1. Sammendrag

    Meldingen består av fem hovedkapitler om henholdsvis det politiske samarbeidet, de militære sider av sikkerheten, menneskerettigheter og demokratibygging, tilsynskonferansen og toppmøtet i Budapest og norske vurderinger og prioriteringer. Norsk rapport fra tilsynskonferansen og toppmøtet i Budapest, samt erklæringen og vedtakene fra toppmøtet følger som trykte vedlegg til meldingen.

       Et av vedtakene gikk som kjent ut på å endre navnet på Konferansen om Sikkerhet og Samarbeid i Europa (KSSE) til Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) med virkning fra l. januar 1995.

       Det blir i meldingen vist til at de politiske konsultasjoner innenfor OSSE er blitt videreført og styrket i 1994. Konsultasjonene har i særlig grad vært konsentrert om situasjonen i Baltikum, det tidligere Jugoslavia, Nagorno-Karabakh, Moldova, Georgia, Ukraina/Krim og Tadsjikistan. Med unntak av Nagorno-Karabakh har OSSE utplassert sendelag i alle disse områdene. Drøftelsene har bl.a. vært knyttet til det konflikt- og kriseforebyggende arbeid disse sendelagene utfører. Konsultasjonene om Nagorno-Karabakh har vært knyttet til forhandlingene om en fredsplan for området og planleggingen av en OSSE-fredsbevarende operasjon. Konflikten i Tsjetsjenia ble mot slutten av 1994 gjenstand for omfattende drøftinger. OSSEs rolle med sikte på å finne en løsning på konflikten ser ut til å bli et sentralt spørsmål også i 1995.

       Spørsmålet om såkalte tredjeparts operasjoner i militære konflikter har vært gjenstand for omfattende konsultasjoner. Utgangspunktet for drøftelsene, som ble innledet høsten 1993, var Russlands ønske om politisk og finansiell støtte fra OSSE til selv å gjennomføre slike operasjoner innenfor SUS-området. Forslaget ble møtt med betydelig skepsis, ikke minst fra Russlands mindre nabostater som fryktet etablering av en ny russisk interessesfære. Drøftelsene har derfor vært av mer generell og prinsipiell karakter og ikke knyttet til russiske operasjoner. Hovedspørsmålet har bestått i hvilke kriterier som skal legges til grunn for at OSSE skal gi sin tilslutning til tredjepartsoperasjoner. Det lyktes ikke å oppnå enighet om denne saken i 1994 og drøftelsene vil derfor fortsette.

       I meldingen blir det videre vist til at det grunnleggende spørsmålet om hvordan OSSE skal kunne videreutvikle sine muligheter for å forebygge og håndtere kriser, også i 1994 har vært et sentralt spørsmål. Det er bred enighet om betydningen av tidligst mulig varsling av potensielle konflikter. Det er også bred enighet om at det er mer kostnadseffektivt å iverksette konfliktforebyggende tiltak enn å sette inn tiltak etter at krigshandlinger er brutt ut.

       De ukentlige politiske konsultasjonene i OSSEs faste råd i Wien er i seg selv et viktig konfliktforebyggende instrument. Konsultasjonene er svært åpne og gir nyttig informasjon og analyser av situasjonen i de ulike konfliktområder. Konsultasjonene bygger i stor grad på de rapporter som regelmessig utarbeides av OSSEs mange sendelag. Både Rådets og sendelagenes virksomhet bidrar til å avverge konflikter ved at problemer identifiseres og drøftes med sikte på å finne frem til eventuelle forebyggende tiltak.

       Høykommissæren for nasjonale minoriteter, et av OSSEs viktigste virkemidler for tidlig varsling av potensielle konflikter, har i løpet av 1994 engasjert seg i en rekke land i OSSE-området, herunder Albania, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Estland, Latvia, Romania, Slovakia og Ukraina, samt flere av de sentralasiatiske OSSE-landene. Høykommissærens form for « stille diplomati », der han fører samtaler med de ulike aktører, for så å fremsette fortrolige anbefalinger, har vist seg å være et godt middel til å fremme dialog og forståelse mellom etniske grupper. Det er rimelig å anta at Høykommissæren gjennom sitt arbeid har hindret flere stridsspørsmål å bryte ut i åpen konflikt.

       Det opplyses videre i meldingen at spørsmålet om tilbaketrekkingen av de russiske styrker fra de baltiske land er blitt viet betydelig oppmerksomhet også i 1994. Fullføringen av tilbaketrekkingen fra Estland og Latvia i august 1994 ble derfor hilst velkommen av samtlige land. Den regelmessige fokuseringen på denne saken innenfor OSSE har i vesentlig grad bidratt til at tilbaketrekkingen ble fullført og at den foregikk i ordentlige former.

       Arbeidet med de militære sider av sikkerheten har foregått både i OSSEs forum for sikkerhetssamarbeid (opprettet i 1992), i Den felles konsultative gruppe (JCG) under CFE-avtalen og i Den konsultative kommisjon for avtalen om Åpne luftrom (OSCC). Sikkerhetsforumet har bare i begrenset grad fungert som organ for en overordnet dialog om deltakerlandenes felles sikkerhet, slik mandatet åpner for. I JCG som ikke omfatter alle OSSE-stater, har det funnet sted en viss dialog om sikkerheten i Kaukasus og på Russlands sørflanke. Drøftelsene har vært knyttet til det russiske krav om å endre flanketakene i CFE-avtalen. I OSCC som heller ikke omfatter alle OSSE-stater, har drøftelsene vært konsentrert om enkelte utestående spørsmål som skriver seg fra avtalen om Åpne luftrom. Denne avtalen er ennå ikke trådt i kraft. Det mangler fortsatt noen få ratifikasjoner, bl.a. fra Russland.

       Forhandlingene om tillitskapende tiltak i Sikkerhetsforumet (FSC) har vært konsentrert om de utestående punktene i handlingsprogrammet som ble vedtatt i 1992. Arbeidet var også i 1994 preget av begrenset framgang. Forhandlingene om de punkter som ble avsluttet resulterte likevel i flere viktige beslutninger. Det såkalte Wien-dokumentet om tillits- og sikkerhetsskapende tiltak ble videreutviklet med sikte på å oppnå enda større åpenhet om militære forhold. Videre ble det oppnådd enighet om global utveksling av militær informasjon. Det lyktes også å bli enig om prinsipper for ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen og om en atferdskodeks for de politiske og militære sider ved sikkerheten, herunder bestemmelser om demokratisk kontroll med de væpnede styrker.

       Atferdskodeksen som er av særlig stor betydning, innebærer bl.a. at hver deltakerstat er forpliktet til å sørge for at de militære og paramilitære styrker og sikkerhetsstyrker blir effektivt ledet og kontrollert av myndigheter som er innsatt etter forfatningen og som har demokratisk legitimitet. Videre har alle deltakerstater forpliktet seg til at det er parlamentene som skal godkjenne de militære utgifter og at offentligheten skal gis innsyn og adgang. Russlands opptreden i Tsjetsjenia-konflikten er i strid med flere bestemmelser i Atferdskodeksen. Dette er blitt påtalt i OSSEs politiske organer i Wien.

       Det opplyses i meldingen at arbeidet med å gjennomføre CFE-avtalen, som fastsetter tak på de viktigste konvensjonelle våpenkategorier, har hatt høyeste prioritet også i 1994. Overtallig materiell skal være redusert 40 måneder etter avtalens ikrafttreden, dvs. innen 16. november 1995. En fullstendig gjennomgang av reduksjonsprogrammet vil finne sted under den såkalte tilsynskonferansen for CFE som vil bli avholdt i mai 1996. Samtlige stater som er tilsluttet avtalen (NATO-landene og de tidligere Warszawapakt-landene) vil delta på denne konferansen.

       Russland og Ukraina fremla høsten 1993 forslag om å revidere eller oppheve CFE-avtalens Artikkel V, som omhandler flankebegrensningene, bl.a. under henvisning til den endrede militærstrategiske situasjonen i Europa. I drøftelsene om flankespørsmålet har man fra norsk og alliert side lagt til grunn at en fullstendig gjennomføring av samtlige av CFE-avtalens bestemmelser må være en forutsetning for fremtidig alleuropeisk samarbeid om rustningskontroll.

       Det opplyses videre i meldingen at arbeidet med menneskerettighets- og demokratiseringsspørsmål i 1994 har vært særlig knyttet til aktiviteter i regi av ODIHR (kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter), temaseminar og den årlige implementeringsdebatten som i 1994 fant sted i tilknytning til Budapest-konferansen. En viktig utfordring har vært å integrere MR-perspektivet i den løpende politiske prosessen innen OSSE, både når det gjelder organisasjonens konfliktforebyggende arbeid, sendelagenes virksomhet og i drøftingene i de politiske organene i Wien.

       Under tilsynskonferansen i Budapest ble det fremmet flere forslag om hvordan OSSE kunne styrke fokuseringen på menneskerettighetsspørsmål. Fra mange land herunder Norge, var det et ønske om å øke mulighetene for de frivillige organisasjonene til å rapportere til OSSE om brudd på menneskerettighetene i medlemsstatene. Videre ble det tatt til orde for å gi OSSEs institusjoner større initiativrett når det gjelder å ta opp spørsmål om MR-brudd. Det viste seg i drøftingene at det ikke var konsensus om å gi OSSEs institusjoner en slik uavhengig initiativrett.

       I sluttdokumentet fra Budapest-konferansen heter det at OSSEs faste råd i Wien regelmessig skal behandle spørsmål innenfor den menneskelige dimensjon, og at medlemsstatene i større grad vil utnytte mulighetene for oppfølging og tiltak som er nedfelt i den såkalt Moskva-mekanismen. Mekanismen innebærer at OSSE etter bestemte regler kan sende ekspertsendelag for å undersøke brudd på menneskerettigheter i medlemslandene.

       Utstrakte brudd på fundamentale friheter i flere av medlemsstatene i OSSE ble sterkt kritisert under Budapest-konferansen.

       Det opplyses i meldingen at tilsynskonferansen og toppmøtet i Budapest preget arbeidet i OSSE gjennom store deler av 1994. Allerede i mai presenterte den nederlandske og tyske utenriksminister i fellesskap sine forslag og tanker om konferansen. Dette ble fulgt opp av et felles østerriksk/ungarsk initiativ og et detaljert russisk forslag fremlagt av utenriksminister Kosyrev.

       Det russiske forslagets hovedbudskap var at OSSE burde omdannes i retning av et « mini-FN » med en overordnet koordinerende rolle i forhold til øvrige europeiske og transatlantiske regionale organisasjoner som NATO, EU, VEU og Europarådet. Det var imidlertid ingen oppslutning om at OSSE skulle ha en koordinerende og overordnet rolle i forhold til andre regionale organisasjoner. På alliert side ble det holdt fast ved at konseptet om gjensidig forsterkende institusjoner måtte legges til grunn for samarbeidet mellom organisasjonene.

       Hovedbudskapet i det tysk/nederlandske forslaget, som dannet grunnlaget for EU-landenes posisjoner på toppmøtet, var at OSSE måtte ta et større ansvar for konflikter innenfor sitt eget område.

       Fra EUs side var det en overordnet målsetting å utnytte OSSE som ramme for å integrere Russland, Ukraina og andre stater i det tidligere Sovjetunionen i den europeiske sikkerhetsstruktur. Denne målsetting ble også støttet fra norsk side. Det ble konstatert at OSSE er det eneste regionale forum hvor disse landene deltar for fullt og på like vilkår som alle andre.

       Forslaget om en sikkerhetsmodell ble lansert av Russland helt mot slutten av konferansen. Forslaget må ses i sammenheng med de integrasjons- og utvidelsesprosesser som alt er i gang eller drøftes i EU, Europarådet og NATO. Under presentasjonen advarte Russland mot at det ikke måtte bli isolert i forhold til disse prosesser. Forslaget om en sikkerhetsmodell var vagt utformet og det endelige vedtaket innebærer utelukkende at det skal igangsettes en drøftelse av en slik modell.

       Det opplyses i meldingen at Norge i 1994 har tatt aktivt del i samarbeidet innenfor OSSE. Regjeringen har særlig arbeidet for å styrke OSSE som organisasjon og som aktivt instrument for å avverge, dempe og løse konflikter. I denne forbindelse er også arbeidet med å videreutvikle samarbeidet med andre organisasjoner blitt prioritert. Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på samarbeidet innenfor OSSE og aktivt ta del i arbeidet i organisasjonenes ulike organer i tiden fremover.

2. Komiteens merknader

      Komiteen viser til toppmøtevedtaket om at KSSE (Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa) har skiftet navn til OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), noe som markerer at organisasjonen er blitt etablert som en fast del av den nye « europeiske arkitektur ». OSSE er i dag den eneste virkelige alleuropeiske organisasjon, og hvor Russland har en « møteplass » med hele det demokratiske Europa og Nord-Amerika. I så måte har organisasjonen en viktig rolle å spille. Komiteen vil peke på at de politiske konsultasjonene er styrket, og at OSSE også har utplassert sendelag i flere konfliktområder.

       Komiteen vil understreke den viktige funksjon som OSSEs Høykommissær for minoriteter har ved sin form for « stille diplomati » der man gjennom samtaler og fortrolige anbefalinger har skapt forståelse og dialog mellom etniske grupper. OSSE har i 1994 viet stor oppmerksomhet til spørsmålet om tilbaketrekking av russiske styrker fra de baltiske land. Dette har etter komiteens vurdering bidratt til at tilbaketrekkingen er fullført og at den foregikk i ordentlige former.

       Komiteen viser til at OSSE har viktige oppgaver i nedrustningsarbeidet. Spesielt etter Warszawapaktens oppløsning kan OSSE tjene som rammeverk også for nedrustningsarbeid.

       Gjennomføringen av CFE-avtalen har hatt høyeste prioritet i 1994. En fullstendig gjennomgang av reduksjonsprogrammet vil finne sted under tilsynskonferansen for CFE i mai 1996.

       Komiteen vil understreke nødvendigheten av en samordning av arbeidet i OSSE og andre internasjonale organisasjoner, spesielt i forhold til Europarådet som har mange parallelle arbeidsoppgaver.

3. Komiteens tilråding

    Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å fatte følgende

       St.meld. nr. 27 (1994-1995) - om samarbeidet i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) i 1994 - vedlegges protokollen.