A. Tilrådingssak

Sak nr. 1

       NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning med kr 250.000 etter at han ble holdt i fengslig forvaring i utlandet fra april 1992 til september 1993. Søkeren ble utlevert fra det land han satt i forvaring i til det land som hadde krevet utlevering, og der det under domstolsbehandlingen ble slått fast at det ikke forelå bevis for noe straffbart forhold. Søkeren har som følge av fengslingen blitt påført økonomisk tap og fysisk og psykisk skade etter fengslingen.

       Utenriksdepartementet uttaler at søkeren har fått den assistanse fra norske myndigheter som han med rimelighet kunne forlange. Departementet fant imidlertid at søkeren, hensett til den belastning han hadde vært utsatt for, og fordi det i praksis antas umulig for ham å anlegge erstatningssak i det land han ble utlevert til, bør gis en billighetserstatning. Justisdepartementet uttaler at norske myndigheter ikke kan bebreides for at søker ble fengslet. Det vises også til at søker tidligere er blitt tilstått fri rettshjelp med kr 212.924. Departementet fant likevel at søker ut fra rimelighetshensyn burde gis en billighetserstatning og anbefalte at søkeren ble innvilget kr 100.000.

       Billighetserstatningsutvalget uttaler bl.a. at søkeren har fått bistand også økonomisk som går ut over hva man ellers gir norske borgere som i utlandet kommer under straffeforfølging. Utvalget finner det likevel rimelig om det bevilges en billighetserstatning slik de to departementene har foreslått i og med at saken er særegen og NN har kommet meget uheldig ut av forholdet. Utvalget finner det imidlertid rimelig at Stortinget selv tar avgjørelsen, og tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 100.000. Justisdepartementet fremmer dette forslaget.

       Komiteen anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 100.000.

B. Ankesak

Sak nr. 2

       NN, født 1930, har søkt om billighetserstatning med kr 1.700.000 for psykiske skader han ble påført i forbindelse med at han ble tatt til fange og innesperret i tre uker i Libanon. Han har også søkt erstattet tap som følge av at han ikke ble tilstått pensjon fra FN-organet han var ansatt i. Utenriksdepartementet uttalte at søker ikke hadde vært utsatt for feilbehandling fra norske myndigheters side. Under henvisning til søkers psykiske skader anbefalte departementet likevel at det ble innvilget billighetserstatning. Justisdepartementet uttalte bl.a. at nordmenn som av ulike årsaker oppholder seg i krigssoner, ikke generelt kan sies å kvalifisere til billighetserstatning. Søkers opplevelse er likevel så spesiell og hans skader såpass store at departementet anbefalte søknaden innvilget med kr 75.000. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til departementets vurdering, men mente at erstatningen burde settes til kr 100.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Utenriksdepartementet gir en redegjørelse for departementets håndtering av saken, men uttaler seg ikke om hvorvidt anken bør tas til følge eller ikke. Justisdepartementet mener anken ikke inneholder momenter som gir grunn til å endre utvalgets tilråding.

       Komiteen viser til at søker ikke har fått noen erstatning fra sin oppdragsgiver. Komiteen har etter en skjønnsmessig helhetsvurdering av de helt spesielle omstendighetene i denne saken funnet at billighetserstatningsbeløpet bør heves i forhold til utvalgets vedtak, og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 200.000.