Representanten Sponheim foreslår å be Regjeringen om en redegjørelse for Stortinget med « særlig vekt på den enkeltes rettsvern og praksis når det gjelder midlertidig overtakelse av omsorg i barnevernsaker. »

       Bakgrunnen for forslaget er Den europeiske menneskerettighetskommisjons rapport om brudd på menneskerettighetskonvensjonens art. 8 i en konkret barnevernsak. Den aktuelle saken er henvist til behandling i Den europeiske menneskerettighetsdomstol av kommisjonen selv og av Regjeringen. Dette innebærer at saken ikke er endelig avgjort, idet det er en reell mulighet for at Domstolen kan komme til et annet resultat enn kommisjonen. Dette faktum bør i seg selv være et tilstrekkelig argument for å avvente den type redegjørelse som representanten foreslår.

       Kommisjonens rapport gjelder en enkelt barnevernsak som ble behandlet etter tidligere barnevernlov. Når det gjelder « rettsvern og praksis » på vedkommende område, uttaler representanten imidlertid at « det er lite trolig at den nye loven har endret situasjonen på noe vis ». Til dette er å bemerke:

       Etter tidligere barnevernlov § 11 kunne det treffes administrativt vedtak om midlertidig plassering av barn utenfor hjemmet i krisesituasjoner. Etter loven skulle saken « snarest råd » tas opp til endelig avgjørelse i helse- og sosialstyret som hadde vedtakskompetanse etter tidligere barnevernlov. I praksis var det imidlertid ikke uvanlig at det gikk flere måneder før et midlertidig vedtak ble etterfulgt av et vedtak om omsorgsovertakelse.

       Etter den nye loven er barns og foreldres rettssikkerhet langt bedre ivaretatt. Også etter den nye barnevernloven kan barnevernadministrasjonens leder treffe midlertidige vedtak om plassering av barn utenfor hjemmet i krisesituasjoner. Vilkåret for å treffe midlertidig vedtak er at det er fare for at barnet blir « vesentlig skadelidende » om ikke vedtaket treffes og gjennomføres straks. I motsetning til midlertidig vedtak etter tidligere lov, skal midlertidige vedtak etter gjeldende lov « snarest, og om mulig innen 48 timer » foreløpig godkjennes av fylkesnemndas leder. Dersom fylkesnemndas leder ikke godkjenner det midlertidige vedtaket, har dette som konsekvens at vedtaket bortfaller og at barnet må tilbakeføres til foreldrene.

       Dersom barneverntjenesten mener det er grunn til å treffe vedtak om tiltak for barnet utover akuttsituasjonen (f.eks. vedtak om omsorgsovertakelse), skal barneverntjenesten etter loven « snarest, og senest innen seks uker » sende forslag om tiltak til fylkesnemnda. Dersom vedtaket ikke er sendt fylkesnemnda innen denne fristen faller vedtaket bort, og barnet må tilbakeføres til foreldrene.

       Etter gjeldende barnevernlov treffes vedtak om omsorgsovertakelse av fylkesnemnda. Fylkesnemnda er et statlig, domstolslignende organ, som i den enkelte sak består av en jurist som leder, samt to sakkyndige og to lege medlemmer. Saksbehandlingen tilsvarer hovedforhandlingene i en sivil sak for domstolene, dvs. at det er muntlige forhandlinger der den private part møter med advokat og har anledning til å føre vitner. Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for domstolene til full rettslig overprøving.

       Det er derfor ikke riktig at det er « lite trolig at den nye loven har endret situasjonen på noe vis », slik representanten Sponheim hevder.

       Barne- og familiedepartementet har tatt initiativet til en større og helhetlig evaluering av barnevernloven med sikte på å utrede konsekvensene av loven på en rekke ulike områder. Deler av evalueringen er allerede igangsatt. Evalueringen vil bli koordinert og styrt gjennom Norges Forskningsråd. Departementets plan om evaluering av barnevernloven ble bl.a. omtalt i St.prp. nr. 1 (1994-1995).

       Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har tidligere uttalt seg om evaluering av barnevernloven ved to anledninger. I forbindelse med innføringen av ordningen med talsperson i barnevernsaker ba komiteen i Innst.O.nr.126 (1992-1993) om en evaluering av talspersonordningen innen 3 år etter at ordningen ble satt i verk. I B.innst.S.nr.2 (1994-1995) ba komiteen departementet om å se nærmere på forholdet mellom kommune og fylkeskommune i forbindelse med tiltak for barn over 18 år. Begge disse områdene omfattes av ovennevnte evaluering.

       Det vil etter mitt syn være lite hensiktsmessig å igangsette en særskilt evaluering av konsekvensene av barnevernlovens bestemmelser om midlertidige vedtak nå. Denne ordningen bør ses i sammenheng med loven forøvrig, og inngå i den samlede evalueringen av loven. Den europeiske menneskerettighetskommisjonens avgjørelse er, som ovenfor nevnt, ikke endelig og bør derfor ikke gi grunnlag for å fremskynde evalueringen. I tillegg kommer at barns og foreldres rettssikkerhet er vesentlig bedre sikret gjennom lovs bestemmelser om midlertidige vedtak enn etter tidligere lov.