Til Stortinget.

       Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at Europaparlamentets og Rådets direktiv 94/22/EF om betingelser for tildeling og bruk av tillatelser til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner (konsesjonsdirektivet) ble vedtatt av Rådet i EU 30. mai 1994. Det trådte i kraft i EU 30. juni 1994 og skal være gjennomført i medlemslandenes nasjonale lovgivning 1. juli 1995. Konsesjonsdirektivet var ikke vedtatt da Norges forhandlinger med EU om medlemskap pågikk.

       Departementet viser videre til at EØS-komiteen 5. april 1995 besluttet å innlemme konsesjonsdirektivet i EØS-avtalens Vedlegg IV Energi. Beslutningen trer i kraft 1. juli 1995, forutsatt at alle EFTA-parter har meddelt at interne godkjenningsprosedyrer er fullført, og som for Norge innebærer at det må innhentes samtykke fra Stortinget, jf. Grunnlovens § 26 annet ledd.

       Utenriksdepartementet fremholder i proposisjonen følgende om direktivet:

-

Direktivet inneholder regler for fremgangsmåten ved tildeling av utvinningstillatelser for petroleum. Det gis regler om at tildelingskriteriene skal baseres på søkernes tekniske og finansielle kapasitet, søkers forslag til fremgangsmåte ved undersøkelser og utvinning, tidligere erfaringer med søker og andre objektive og ikke diskriminerende kriterier.

-	Direktivet fastslår medlemslandenes overhøyhet og suverene rettigheter over petroleumsressursene.

-	Direktivet fastslår at medlemslandene selv bestemmer hvilke områder som skal gjøres tilgjengelig for leting etter og produksjon av petroleum.

-	Medlemslandene fastsetter vilkårene for petroleumsvirksomheten i samsvar med direktivet.

-	Direktivet inneholder regler om ulike former for statlig deltakelse i virksomheten.

       Departementet viser til at det norske konsesjonssystemet, som er nedfelt i petroleumsloven med tilhørende forskrifter og annet rammeverk, herunder utlysningsteksten, utvinningstillatelsen og samarbeidsavtalene, i hovedsak er i samsvar med de krav direktivet oppstiller. Direktivet vil kunne gjennomføres i norsk rett uten at dette vil kreve vesentlige endringer i lov og forskrift. Norsk petroleumspolitikk kan i hovedtrekk videreføres når konsesjonsdirektivet blir en del av EØS-avtalen. Norge vil selv ha rett til å bestemme størrelsen på statens direkte økonomiske engasjements (SDØE) andel i den enkelte utvinningstillatelse. Dette betyr at nivået på den samlede statlige deltakelse fortsatt vil bli fastsatt av norske myndigheter. Direktivet vil likevel medføre behov for enkelte endringer i dagens praksis; bl.a. vil Statoil måtte konkurrere om andeler i utvinningstillatelser, og SDØE pålegges visse stemmebegrensninger. Statoil vil fortsatt kunne være forretningsfører for SDØEs andel, men forretningsførerrollen vil være betinget av at det etableres et klart skille mellom Statoil som økonomisk deltaker i petroleumsvirksomheten og som forretningsfører.

       Departementet viser videre til at konsesjonsdirektivets bestemmelser vil kunne bli gjennomført i norsk rett ved enkelte endringer i petroleumsloven av 22. mars 1985 nr. 11. Regjeringen vil fremme en Odelstingsproposisjon for Stortinget om de foreslåtte lovendringer i inneværende sesjon.

       Petroleumsloven § 8 må endres for å tilpasses direktivets regel om at fysiske personer skal kunne tildeles utvinningstillatelser. Søknadsfristen må forlenges fra 50 til 90 dager og regelen om tildeling uten utlysning må justeres. I tillegg tilføyes en bestemmelse om at tildeling skal skje ved tildeling på grunnlag av saklige og objektive vilkår og krav, det foreslås en lovbestemmelse om statsdeltakelse og en mindre justering i § 39 om operatør. Nærings- og energidepartementet vil i forskriften innta utfyllende bestemmelser om bl.a. organiseringen av SDØEs deltakelse i petroleumsaktiviteten.

       Departementet viser også til at det ved vurderingen av spørsmålet om innlemmelse av konsesjonsdirektivet i EØS-avtalen har vært lagt vekt på at Protokoll 4 til Tiltredelsestraktaten mellom EU og Norge falt bort ved Norges nei til medlemskap i Den europeiske union. Denne protokollen var et viktig grunnlag for Norges aksept av konsesjonsdirektivet ved et medlemskap. Fra norsk side har målsettingen vært at protokollens innhold også blir ivaretatt i EØS-sammenheng. Dette er gjort i form av en felles erklæring avgitt av EØS-komiteen i forbindelse med vedtaket om å innlemme konsesjonsdirektivet i EØS-avtalen.

       Departementet viser til at en innlemmelse av konsesjonsdirektivet i EØS-avtalen ikke vil føre til kostnader som det må tas hensyn til i budsjettsammenheng, og vil ikke få administrative konsekvenser.

       Det er for øvrig i proposisjonen gjort nærmere rede for:

-	Bakgrunn og formål for konsesjonsdirektivet

-	EØS-komiteens beslutning

-	Nærmere om direktivets enkelte artikler

-	Felles erklæring i EØS-komiteen (følger som trykt vedlegg til proposisjonen)