Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I.

       Stortinget ber Regjeringen legge følgende til grunn for legespesialistutdanninga i Norge:

1.	Arbeide videre med nasjonale tiltaksplaner for all spesialutdanning. Dette betyr at en til slutt har en samlet handlingsplan for dekning av alle spesialiteter og grenspesialiteter. Dette tilsier at en fortsatt må øke kapasiteten på grunnutdanninga.

2.	Staten medvirker til at en har det nødvendige antall utdanningsstillinger innenfor alle spesialiteter. Dette betyr at en så langt som mulig tilstreber den anbefalte fordeling mellom antall overordnede og underordnede.

3.	Påse at større sykehus ikke reduserer utdanningskapasiteten ved å rekruttere spesialister i utdanningsstillingene.

4.	Legge til rette for regionale utdanningsprogrammer. Dette betyr at hver region må ta aktivt ansvar for spesialistutdanninga. Staten må om mulig gå inn med økonomiske incentiver for å få flere utdanningsstillinger.

5.	Utvikle nettverksmodellen til også å omfatte spesialistutdanninga. Dette betyr at leger under spesialistutdanning og ferdige spesialister kan ambulere.

6.

Den norske lægeforening må også i framtida være en viktig samarbeidspartner og rådgiver når det gjelder spesialistutdanninga. Dette betyr at en ser det nødvendig med et samarbeid med foreninga for å få til tilrettelegging av et optimalt utdanningstilbud. En er avhengig av og tjent med et tett samarbeid med de fremste fagfolk innen hvert fagområde. Dette betyr at Den norske lægeforening fortsatt får delegert myndighet til å godkjenne den enkelte spesialist.

7.	Statens representanter må når det anses nødvendig, bruke sine styringsredskaper. Dette betyr bl.a. at en i legefordelingssaker må legge opp til og praktisere en mild regulering når det gjelder tildeling av nye stillinger, slik at en sikrer flere stillinger i vanskeligstilte områder.

8.	Fullføre arbeidet med sammenslåing av «Det rådgivende utvalg for legers stillingsstruktur» og «Legefordelingsutvalget», samt forenkling av avtaleteksten mellom partene.

9.	De offentlige representantenes stilling i utvalgene må styrkes. Dette betyr:

-	vurdere å øke andelen offentlige representanter

-	oppdragsgiveren må gi representantene klare signaler om hvilke forhold som skal prioriteres.

II.

       Dok.nr.8:55 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentantene Tove Kari Viken, Ola D Gløtvold, Inga Kvalbukt og Sigurd Manneråk om å utarbeide handlingsplan for legespesialistutdanningen og at departementet overtar ansvaret for utdanning og godkjenning av legespesialister - vedlegges protokollen.

Oslo, i sosialkomiteen, den 1. juni 1995.

Sylvia Kristin Brustad,	Asmund Kristoffersen,	Valgerd Svarstad Haugland,
leder.	ordfører.	sekretær.