1. Sammendrag

       Forslagsstilleren viser innledningsvis i dokumentet til de gode intensjoner som lå til grunn ved innføringen av gjestepasientordningen i fylkeshelsetjenesten. Ordningen skulle bl.a. sikre pasienter adekvat behandling, og en skulle forhindre at den enkelte fylkeskommune selv bygde ut og opprettet mindre behandlingsavsnitt som det ikke var pasientgrunnlag nok til å drive på en faglig forsvarlig måte.

       Etter forslagsstillerens oppfatning har imidlertid praktiseringen av ordningen i liten grad fulgt opp intensjonene. Den enkelte fylkeskommune har tvert imot sett det som en hovedoppgave å bygge ut egne behandlings- og etterbehandlingstilbud for å bli selvhjulpne og redusere sine utgifter til kjøp av tjenester i institusjoner utenfor eget fylke. Forslagsstilleren finner grunn til å anta at dette har medført at pasienter med spesielle lidelser får et for dårlig faglig tilbud.

       Det framholdes at slik Fremskrittspartiet ser det, er det særlig på etterbehandlingssiden at gjestepasientordningen har hatt til dels uheldige og utilsiktede virkninger. Som eksempler på dette nevnes spesielt reumatikere og kronisk lungesyke. Det uttales også at det skjer en underbehandling når det gjelder strålebehandling av kreftpasienter i Norge. I denne forbindelse påpekes det også at Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i en merknad i B.innst.S.nr.11 (1993-1994) viste til at Norge har omtrent halvparten av den dekning på stråleterapi som Verdens Helseorganisasjon, WHO, mener det er behov for.

       Etter forslagsstillerens syn bør gjestepasientordningen umiddelbart avskaffes og erstattes med en direkte betalingsplikt fra Folketrygden for behandling og etterbehandling som skjer av pasienter utenfor eget bostedsfylke. Det uttales at for å unngå at fylkeskommunene skal kunne profittere på en slik omlegging, bør rammene til fylkeskommunene reduseres med tilsvarende beløp som den enkelte fylkeskommune har brukt til gjestepasientordningen de tre siste år før eventuelt omleggingen skjer. Betalingsplikten for Folketrygden skal gjelde alle godkjente sykehus og behandlingsinstitusjoner, uavhengig av om de er offentlig eller privat drevet, eller om tjenester blir nødvendig å kjøpe i utlandet.

       Det fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om å erstatte den nåværende gjestepasientordning i fylkeshelsetjenesten med en direkte betalingsplikt fra folketrygden for pasienter som behandles og etterbehandles utenfor eget bostedsfylke. Slik behandling eller etterbehandling skal gis innen en tidsfrist på 6 måneder. »

2. Komiteens merknader

      Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, viser til sin behandling av spørsmålet om sykehusfinansiering i sin innstilling til St.meld. nr. 50 (1993-1994) Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste ( Innst.S.nr.165 (1994-1995)).

       Flertallet vil på denne bakgrunn avvise forslaget i Dok.nr.8:34 (1993-1994).

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Alvheim, vil hevde at gjestepasientordningen slik den i dag fungerer, er lite pasientvennlig, og at den kan være direkte til hinder for at tiltrengende pasienter får en adekvat og riktig behandling og etterbehandling. Særlig synes gjestepasientordningen å være en hemsko for å gi psykiatrisk behandling til behandlingstrengende innsatte i norske fengsler.

       Dette medlem vil her bemerke at om norsk helsevesen hadde vært organisert og finansiert i henhold til Fremskrittspartiets helsepolitikk med statlig eieransvar og finansiert via Folketrygden, ville gjestepasientordningen være uaktuell. Dette medlem viser til avgitt innstilling til helsemeldingen, St.meld. nr. 50 (1993-1994), og beklager at det ikke har vært mulig å skape flertall for en annen eierstruktur, organisering og finansiering av norsk helse- og omsorgsvesen.

       Det er etter dette medlems mening nå helt nødvendig at man får endret gjestepasientordningen i en eller annen form, slik at ikke pasientene fortsatt blir skadelidende pga. ordningen. Til tross for sterke merknader i innstillingen om helsemeldingen til fylkeskommunene som sykehuseiere og drivere om å bruke gjestepasientordningen slik den i utgangspunktet var tiltenkt, har dette medlem liten tro på at fylkeskommunene i særlig grad vil ta hensyn til dette. Dette medlem er derfor redd for at fylkeskommunene også i fremtiden vil forsøke å bygge ut egne tilbud for å spare gjestepasientutgifter, tilbud som faglig sett neppe holder mål idet pasientvolumet i mange tilfeller blir for lite til å opprettholde en faglig god behandlingsstandard.

       Dette medlem viser til foranstående og til forslaget i Dok.nr.8:34 og tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om å erstatte den nåværende gjestepasientordning i fylkeshelsetjenesten med en direkte betalingsplikt fra Folketrygden for pasienter som behandles og etterbehandles utenfor eget bostedsfylke. Slik behandling eller etterbehandling skal gis innen en tidsfrist på 6 måneder. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om å erstatte den nåværende gjestepasientordning i fylkeshelsetjenesten med en direkte betalingsplikt fra Folketrygden for pasienter som behandles og etterbehandles utenfor eget bostedsfylke. Slik behandling eller etterbehandling skal gis innen en tidsfrist på 6 måneder.

4. Komiteens tilråding

   Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:34 (1993-1994) - forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å be Regjeringen fremme forslag om å erstatte den nåværende gjestepasientordningen i fylkeshelsetjenesten med en direkte betalingsplikt fra Folketrygden for pasienter som behandles og etterbehandles utenfor eget bostedsfylke - bifalles ikke.