VEDRØRENDE SENTAKSKONSESJONEN

       Vi viser til konsesjonene for takseringsystemet Sentaks av 17.06.1994. I konsesjonen ble Televerket/Telenor gitt anledning til å lagre takseringdata for alle kunder, under forutsetningen av at kundene ble gitt mulighet til å reservere seg mot slik lagring. Det er i konsesjonen også stilt krav til Telenor om å sørge for anonymt alternativ for sensitive/anonyme numre, og til å utvikle muligheten for at kunder kan skjerme seg mot å stå på andres telefonregninger.

       Videre viser vi til senere kontakt i saken, herunder departementets anmodning om en nærmere redegjørelse for hvordan arbeidet med utnytting av konsesjonen har utviklet seg.

       Telenor har siden konsesjonen ble gitt, arbeidet kontinuerlig med å legge til rette de praktiske forutsetningene for å ta i bruk nye produkter basert på konsesjonen. Gjennom dette arbeidet har det blitt klarlagt at det er mulig å finne løsninger på enkelte av de vanskelighetene som på søknadstidspunktet førte til at vi la til grunn at utgangspunktet skulle være lagring av samtaledata med adgang til reservasjon.

       De sentrale problemstillingene under konsesjonsbehandlingen dreide seg i hovedsak om to områder: a) lagringstid og b) spørsmålet om utgangspunktet skulle være samtykke eller reservasjonsadgang.

A Lagringstid

       Vi kan dele lagringstid opp i tre:

ikke-lagring

kort-lagring inntil 14 dager

lagring i inntil 6 måneder.

       På den tiden konsesjonsarbeidet pågikk, så ikke Telenor noen mulighet for å tilby et ikke-lagrings alternativ, dvs. overføring av data i løpet av timer. Det ville ha betydd utvikling av nye systemer, og vi estimerte et sånt arbeid til en verdi av ca en halv milliard kroner.

       Etter at sensitive/anonyme numre senere ble skilt ut som egen gruppe, har arbeidet med hvordan vi skal greie å tilby et helt anonymt alternativ for disse, slik konsesjonen krever. Vi mener nå å ha funnet en løsning for å registrere og taksere slike numre uten å lagre B-numrene overhodet. Takseringsinformasjonen overføres direkte, og B-nummer slettes før sikkerhetskopi tas - uten noen form for lagring. Dette innebærer en risiko for Telenor. Skulle problemer oppstå i støttesystemene som foretar faktueringen, har vi ingen mulighet til å innhente dataene igjen. Det er derfor et viktig poeng for oss å begrense denne operasjonen til kun sensitive/anonyme numre.

       Når det gjelder kortlagring, på inntil 14 dager, arbeider vi, slik konsesjonen forutsetter, fortsatt med videreutvikling av våre systemer for å søke å forkorte denne lagringstiden mest mulig. Det er vår klare intensjon at vi skal komme lavere i lagringstid enn 14 dager, slik at vi også på dette punktet vil kunne oppfylle konsesjonens forutsetning.

       Lagring i inntil 6 måneder vil kun skje for de kundene som selv ønsker slik lagring, og anses derfor som uproblematisk.

B Samtykke eller reservasjon som hovedregel

       Telenor la i sin konsesjonssøknad og i klagen til Justisdepartementet av 20.04.1993 stor vekt på at konsesjonen måtte baseres på lagring av samtaledata med mindre abonnenter hadde reservert seg. Vårt standpunkt hadde sin bakgrunn i hva som på dette tidspunktet var de teknologiske betingelsene for implementering av Sentaks-systemet. Det hadde også bakgrunn i at alminnelig lagring var lagt til grunn hos andre teleoperatører det var naturlig for oss å sammenligne oss med. Telenor la også til grunn at vi ville kunne etablere det nødvendige høye sikkerhetsnivå for lagring av slike data.

       Kravet om alminnelig lagring med reservasjonsrett var begrunnet ut fra følgende formål:

-	Å tilby en bedre faktura slik at kunden skulle kunne kontrollere leveransen.

-	Å sikre bedre klagebehandling-grunnlag.

-	Å sikre teknologisk grunnlag til å utvikle avanserte tjenester for kundene.

-	Å sikre analysegrunnlag for å trygge/forbedre kvaliteten i nettet.

       Etter at konsesjonen ble meddelt, har utviklingen såvel på det teknologiske som markedsmessige området ført til at Telenor nå kan tilby et ytterligere forbedret faktureringssystem for privatkundene. Denne nye situasjonen innebærer et skille mellom privat- og bedriftskunder, en sondering som i denne sammenheng ikke var aktuell på konsesjonspunktet.

       Telenor har gjort en rekke markedsundersøkelser for å teste kundenes behov og herunder klarlegge kundenes holdning til produkter som krever lagring. Som fremhevet i konsesjonsrunden, vil muligheten for å rette omfattende feil i takseringsgrunnlaget bli betydelig bedret dersom flest mulig data er lagret. De nye undersøkelsene Telenor har gjort i markedet, viser at en stor det av kundene ser fordelen ved, og ønsker, slik registrering og lagring gjennom aktiv bestilling av bl.a. spesifisert regning. Telenor har også det siste året aktivt arbeidet med produktutviklingen, og har blant annet utformet produkter som ikke krever full lagring av alle B-nummer, mens andre produkter fortsatt vil kreve full lagring.

       I vårt arbeid har vi søkt å tilpasse produktene mest mulig, slik at selv de kundene som ikke velger lagring av B-nummer i 6 måneder, skal få et bedre tilbud med Sentaks enn det dagens ordning gir.

       Vi har blant annet videreutviklet sekkepostregningen, det vil si den standardregning alle kundene mottar, og som kun krever kort lagring (inntil 14 dager), til å oppgi telefontrafikk i flere sekkeposter, slik at de nå vil få fordelt trafikk på lokal-, nær-, fjern- og utenlandstrafikk, samt til 820 xx xxx og 829 xx xxx, trafikk til mobiltelefon og til Opplysningen (180). Dette mener vi vil gi grunnlag for bedre dialog med kunden i en eventuell klagesak enn dagens regning, selv om dette klagegrunnlaget nødvendigvis ikke vil være så fullstendig som det ville ha vært med full lagring.

       Telenors vurdering er fortsatt at det er en betydelig fordel at flest mulig abonnenter har sine samtaledata lagret, både når det gjelder klagebehandling, produktsalg og analysegrunnlag. Til tross for at den enkleste måten å oppnå dette på ville ha vært automatisk lagring med reservasjonsrett, har vi på bakgrunn av forannevnte forhold, kommet til at vi vil gjøre et forsøk med å lansere de nye produktene, både når det gjelder rabattprodukter og spesifisert regning, basert på at kunden gir samtykke til lagring. Vi vil på denne måten skaffe oss verdifull erfaring fra salg av produkter som krever lagring. Hvorvidt vi deretter vil innføre samtykkeordning på permanent basis, vil bero på de erfaringene vi får gjennom dette forsøket. Det presiseres at forsøksordningen kun vil gjelde for privatkunder og ikke bedrifter.

       Telenor beklager at vi i det videre arbeidet etter at konsesjonen var et faktum, ikke i tilstrekkelig grad har holdt departementet orientert om utviklingen og vår tilpasning til konsesjonsvilkårene.

       Når vi i 1996 skal innføre ny faktura for bedriftskunder, er det av den største betydning at vi har konsesjon for å iverksette automatisk 6 månders lagring med full reservasjonsrett. Vi tar i 1996 i bruk nytt støttesystem for fakturering, som baserer seg på andre grensesnitt mot Sentaks enn dagens støttesystem gjør. Spørsmål om eventuell konsesjon for dette systemet vil vi komme tilbake til.