1. Sammendrag

   Regjeringen legger i meldingen frem årsmelding for Statens Fiskarbank for 1993 og 1994

       Det fremgår av meldingen at aktiviteten med hensyn til nyinvesteringer i fiskeflåten har vært på et historisk lavmål de siste årene. I 1993 ble det innvilget kontraheringstilskudd til 41 nybygg, hvorav 38 kystfiskefartøy. Sett i forhold til en helårsdrevet fiskeflåte på ca 2500 fartøy representerer dagens nykontrahering en svært lav fornyelsestakt.

       Av Fiskarbankens utlånsrammer på 265 mill. kroner ble 233 mill. kroner benyttet. Av dette gikk 85 mill. kroner til nybygg, 89 mill. kroner til diverse ombygginger og det resterende til kjøp av fartøy, redskaper, mindre serviceforetak og refinansiering.

       Det påpekes i meldingen at inngangen av renter og ordinære avdrag har utviklet seg tilfredsstillende i 1993. Denne positive utviklingen fortsatte i 1994.

       Utlånsrenten på ordinære 1. og 2. prioritetslån i Statens Fiskarbank ble redusert til 10,5 % f.o.m. 1. juli 1993, og er satt videre ned til 9,5 % fra 1. januar 1994. Fallet i det generelle rentenivået har ført til at Fiskarbanken i mange tilfeller ikke er konkurransedyktig m.h.t. rentebetingelser. Dette har ført til at en rekke låntakere har overført sine lån til andre banker, samtidig som søknadsinteressen for nye lån i Fiskarbanken er lav. Det påpekes i meldingen at en ytterligere rentenedsettelse for å tilpasse utlånsrenten til det generelle markedsnivået, vil være nødvendig dersom myndighetenes intensjoner skal kunne oppfylles.

       I løpet av 1993 ble det innløst lån med totalt vel 285 mill. kroner. Det er i hovedsak større fartøy som har innfridd sine lån. Bankens totale utlån var pr. 31. desember 1993 knapt 2,2, mrd. kroner, en nedgang på ca 400 mill. kroner fra forrige årsskifte. Pr. 31. desember 1994 var bankens utlån på vel 1,7 mrd. kroner.

       Bankens realiserte tap på kapital gikk ned fra 41 mill. kroner i 1992 til 38,6 mill. kroner i 1993. Også i 1993 kunne hovedtyngden av tapene henføres til Finnmark og Troms, hvor det totalt ble avskrevet 29,2 mill. kroner. Bankens regnskap ble gjort opp med et årsunderskudd på 19,6 mill. kroner i 1993 og med et underskudd på 15,2 mill. kroner i 1994.

2. Komiteens merknader

    Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, og fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, vil peke på at Statens Fiskarbank har en viktig rolle ved finansiering av fornying og vedlikehold av fiskeflåten og ved omsetning av eldre fartøy. Både gjennom finansieringsordningene og administrering av støtteordninger og strukturtiltak, er banken et viktig redskap for myndighetene til bl.a. å medvirke til en balansert regional utvikling av flåten og å prioritere en ønsket struktur.

       Flertallet ser departementets retningslinjer for bankens virksomhet som et viktig virkemiddel for å nå de nevnte målsetninger.

       Flertallet har merket seg at det i meldingsårene har vært en bedring i fiskeflåtens evne til å betjene lånene på grunn av bl.a. bedre tilgjengelige kvoter, spesielt i torskesektoren og at dette har ført til reduserte tap for banken. Flertallet har også merket seg at det sterke fallet i rentene i det private kredittmarkedet i 1993-94 førte til at en rekke av bankens kunder flyttet sine lån over til private kredittinstitusjoner, da rentene i Fiskarbanken ikke ble satt ned i samme takt.

       Flertallet vil peke på at gjennomsnittsalderen for fiskeflåten er svært høg og at det er et påtrengende behov for økt fornyingstakt. Utlånsrammen til banken og finansieringsordningene er ikke tilstrekkelig til å møte denne situasjonen. Flertallet viser i denne sammenheng til det de enkelte partier har uttalt ved behandlingen av Statsbudsjettet og til merknader og forslag i innstillingen til Revidert stats- og nasjonalbudsjett for 1995.

       Flertallet vil understreke at dersom Fiskarbanken fortsatt skal ha en sentral rolle ved fornying av fiskeflåten og for gjennomføringen av fiskeripolitikken, må banken tilføres virkemidler som gjør den bedre i stand til å medvirke til en nødvendig fornying av fiskeflåten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil be om at det blir vurdert om utlånsrentene til banken kan gjøres mere fleksibel i takt med svingningene i markedet, og på et konkurransedyktig nivå slik at banken fortsatt kan ha en sentral rolle ved fornying av flåten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, viser for øvrig til sine tidligere forslag bl.a i B.innst.S.nr.8 (1994-1995) om at Fiskarbanken må integreres i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, vil vise til Fremskrittspartiets merknader i B.innst.S.nr.8 (1994-1995). Dette medlem ønsker en avvikling av Statens Fiskarbank og ser det som naturlig at aktører i fiskerinæringen søker finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med ordinær næringsvirksomhet.

3. Komiteens tilråding

    Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       St.meld. nr. 38 (1994-1995) - om virksomheten til Statens Fiskarbank for regnskapsårene 1993 og 1994 - vedlegges protokollen.