Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Brudevoll, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Næss og fra Fremskrittspartiet, lederen Røsjorde, har ingen merknad til den form som er valgt med å fremme en proposisjon som tar for seg ulike aspekter innenfor den totale investeringssektor, og mener dette følger naturlig av departementets nye organisasjon og forutsetningen om totalprosjektering. Komiteen er enig i at utgangspunktet for godkjenning av investeringsbudsjettet fremdeles bør være den årlige budsjettproposisjon, mens endringer innenfor rammen fremmes i en investeringsproposisjon om våren.

       Komiteen har merket seg den metode som er valgt for å komme frem til en tverrprioritert plan for investeringer i forhold til Forsvarets viktigste oppgave invasjonsforsvaret.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg de endringer som er foretatt mht. tidsfasing av de tunge materiellprosjekter i forhold til Langtidsmeldingen og rapporten fra FK90 og som gjelder nye eskortefartøyer, MTBer, sjømålsmissiler og kampfly.

       Flertallet understreker nødvendigheten av å spre de tunge materiellinvesteringene slik at man opprettholder en viss fleksibilitet i forhold til behov for endringer og at det samtidig blir rom for å ivareta den resterende, men mindre ressurskrevende del av prosjektmassen.

       Flertallet har merket seg at det for slike tunge prosjekter som går over meget land tid, naturlig nok må være rom for en viss fleksibilitet både mht. tid og økonomi.

       Flertallet er enige med departementet i at det er nødvendig med en fremskynding av fregattprosjektet. Situasjonen når det gjelder våre fregatter er preget av skrogenes høye alder og forliset av KNM « Oslo ». Flertallet vil peke på den betydning eskortefartøyer har i vårt forsvarskonsept og i forhold til våre allierte gjennom de oppgaver vi har påtatt oss i NATO. Flertallet vil derfor støtte forslaget fra departementet om å forsere anskaffelsen av nye fregatter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis innstilling i Forsvarskommisjonen av 1990 og merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993) hvor partiet gikk inn for et territorialforsvar med tilstedeværelse i hele landet. For i størst mulig grad å opprettholde og styrke de menneskelige ressurser i Forsvaret, går partiet inn for å begrense investeringene til maksimalt 25 % av det løpende forsvarsbudsjett. Sosialistisk Venstreparti vil også endre prioriteringene bort fra en altfor stor og lite fleksibel konsentrasjon av de totale forsvarsressurser i Indre Troms til å sikre en forsvarsmessig tilstedeværelse fordelt over hele landet.

       Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt forsvarskonsept ikke ønsker å prioritere nye kampfly eller F-16 mid-life-update fordi slike fly og våpensystemer er uforholdsmessig dyre. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å prioritere andre elementer innen Forsvaret, som f.eks. luftvern.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil vise til B.innst.S.nr.7 (1994-1995) der det fremgår at det er oppstått et gap mellom de faktiske bevilgninger og de bevilgninger som var en forutsetning for å gjennomføre den forsvarsstruktur som Stortinget vedtok. Dette gapet var da på ca 3,8 mrd. kroner. Hertil kommer at FN-engasjementet har krevet betydelige ressurser, noe som har undergravet bevilgningene til det norske forsvar.

       Dette flertall vil påpeke at de totale budsjettrammer har vist en negativ utvikling i forhold til langtidsplanen. Dette flertall vil peke på at en videreføring av en slik utvikling vil bety fortsatt lavt øvingsnivå og svekket investeringsnivå.

       Dette flertall vil vise til at betydelige deler av investeringene er bundet opp i allerede pågående prosjekter, noe som gir liten fleksibilitet i forhold til de forventede rammer.

       Dette flertall vil peke på at valg av konsept kan virke inn når det gjelder fremdriften av prosjektet, og vil i den sammenheng understreke behovet for å forsere fregattprosjektet om mulig utover den antydede horisont.

       Dette flertall forutsetter at de finansielle behov som fregattprosjektet krever og tiden for gjennomføring klarlegges så snart som mulig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn peke på at fregattanskaffelsen bør søkes gjennomført med en spesiell finansiering i tillegg til den ordinære budsjettramme og søke å legge dette til grunn gjennom de årlige budsjetter for å unngå at andre nødvendige prosjekter forskyves og for å hente inn noe av gapet mellom kostnadene knyttet til vedtatt struktur og de faktiske budsjetter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at det er ønskelig med en fremskynding av fregatt-prosjektet. Dette medlem vil derfor be om at departementet legger frem en plan for en fremskynding av prosjektet gjennom en omprioritering av investeringer.

       Komiteen har merket seg at investeringsbehovet når det gjelder de framtidige behov i bygg- og anleggssektoren, særlig som følge av omstillingsprosessen, vil ligge på dagens nivå fram til 1998 for deretter å avta. Komiteen har videre merket seg at bygningsmassen antas redusert fra ca 6 mill. m² til ca 4,5 mill. m² fram mot år 2003 vesentlig som følge av omlegningen i Hærens og Sjøforsvarets krigs- og fredsorganisasjon. Komiteen viser til sine tidligere merknader i Innst.S.nr.141 (1993-1994) når det gjelder avhending av Forsvarets eiendommer.

       Komiteen har merket seg departementets næringspolitiske strategi for gjennomføring av Forsvarets materiellprosjekter som legger vekt på langsiktighet og aktiv bruk av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter for å gjøre norsk forsvarsindustri mer konkurransedyktig. Komiteen har videre merket seg at industrien vil få tilgang til Forsvarets langtidsplaner og at det på et tidlig tidspunkt i et materiellprosjekt skal foretas avveininger om anskaffelsene skal komme fra norsk eller utenlandsk industri eller om det er aktuelt å samarbeide med andre land om anskaffelse.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i proposisjonen påpekes at skillet mellom sivil og militær teknologi gradvis utviskes, at våpenproduksjon i stigende grad skjer gjennom samarbeid på tvers av landegrensene og at vi sannsynligvis står overfor en utvikling hvor utvikling, produksjon og anskaffelse av forsvarsmateriell kan komme til å bli underlagt de samme konkurranseregler som tradisjonell sivil industri. Det vises i denne sammenheng også til de rettigheter og forpliktelser Norge allerede har påtatt seg gjennom deltakelse i WEAG (Western European Armanent Group).

       Flertallet vil på denne bakgrunn understreke behovet for at internasjonaliseringen på produksjonssiden følges opp med internasjonale regler for handel på dette området, og ber Regjeringen om å arbeide for dette. Flertallet vil peke på at dette er viktig både for norsk industri generelt og for at norske bedrifter skal være interessante samarbeidspartnere og for å begrense uheldig omsetning av våpen og forsvarsmateriell, og viser i denne sammenheng til at en rekke europeiske fredsbevegelser og hjelpeorganisasjoner har bedt EU om å regulere medlemslandenes våpensalg med tanke på en ensartet og strengere praksis.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at avslutningen av den kalde krigen har ført til at markedene for krigsmateriell har blitt redusert. De endrede markedsforhold vil også få konsekvenser for norsk våpenindustri. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis Dok.nr.8:90 (1994-1995) om strengere retningslinjer for eksport av militært materiell der en tar til orde for en omstilling av norsk våpenindustri til sivil produksjon.

       Dette medlem vil peke på at norsk medlemskap i EØS kan vanskeliggjøre eller umuliggjøre muligheten for å opprettholde en norsk forsvarsindustri for å dekke vårt behov for våpen og militært utstyr. Innenfor EU arbeides det nå for at produksjon og anskaffelse av militært utstyr kan underlegges de samme konkurranseregler som tradisjonell sivil industri. Dette innebærer et felles marked for våpen og militært utstyr. En nær norsk tilknytning til militærindustrien i EU vil innebære en sterk EU-tilpasning. Dette er en uheldig utvikling av to årsaker. For det første risikerer en at den nasjonale kontroll med vår egen våpeneksport undergraves ved at det blir vanskeligere å kontrollere hvor norske produkter eller delleveranser havner. For det andre vil de såkalte « gjenkjøpsavtaler » stå i fare dersom EU's regelverk for fri handel også skal gjelde militært utstyr. Dette medlem vil understreke at Sosialistisk Venstreparti støtter et nærmere samarbeid mellom de nordiske land om utvikling og produksjon av militært materiell, i stedet for en økt internasjonalisering av den norske våpenindustrien.

       Dette medlem vil advare mot en utvikling der militær produksjon blir underlagt de samme regler som sivil produksjon. Dette fordi våpen og militær produksjon er en meget spesiell bransje. Sosialistisk Venstreparti mener det må treffes tiltak for å hindre at norsk industri sammenveves i en internasjonal rustningsøkonomi. Dette medlem vil derfor understreke at Sosialistisk Venstreparti vil tilstrebe at de menneskelige og tekniske ressurser i dagens militærindustri rettes inn mot det sivile marked og sivil produksjon.

       Komiteen slutter seg til forslaget om nye materiellprosjekter i Hæren og Sjøforsvaret i pkt. 5 i proposisjonen og har merket seg at disse omfatter stridsviktig materiell for å tilfredsstille ny struktur angitt i langtidsmeldingen samt tiltak for å beskytte de sjøveis forsyningslinjene.

       Komiteen har merket seg at Prosjekt 5028 - Pansrede brukte spesialkjøretøy til Brig 12 og Brig S i stor grad baserer seg på brukt pansret materiell fra andre NATO-land til gunstige priser og som ombygges.

       Komiteen har videre merket seg at prosjekt 6081 - Ny MTB-struktur - i første omgang primært omfatter anskaffelse av et forseriefartøy.

       Komiteen slutter seg også til forslaget til nye bygge- og anleggsprosjekter og endring av enkelte igangværende prosjekter i pkt. 6.1 i proposisjonen inklusive overføring av en messebygning på Selbustrand vederlagsfritt til Selbu kommune.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser når det gjelder 7.1.5 Heistadmoen - Etablering av IRF-bataljon - til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.141 (1993-1994) hvor partiet gikk imot opprettelse av IRF-bataljonen. På denne bakgrunn vil en gå imot ytterligere bevilgninger til dette prosjektet.

       Komiteen har merket seg den rammeavtale som er inngått med Oslo Hovedflyplass A/S og Forsvaret om miljøopprydding på Gardermoen og hvor Forsvarets andel er fastsatt til 24 mill. kroner samt 1,5 under FRG.

       Komiteen viser til den redegjørelse som er gitt i avsnitt 6.3 i proposisjonen om status for prosjektene under Forsvarets relokalisering Gardermoen. Komiteen har merket seg at totalrammen for prosjektene er oppjustert til 3.086 mill. kroner, men at det bare er en marginal reserve for usikkerhet. Komiteen har videre merket seg at departementet vil forelegge saken for Stortinget dersom det skulle oppstå merutgifter i forhold til forutsetningene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget om at en mindreinntekt av planlagte inntekter som en del av finansieringen av prosjektet Forsvarets relokalisering Gardermoen finansieres med tilleggsbevilgning når det blir aktuelt i den grad mindreinntekter ikke motsvares av redusert behov for utgifter til nyetableringer.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ikke ta standpunkt til eventuelle tilleggsbevilgninger på det nåværende tidspunkt, men vil vurdere de konkrete saker etter hvert som de måtte oppstå.

       Komiteen viser videre til den redegjørelse som er gitt under avsnitt 6.4 i proposisjon om utviklingen av Gyvatn artilleriskytefelt, og slutter seg til departementets forslag om at Stortingets vedtak om etableringen oppheves.