1.1 Innledning

       Regjeringen legger i proposisjonen fram jordbruksoppgjøret for 1995 med forslag om endrede priser og endringer i bevilgningene over statsbudsjettet for 1995.

       Ved forhandlingene om ny jordbruksavtale ble det tatt utgangspunkt i retningslinjene for landbrukspolitikken som Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) (Salderingsproposisjonen) og Stortingets behandling av disse.

1.2 Gjennomføring av oppgjøret

       Jordbruksorganisasjonene la fram sitt krav 25. april 1995. Det ble foreslått prisreduksjoner på svinekjøtt, fjørfekjøtt, egg og korn/kraftfôr, til sammen 195 mill. kroner. De foreslåtte endringene over statsbudsjettet summerte seg til null. Kravet omfattet også tilpasning til GATT/WTO-avtalen.

       Kravet innebar en inntektsutvikling for jordbruket fra 1993 til 1995 på 5,5 % over toårsperioden, men likevel en inntektsnedgang på 3,5 % fra 1994 til 1995.

       Staten la fram sitt tilbud 3. mai 1995. Det tok utgangspunkt i å sikre et aktivt og miljøvennlig landbruk i hele landet. Overføringene over statsbudsjettet ble foreslått redusert med 500 mill. kroner, og avtaleprisene ble foreslått redusert med 1 mrd. kroner. De foreslåtte reduksjonene i priser og overføringer ville gitt en nedgang i inntekten i jordbruket på om lag 1 % fra 1993 til 1995.

       Etter forhandlinger kom partene fram til avtale 12. mai 1995. Avtalen innebærer en varig reduksjon i rammen på 900 mill. kroner. Bevilgningene over statsbudsjettet reduseres med 380 mill. kroner, og avtaleprisene reduseres med 520 mill. kroner. I tillegg vil et engangsbeløp på 50 mill. kroner disponeres over avtalen i 1995. Samlet betyr dette en nettoreduksjon på 850 mill. kroner for jordbruket i avtaleperioden.

       Med bakgrunn i bl.a. omleggingen av importvernet gjøres det endringer i pris- og markedsreguleringssystemene fra 1. juli 1995. Det innføres generelt et system med målpriser, unntatt for korn. For korn videreføres et system med garanterte grunnpriser til produsent. Markedsreguleringen skal reduseres og fortrinnsvis håndtere temporære overskudd og tilpasning i regionale og sesongmessige svingninger mellom produksjon og forbruk.

       Avtalen innebærer at distriktsprofilen på tilskuddsordningene opprettholdes på et høyt nivå. De arbeidsintensive distriktsproduksjonene prioriteres. Satsingen på miljøtiltak videreføres, og partene er enige om å øke arealtillegget for økologisk jordbruk. Avtalen innebærer forenkling og effektivisering av virkemiddelbruken, bl.a. ved at de årsverksbaserte tilskuddene blir gjort om til dyretallsbaserte tilskudd. Arealtillegget forenkles og gjøres mer grovmasket.

       I henhold til Hovedavtalen meddelte Norges Bondelag at resultatet av årets forhandlinger vil bli anbefalt vedtatt, og svar ville bli gitt senest 24. mai 1995. Norsk Bonde- og Småbrukarlag meddelte at resultatet med forhandlingsutvalgets anbefaling ville bli sendt ut til uravstemning, og svar gitt senest 29. mai 1995.

1.3 Utviklingen i jordbruket

       Norsk jordbruk har lenge hatt overproduksjon av de viktigste husdyrproduktene. Dette har gjort det vanskelig å oppnå de priser som har vært fastsatt i jordbruksavtalen, og det er nødvendig med en bedre balanse mellom produksjon og forbruk for at jordbruket skal kunne oppnå den ønskede inntektsutviklingen. I enkelte produksjoner er det en overkapasitet som hindrer produsentene i en fleksibel og økonomisk drift.

       Meierileveransen av melk har gått ned de siste årene, men produksjonen ligger fortsatt over behovet i markedet. Samtidig har mange melkeprodusenter i dag kvoter som ligger klart under produksjonskapasiteten og forutsetningene som er lagt til grunn i driftsplanene.

       Den pris- og kostnadsreduserende linje som er ført i de siste jordbruksoppgjørene har ført til økt forbruk av kjøtt. Kjøttforbruket i Norge er likevel fortsatt lavere enn i andre land. De siste årene har det vært tilnærmet markedsbalanse for kjøtt med et visst underskudd av svinekjøtt.

       Til tross for kontraktordning på egg med bl.a. forlenget opphold mellom innsett og førtidsslakting av høner, er det et betydelig markedsoverskudd på egg. Overproduksjonen gjør at avtaleprisen ikke kan bli tatt ut i markedet.

       Konsesjonsgrensene innen svine- og fjørfeholdet og kontraktordningen på egg har ført til at kapasiteten i driftsbygningene for svine- og fjørfehold ikke er fullt utnyttet. Fra 1. januar 1995 gjelder nye grenser for konsesjonsfri drift. Med mindre prisene og lønnsomheten settes betydelig ned, synes det klart at det i løpet av kort tid vil kunne bli betydelig overproduksjon av svinekjøtt, egg og fjørfekjøtt.

       I beredskapssammenheng legges det vekt på å opprettholde produksjonspotensialet på arealressursene. Det registrerte jordbruksareal har økt de siste årene, og er nå det høyeste etter krigen. Samlet jordbruksareal er nå trolig større enn dagens markedsmuligheter isolert tilsier.

       Miljøtiltakene for å redusere erosjon, forurensninger av vann og luft og skadelige plantevernmidler har vist resultater. Beregnede reduksjoner av forurensningstilførslene til Skagerrakkysten er på 18 % for nitrogen og 26 % for fosfor i perioden 1985 til 1994. Spesielt har tiltaket endret jordarbeiding gitt større nitrogenreduksjon enn forventet. I planteproduksjonen er bruken av kjemiske plantevernmidler redusert. På landsbasis er salget av ugrasmidler bortimot halvert i perioden 1985 til 1993.

       Landbruket har betydning for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Utviklingen av ny teknologi og økt produktivitet fører til redusert arbeidskraftbehov i jordbruket, selv om produksjonen øker. Både antall bruk i drift som selvstendige driftsenheter og årsverk på hvert bruk har gått ned i perioden fra 1959 til i dag. Distriktenes andel av landbruksproduksjonen, målt i årsverk, har i hovedtrekk vært opprettholdt de siste 20 årene. De siste 10 årene har antall bruk blitt redusert med 2,2 % pr. år på landsbasis. På Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge har jordbruket best opprettholdt sin andel av sysselsettingen.

       Kostnadene i primærjordbruket har gått ned de seinere årene. Dette skyldes dels avtakende nominelt rentenivå, men også reduserte kraftfôrpriser fastsatt gjennom jordbruksforhandlingene. Produktiviteten i jordbruket har økt. Som eksempel gikk totalkostnadene for jordbruket ned med 6,1 % fra 1993 til 1994.

1.4 Nytt importvern for landbruksvarer

       WTO-avtalen innebærer forpliktelser til å legge om grensevernet på jordbruksområdet til et tollbasert vern. Under behandlingen av salderingsproposisjonen (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 ) høsten 1994 ga Stortinget tilslutning til forslaget om at importvernet for jordbruksvarer skal praktiseres slik at det innføres en gradvis og reell konkurranse for alle varegrupper i norsk jordbruk, i næringsmiddelindustrien og i omsetningssystemet. Videre skal det legges til rette for en betydelig bedre markedsadgang for jordbruksvarer fra utviklingslandene.

       Et nytt system for importvern er ikke gjenstand for forhandlinger iht. jordbruksavtalen og Hovedavtalen, men utformingen av importsystemet har stor betydning for jordbruket. Spesielt må utformingen av pris- og markedssystemene i jordbruket skje innenfor de rammer importvernet setter.

       Regjeringen legger til grunn at de generelle prinsippene i WTO-avtalen og i tollforvaltningen, herunder likebehandling og forutsigbarhet, skal tillegges vekt i praktiseringen av det tollbaserte tollregime. Parallelt med proposisjonen om jordbruksoppgjøret ble det lagt fram en egen stortingsproposisjon om endring i tollavgifter for landbruksvarer (St.prp. nr. 59 (1994-1995)).

       Ut fra en samlet vurdering av de landbrukspolitiske mål og retningslinjer og ut fra hensynet til de bilaterale forhandlinger med EU, tar Regjeringen sikte på å gjennomføre følgende opplegg for utforming av det tollbaserte vernet fra 1. juli 1995:

-

Tollsatsene praktiseres slik det går fram i de norske bindingslistene i WTO/GATT, men en gjennomfører de pålagte reduksjonene umiddelbart i stedet for over 6 år. Dette kombineres med et system med administrative tollnedsettelser dersom innenlandske markedspriser øker utover fastsatte nivåer, f.eks. prisene som fastsettes i jordbruksavtalen. Tolltariffen oppsplittes for å tilpasse den bedre. GSP-systemet (Generalized System of Preferences) utformes med særlig vekt på bedre markedsadgang for utviklingslandene.

-	Det legges opp til tilpasninger i det tollbaserte importvernet sett i forhold til de priser som fastsettes i jordbruksavtalen på slik måte at norsk jordbruk på lengre sikt gis gradvis og reell konkurranse.

       Det skal med det første føres kompensasjonsforhandlinger, forhandlinger om RÅK-ordningen og forhandlinger om en gjensidig økning i handelen basert på artikkel 19 i EØS-avtalen (utviklingsklausulen) med EU. Regjeringen legger til grunn at importsystemet som skal praktiseres fra 1. juli 1995 utformes under hensyn til norske interesser i disse forhandlingene.

       Det vil bli etablert et importråd som skal overvåke utviklingen i beskyttelsesbehovet og gi råd til Regjeringen mht. tollreduksjoner som er nødvendige for å sikre en rimelig importkonkurranse.

1.5 Jordbruksoppgjøret 1995

       Regjeringen skisserer de overordnede retningslinjene for landbrukspolitikken framover slik:

-	Sikre en omfattende og kostnadseffektiv jordbruksproduksjon i Norge som kan gi grunnlag for sysselsetting i primærproduksjon og foredlingsindustri,

-	sikre en landbruksproduksjon tilpasset naturens tåleevne, der hensynet til kulturlandskapet, biologisk mangfold og lokale miljø- og produksjonsforutsetninger tillegges vekt,

-	bidra til mer konkurransedyktige råvarepriser og lavere matvarepriser, ned mot nivået i våre naboland. Dette vil bety mest for forbrukergrupper med svak økonomi,

-	bidra til å opprettholde bosettingsgrunnlaget ved å utvikle et sterkt landbruk så vel som alternative arbeidsplasser i distriktene.

       Ut fra forholdene i Norge, de politiske målsettinger om bosetting og aktiv jordbruksdrift over hele landet og miljøhensyn er et høyt støttenivå til landbruket nødvendig. Regjeringen mener en likevel må søke etter bedre og billigere virkemidler i politikken, slik at støttenivået kan reduseres. I årets avtale legges det opp til en tilpasning av virkemidlene generelt slik at de bidrar til effektivisering i jordbruket og dermed til kostnadsreduksjoner. Hovedvekten blir lagt på reduksjon i avtaleprisene. Kraftfôrprisene reduseres og satsene i strukturtilleggene utjevnes noe. Distriktsprofilen forutsettes opprettholdt.

       Ved gjennomføring av det nye importsystemet er det nødvendig å endre jordbruksavtalens pris- og markedssystemer. Regjeringen har lagt til grunn at pris- og markedssystemene gradvis skal gi økt reell konkurranse i hele kjeden fra primærprodusent til forbruker.

       Regjeringen legger stor vekt på å foreta en gradvis tilpasning av prisnivået i Norge til situasjonen i andre land. En gradvis reduksjon i jordbruksavtaleprisene er nødvendig for å sikre jordbrukets og næringsmiddelindustriens interesser både på kort og lang sikt. Regjeringen mener at det i dagens situasjon har høyest prioritet å redusere prisene i markedet sett i forhold til reduksjoner i bevilgningene over statsbudsjettet.

       Inntektsutviklingen i jordbruket fra 1993 til 1994 ble svært positiv, med en økning i vederlag til arbeid og egenkapital på 11.900 kroner pr. årsverk eller 9,4 %. Inntekten i 1994 var 138.300 kroner pr. årsverk.

       Det økonomiske utslaget som følger av jordbruksoppgjøret isolert, reduserer jordbrukets inntekter med 465 mill. kroner i 1995. Det tilsvarer 5.300 kroner pr. årsverk. Tar en hensyn til inntektsnedgangen før oppgjør, blir det en inntektsnedgang fra 1994 til 1995 på 9.100 kroner pr. årsverk til 129.400 kroner eller om lag 6,5 %. Fra 1993 til 1995 blir det en beregnet inntektsøkning på 2.800 kroner pr. årsverk eller en inntektsvekst på 2-2 - % i toårsperioden 1993 til 1995.

       Det er vanskelig å beregne den samlede virkning på forbrukerprisene, men det er stort potensial for kostnadsreduksjoner i næringsmiddelindustri og omsetning. Det forutsettes derfor at forbrukerprisene reduseres minst like mye som engrosprisene. Prisreduksjonene ved årets jordbruksoppgjør er isolert sett forventet å gi en reduksjon i konsumprisindeksen på minst 0,2 prosentpoeng.

       Gjennom avtalen etableres system med målpriser for melk og melkeprodukter, kjøtt, frukt, grønnsaker og poteter. Målprisene er de priser jordbruket reelt skal kunne oppnå som gjennomsnitt for året ut fra balanserte markedsforhold og det fastsatte importvernet. Målprisene vil imidlertid være mindre forpliktende enn for enkelte produkter i dag, og målprissystemet blir et hovedvirkemiddel for å regulere jordbruksvaremarkedene. Dersom målprisen overstiger den øvre prisgrensen (generelt 10 % over målprisen, 12 % for grøntsektoren), vil det bli tollnedsettelse med sikte på å begrense markedsprisen.

       Jordbruket har i dag det økonomiske ansvaret for overproduksjonen. Regjeringen mener dette er nødvendig for å gi produsentene stimulans til kontroll med produksjonsvolumene gjennom de prisfall/avgifter som påløper ved tilbudsoverskudd. Partene er enige om at virkemiddelsystemet i landbrukspolitikken bør utformes slik at en unngår permanente overproduksjonsproblemer. Som hovedprinsipp må prissignalene brukes sterkere for å hindre at reguleringsbehov oppstår. Markedsreguleringen begrenses slik at den fortrinnsvis er et virkemiddel i de viktigste produksjonssektorene for å håndtere temporære overskudd og tilpasning i regionale og sesongmessige svingninger mellom produksjon og forbruk. De markedsregulerte kvanta bør normalt omsettes til lavere priser enn ordinært omsatte kvanta.

       I avtalen legges det opp til å sikre konkurransemessig likhet mellom landbrukssamvirket og andre markedsaktører. Ved fellesfinansiert billigsalg innenlands, bør andre aktører i markedet gis anledning til å delta på like vilkår med samvirkeorganisasjonene. Når det gjelder andre reguleringsaktiviteter skal gjeldende praksis utredes nærmere for å klarlegge eventuelle konkurransevridende effekter vurdert opp mot regulators plikter (mottaks- og forsyningstidspunkt). Partene vil arbeide videre med utforming av nye bestemmelser med sikte på iverksetting fra 1. januar 1996.

       På eggsektoren er det enighet om at ordningen med kontraktproduksjon med finansiering over statsbudsjettet og fra Omsetningsrådets midler, blir avviklet. Når det gjelder fjørfekjøtt er det enighet om at markedsreguleringen trappes ned og forbeholdes kylling. For storfe, sau og gris er partene enige om at prisene og markedsforholdene bør virke sterkere inn ved utforming av markedsreguleringstiltakene. På grøntsektoren legges det opp til at markedsreguleringen skal trappes ned og begrenses til å omfattes epler, pærer, poteter og jordbær. Det tidligere kvantumstaket for epler og pærer gjelder ikke med den nye WTO-avtalen.

1.6 Ny markedsordning for korn

       Stortinget har sluttet seg til hovedtrekkene i nytt pris- og avregningssystem for korn slik det er beskrevet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (1994-1995) Om omdanning av Statkorns forretningsvirksomhet til statseid aksjeselskap og eiermessig samordning med Stormøllen AS. Det var forutsatt at detaljene i markedsordningen skulle legges fram for Stortinget i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 1995.

       Det vil bli gitt et prisnedskrivningstilskudd til alt korn og oljefrø som omsettes gjennom ordningen. Dette innebærer en direkte regulering av prisforholdet mellom korn og kraftfôr. Prisnedskrivningstilskuddet foreslås satt til netto 45 øre pr. kg korn i gjennomsnitt for kommende avtaleår. Det er nødvendig med en differensiering av nedskrivningstilskuddet for oljefrø i forhold til korn. Denne differensieringen vil bli avklart med jordbruksorganisasjonene og formalisert senest i fase 2 av jordbruksforhandlingene.

       Regjeringen foreslår dagens godtgjørelse for produsentlagring av korn erstattet med et system basert på en fast priskurve i markedet. Denne fastlegges for hele avtaleåret straks etter at jordbruksoppgjøret er avsluttet og skal reflektere de reelle lagringskostnader gjennom sesongen. Priskurven fastlegges med ukentlige terminer med tillegg i produsentprisene for perioden fra 1. oktober til 31. mars påfølgende år. Priskurvene for kornslagene som omfattes av markedsordningen fastsettes av Statens Kornforretning.

       For å sikre avsetningen av norsk korn og minimalisere transport av korn fra Østlandet til Vestlandet, forutsettes det at de administrativt nedsatte tollsatser innebærer en viss prispreferanse for norskprodusert korn i forhold til tilsvarende importert vare.

       For å unngå prisøkning på mel som følge av omleggingen til et tollbasert importvern, er det forutsatt gitt et matkorntilskudd. Matkorntilskuddet vil bli gitt til foredlingsmøllene. Systemet søkes gjort enklest mulig innenfor rammen av det nye tollvernet, og forvaltes av Statens Kornforretning.

       Norskproduserte råvarer som kan nyttes til kraftfôr i husdyrproduksjonen, vil bli ilagt prisutjevningsbeløp som tidligere. Ordningen med prisutjevningsbeløp for organiske avfallsprodukter og miljøtilskudd til disse produktene avvikles.

       Kostnadene til administrasjon av markedsordningen vil bli finansiert over bevilgningen til markedsordningen for korn. Finansieringen ligger utenfor jordbruksavtalens ramme.

       Den del av kostnadene ved å oppfylle Stortingets krav til beredskapsbeholdninger av korn, mel og kraftfôr som ikke kan relateres til matmelordningen for Nord-Norge, foreslås bevilget over markedsordningen for korn. Finansieringen av beredskapslagringen ligger utenfor jordbruksavtalens ramme.

       Ordningen med markedsregulering av korn og oljefrø blir videreført. Ved forventet overproduksjon utover beredskapslagringen, beregnes et foreløpig pristrekk på basis av prognoser og beregnet kostnad for overlagring av overskuddskvantum. Trekket foretas fra første avregning. Endelig pristrekk blir foretatt ved sesongens slutt når produksjon og forbruk er kjent. Gjennomførte pristrekk som ikke blir benyttet til reguleringsformål, kan tilbakebetales til produsentene eller avsettes til dekning av markedsreguleringskostnader seinere år.

       Beredskapskravet til lager av korn, mel og kraftfôr er lagre ved årsskiftet tilsvarende 12 måneders normalforbruk av matkorn/mel og 9-12 måneders normalforbruk av fôrkorn/kraftfôr. Regjeringen foreslår at det ved etablering av den nye markedsordningen for korn foretas en omlegging av beredskapskravet. Beredskapskravet for kornlagre foreslås flyttet fra 31. desember til 1. juli hvert år og kravene til lager justert. Dette vil gi et mer realistisk mål for beredskapssituasjonen. Den reelle beredskapsevnen vurderes å være tilnærmet den samme. Det foreslås krav om lager pr. 1. juli tilsvarende 6 måneders normalforbruk av matkorn/mel og 3 måneders normalforbruk av fôrkorn/kraftfôr.

       Lager- og tørkefondet ble opprettet ved stortingsvedtak i 1949. Midlene er øremerket til lån og tilskudd til bygging og modernisering av kornlager og tørkeanlegg. Da silo- og tørkekapasiteten er god nok, legges det til grunn at det i tiden fremover ikke bevilges nye utlån eller tilskudd til bygging eller modernisering av silo- og tørkekapasitet. Statens Kornforretnings utlånsportefølje av lån til kornmottaksanlegg overføres til Lager- og tørkefondet. Av fondets betalingsmidler disponeres 30 mill. kroner til engangsutbetaling av areal- og kulturlandskapstillegg i 1995.

1.7 Utforming av landbrukspolitikken - virkningen av jordbruksoppgjøret 1995

       Ved jordbruksoppgjøret de seinere årene er det lagt til grunn at et lavere kostnadsnivå er en forutsetning for å utvikle et mer robust landbruk. Bare kraftfôrkostnadene reguleres direkte gjennom jordbruksoppgjøret. Andre reduksjoner på kostnadssiden er et resultat av produsentenes tilpasninger til rammebetingelsene. Både innretningen og nivået på støtten kan påvirke produsentenes tilpasninger. Regjeringen ønsker i større grad å bruk inntektsutviklingen for å påvirke investeringer og produksjonsutvikling. Investeringene i jordbruket er nå betydelig lavere enn kapitalslitet. Sett i sammenheng med den lave kapasitetsutnyttelsen og det høye kostnadsnivået i næringen, er dette nødvendig.

       Korn- og kraftfôrsektoren har stått sentralt i arbeidet med å få redusert kostnadsnivå i jordbruket. Kraftfôrforbruket utgjør 1/4 av kostnadene i jordbruket. Reduksjonen i kraftfôrkostnadene har de siste årene vært relativt større enn reduksjonen i de totale kostnadene. Reduksjonen i kraftfôrprisene kommer sterkest til uttrykk i svineproduksjonen.

       Sammenliknet med andre land har Norge høye enhetskostnader innen de kraftfôrkrevende produksjonene. Dette kan dels tilskrives en struktur med små enheter og dels en ikke optimal utnyttelse av eksisterende anlegg. Fra 1. januar 1995 er det åpnet for bedre utnyttelse av eksisterende anlegg i svine- og fjørfeholdet.

       I melkeproduksjonen bidrar dårlig kapasitetsutnyttelse hos produsentene, strukturen med små enheter og lokalisering i distriktene til et høyt kostnadsnivå. Kvotebegrensningen i melkeproduksjonen gjør at eksisterende bygninger og kapital for øvrig på melkeproduksjonsbrukene ikke utnyttes maksimalt. En undersøkelse fra NLH og NILF tyder på en uutnyttet kapasitet på 25 %. Med dagens markedssituasjon er det ikke rom for full utnyttelse av kapasiteten. Økning i produksjonen på noen bruk må innebære at andre bruk reduserer eller avvikler produksjonen. Beregninger som forutsetter en omfordeling fra bruk med de høyeste enhetskostnadene til bruk med de laveste enhetskostnadene, tyder på at en slik omfordeling vil redusere kostnadene pr. liter melk med 16 %

       Småskalastrukturen er en viktig årsak til høye kostnader i Norge. Samtidig må strukturpolitikken sees i sammenheng med den vekten de arbeidsintensive produksjonene har i landbrukets bidrag til distriktspolitikken. Ulike undersøkelser viser at det er store variasjoner i enhetskostnadene også på små bruk, og de mest effektive av de små brukene er med hensyn til arbeidsforbruk tilnærmet like effektive som de store brukene.

       Kanalisering av melkeproduksjonen til distriktene er avgjørende for å sikre bosetting og landbruksproduksjon i disse områdene. Dette medfører imidlertid også høyere produksjonskostnader som følge av kortere vekstsesong, dårligere arrondering, større transportkostnader m.v. Skal melkeproduksjon fortsatt spille en sentral rolle for sysselsetting og bosetting må også denne produksjonen skje til akseptable kostnader.

       I omsetnings- og foredlingsleddene har de totale kostnadene økt selv om kostnadsveksten de senere årene er redusert. Det er nødvendig at arbeidet med kostnadsreduksjoner videreføres i omsetnings- og foredlingsleddene for å sikre størst mulig utslag i forbrukerprisene. Kostnadsreduserende tiltak må gjennomføres og kapasiteten utnyttes bedre, både innen den enkelte bedrift og i omsetnings- og foredlingsleddene som helhet. Høsten 1994 ga Stortinget en bevilgning på 900 mill. kroner for å gjennomføre et omfattende omstillingsprogram for næringsmiddelindustrien.

       Myndighetene har ingen direkte virkemidler som retter seg mot omsetnings- og foredlingsleddet. Reduserte priser i markedet og redusert ramme i jordbruksoppgjøret vil imidlertid bidra til kostnadsreduksjoner også her.

       Undersøkelser av lønnsinntekter utenom bruket viser at inntektene fra jordbruksdriften utgjør en stadig mindre del av de samlede inntektene for husholdningene på norske gårdsbruk. Retningslinjer om fortsatt reduserte næringsoverføringer, fordelingshensyn og lavere matvarepriser aktualiserer spørsmålet om avkorting av tilskudd ut fra inntekter utenom bruket. Det er en rekke praktiske og prinsipielle sider knyttet til dette spørsmålet. Regjeringen legger i denne omgang opp til en endring i regelverket for tilskudd til investeringer i tradisjonelt jordbruk, slik at tilskudd forbeholdes brukere som har bruket som levevei, dvs. at de får minst 75 % av inntektene fra bruket.

       Jordbruket skal fortsatt være et fundament for bosettingen i distriktene. Det er derfor behov for å nytte landbrukspolitiske virkemidler for å utvikle et fortsatt sterkt distriktsjordbruk. I områder der landbruket betyr mindre og der grunnlaget for sysselsetting og bosetting er mer allsidig sammensatt, bør jordbruksproduksjonen i større grad baseres på de inntekter som markedet gir.

       Regjeringen mener det er nødvendig å se på strukturprofilen i en del av dagens ordninger. Strukturdifferensieringen i tilskuddene er høyere enn det som er nødvendig ut fra en rasjonell bruk av arbeidskraft og andre ressurser på de minste enhetene. Ut fra dette foretas det endringer ved at en går over fra årsverkstillegg for husdyrproduksjonen til tilskudd pr. dyr.

       Også når det gjelder arealtilskudd til en del planteproduksjoner, er det avgrenset på en uheldig måte og stimulerer til en uønsket tilpasning. Det foreslås derfor endringer.

       Ser en landbrukspolitikken i en bredere bygdepolitisk sammenheng, legges det opp til at næringspolitikken for bygdene skal styrke og utvide næringsgrunnlaget, og gi plass for alle former for næringsvirksomhet. Bygdeutviklingsmidlene er det økonomiske systemet som skal ivareta utviklingen av en småskalapreget næringsvirksomhet innen og i tilknytning til landbruket. Regjeringen mener at BU-midlene i stor grad har hatt den tilsiktede virkning. Det gjelder økning i sysselsetting, sikring av nåværende arbeidsplasser, stimulering til kvinnerettede tiltak, samarbeidsprosjekter og distriktsprofil.

       Bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond (LUF) foreslås økt med 9,5 mill. kroner for 1995. Rammen for innvilgning av tilskudd og investeringslån fra LUF foreslås satt til 730 mill. kroner i 1996.

       Miljøproblemer knyttet til arealbruken finner en først og fremst i kornområdene på Østlandet og i enkelte husdyrområder der tilførselen av husdyrgjødsel er høy i forhold til vekstenes behov. Eksisterende ordninger og virkemidler har god effekt mot erosjons- og avrenningsproblemer i kornområdene. Tiltaket endret jordarbeiding har meget god kostnadseffektivitet. Overgang til alternative produksjoner, f.eks. omlegging til gras og anlegging av havnehager, vil imidlertid være effektive tiltak på de mest erosjonsutsatte arealene og også være gunstig ut fra kulturlandskapshensyn. Det settes av 5 mill. kroner på posten for spesielle tiltak i kulturlandskapet, øremerket til et prøveprosjekt med tilskudd til ekstensiv og miljørettet bruk av arealer i kornområdene. Videre økes satsen for arealtillegg til økologisk landbruk med 10 kroner pr. dekar.

       Rammen på 115 mill. kroner til endret jordarbeiding foreslås videreført. Det legges opp til videreføring av prøveordningen med differensierte satser etter erosjonsrisiko. Siktemålet er at ordningen skal gi grunnlag for tilstrekkelig tilslutning til at det samlede areal kommer opp i 1,35 mill. dekar.

       Ved omlegging av markedsordningen for korn og innføring av terminprissystem der kostnader ved kornlagring gjenspeiles i kornprisene, vil terminpristilleggene utgjøre ca halvparten av gjeldende lagringstilskudd. Dette innebærer reduksjon i gjennomsnittlig produsentpris på korn med ca 4,5 øre pr. kg.

       Produsentprisene på korn (grunnprisene) er foreslått redusert med i gjennomsnitt 8 øre pr. kg. Inkludert effekten av terminprissystemet og bortfall av lagringstilskudd, blir den gjennomsnittlige reduksjon i produsentprisene på korn 12,5 øre pr. kg. Ved at godtgjørelsen for lagring blir om lag halvert, vil korn som blir lagret lenge få et større priskutt enn gjennomsnittet og motsatt for korn som ikke blir lagret.

       Det er foreslått at et beløp tilsvarende en gjennomsnittlig kornpris på 5 øre pr. kg tilbakeføres til kornprodusentene gjennom en økning i areal- og kulturlandskapstillegget. Den effektive varige reduksjonen i kornprisene blir etter dette gjennomsnittlig 7,5 øre pr. kg. Økningen i areal- og kulturlandskapstillegget for korn er beregnet til 18 kroner pr. dekar for alt kornareal, og dette øker tilskuddet med 61,6 mill. kroner. Det er videre foreslått en engangsbevilgning i 1995 for alt korn- og grovfôrareal på 30 mill. kroner eller 3 kroner pr. dekar.

       Ut fra endringene som gjøres i kornpriser, prisnedskrivningsbeløp og toll/prisutjevning, forventes det en reduksjon i kraftfôrprisene på minimum 13 øre pr. kg.

       I melkesektoren er produksjonen fortsatt høyere enn det reelle behovet i markedet. Reduksjon av produksjonsomfanget og reduksjon av kostnadene i produksjonen er derfor sentrale tiltak i den videre tilpasningen. Produksjonsnivået settes til en meierileveranse av kumelk på 1.720 mill. liter for 1996. En kvoteramme på 2 mill. liter settes av for oppstarting og utvidelse av økologisk melkeproduksjon. Det forutsettes at dette skjer innenfor områder med mottaks-/foredlingsanlegg for økologisk melk.

       Et system for omfordeling av melkekvoter mellom produsenter skal vurderes fram mot jordbruksoppgjøret i 1996. Partene er enige om at det er behov for å forenkle virkemiddelsystemet i meierisektoren vesentlig. Det tas sikte på å gjennomføre et nytt Riksoppgjør fra 1. juli 1996. Utjevningssystemet skal legge til rette for meieridrift utenfor NML-systemet på likeverdige og åpent sammenliknbare vilkår.

       Ved jordbruksoppgjøret i 1993 var partene enige om at en partssammensatt arbeidsgruppe skulle gå gjennom virkemiddelsystemet med sikte på å målrette og forenkle systemet vesentlig. Ved jordbruksoppgjøret i 1994 ble arealtilskuddene samordnet. Foran årets jordbruksoppgjør har gruppa gjennomgått de årsverksbaserte tilskuddene (årsverkstillegg for husdyrproduksjon) og refusjon av avløserutgifter.

       Partene er enige om at tilskuddet skal baseres på satser pr. dyr for de forskjellige dyreslagene. Satsene er differensiert mellom dyreslag og etter antall dyr for det enkelte dyreslag. For alle dyreslag er satsen satt lik null over et visst antall dyr. Det samlede tilskuddet er avgrenset til et maksimalt beløp som kan utbetales til et bruk pr. år. Maksimalbeløpet er satt til kr 77.000. Det foretas en rekke endringer som vil fjerne de mest kompliserte beregningene fra regelverket.

       Refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid skal beregnes på grunnlag av satser for de enkelte dyreslag. Ved beregning av refusjon av avløserutgifter ved sykdom m.v. tar en utgangspunkt i beregnet refusjonsbeløp i avløserordningen for ferie og fritid.

       Det er nødvendig å styrke fondet for velferdsordningene med 50 mill. kroner i 1995 for å dekke opp behovet. Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner på varig basis, dvs. 10 mill. kroner i 1995. For å dekke opp behovet for 1995 foreslås videre at fondet tilføres 20 mill. kroner av overført beløp på kap. 1150 post 74 og 20 mill. kroner fra bevilgede/tilbakebetalte midler til reguleringsanlegg.

       Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hva som vil være nivået på pensjonsgivende inntekt i jord- og skogbruket. Det materialet som foreligger viser til dels svært store sprik, og en mer nøyaktig tallfesting av nivået er nødvendig. Regjeringen foreslår at bevilgningen til dekning av medlemsavgift til folketrygden opprettholdes.

       Tilskudd til sykepengeordningen over jordbruksavtalen dekker tilleggspremien for økning av sykepenger fra 65 % til 100 % av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 14 dager. Med utgangspunkt i registrerte tall for utbetalte sykepenger hittil i 1995, regner en med en nedgang i utbetalingene på om lag 10 % for hele året. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 8 mill. kroner.

       Post- og underpostinndelingen under kap. 1150 til gjennomføring av jordbruksavtalen m.v. i statsbudsjettet er i dag lite hensiktsmessig. Det foreslås at det foretas en omgruppering av postene, og at den nye postinndelingen benyttes fra og med budsjettåret 1996. Postinndelingen er foretatt med sikte på å oppnå en ryddigere poststruktur, opprettholde fleksibiliteten i budsjettering og budsjettoppfølging og øke formålsorienteringen.

       Partene er enige om å endre jordbruksavtaleteksten slik at den samsvarer med den nye strukturen på budsjettet under kap. 1150 og at den utarbeides som sluttresultat av fase 2 forhandlingene.

       Videre er avtalepartene enige om hvilke saker som skal tas opp i fase 2 forhandlingene.

1.8 Omorganisering av Statkorn m.v.

       Med utgangspunkt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (1994-1995) har Stortinget sluttet seg til forslaget om å omgjøre forretningsdelen i forvaltningsbedriftens Statkorn til statseid aksjeselskap og å samordne Stormøllen AS i det nye konsernet. Morselskapet i konserndannelsen blir hetende Statkorn Holding AS. Omdanningen av forretningsvirksomheten i forvaltningsbedriften vil danne basis for datterselskapet Statkorn AS. Etter at Statkorn Holding AS er etablert og forretningsdelen utskilt, har forvaltningsbedriften tatt tilbake sitt opprinnelige navn, Statens Kornforretning. All statlig kapital i forvaltningsbedriften vil som følge av utskillingen av forretningsdelen bli slettet i det kommende statsregnskapet.

       Statens Kornforretning skal gjennom den nye markedsordningen for korn kjøpe, prisgradere, avregne og videreselge alt norskavlet korn. Regjeringen legger derfor til grunn at Statens Kornforretning fortsatt skal ha tilhørighet under forretningsområdet på statsbudsjettet.

       Etter at forretningsvirksomheten i forvaltningsbedriften er utskilt, legger Regjeringen til grunn å gå tilbake til budsjettopplegget før iverksettelse av den nye markedsordningen for korn av 1992. Overslagsbevilgningen på markedsordningen for korn (kap. 1150 post 73) vil således saldere kap. 2472 post 24 slik at det årlig bindende budsjettvedtak på kap. 2472 post 24 forblir lik null. Overslagsbevilgningen på markedsordningen for korn og kap. 2472 post 24 vil dermed igjen bli innbyrdes avhengige av hverandre. Overslagsbevilgningen for markedsordningen for korn vil føres opp med et positivt beløp på kap. 2472 post 24 tilsvarende differansen mellom budsjettert driftskostnad og driftsinntekt. Posten vil merkes tilskudd norsk korn.

       Fra budsjettåret 1996 legges det videre opp til å overføre alle forvaltningskostnader for utøvelse av handelsforvaltning til kap. 2472 post 70. Dette er fordi en ønsker å samle bevilgningene til utøvelse av oppgaver innen handelsforvaltning til én tilskuddspost.

       Ved omorganisering er bemanningen i Statens Kornforretning blitt redusert. En del personer overføres Statkorn Holding AS og Statkorn AS; andre blir fristilt. Gjennom forhandlinger mellom ledelsen i Statens Kornforretning og de ansattes organisasjoner er det gjort avtaler med de fristilte om ulike typer opplegg som har gjort nedbemanningen mulig.

1.9 Endringer på statsbudsjettet for 1995

       I jordbruksavtalen er det foreslått endringer som innebærer en varig reduksjon i overføringene over kap. 1150 og kap. 4150 på 380 mill. kroner. For enkelte av de ordningene som endres ved årets jordbruksoppgjør, vil det først bli budsjettvirkning i 1996. Dette skyldes at produksjonstilleggene med søknadsfrist i august 1995 blir utbetalt i februar 1996. Det er ikke regnet noe utslag i 1995 av endringene i produksjonstillegget for husdyr og areal- og kulturlandskapstillegget. Reduksjonen i lagringstilskuddet og den tilsvarende økningen i prisnedskrivningstilskuddet for norsk korn får i hovedsak først virkning i 1996. På den annen side vil reduksjon i kornpris få mer enn 50 % virkning i 1995, fordi anslagsvis 65 % av avlingen leveres i dette kalenderåret.

       Når det tas hensyn til effekten av disse vridningene i budsjetteffekten mellom 1995 og 1996, er det beregnet at budsjettvirkningen i 1995 innebærer en reduksjon i nettobevilgningen på kap. 1150 og kap. 4150 med 149,1 mill. kroner.