SPØRSMÅL FRA KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSKOMITEEN VEDR DOK.NR.8:25 - UTENLANDSSTUDENTER

       Jeg viser til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens ekspedisjon av 8. mars 1995 om ovennevnte sak.

1. Komiteen ber om departementets vurdering av forslaget

1.	Regelen om at undervisningen skal foregå på engelsk skal oppheves, og det skal etableres en ordning med øremerkede tilskudd til undervisning innen introduksjonskurs.

Departementets vurdering:

       Som det vil fremgå av rundskriv F 24/95 av 23. februar 1995 er hovedregelen at undervisningen ved aktuelle utdanningsprogrammer skal foregå på engelsk. Bakgrunnen for dette er at et opplæringstilbud i norsk før utdanningen tar til, ville medføre en forlengelse av studietiden. En regner dessuten med at engelskspråklige utdanningsprogrammer i større utstrekning vil være tilpasset de språkkunnskaper de aktuelle studentene besitter på forhånd. Jeg vil også vise til at de oppgaver kandidatene etter avsluttede studier vil møte i sitt hjemland bare i liten grad kan antas å forutsette opplæring i norsk språk og samfunnskunnskap. Dette tilsier også at et opplæringskurs i norsk er en tvilsom bruk av ressurser sett fra vedkommende kandidats side.

       Ved utarbeidelsen av nevnte rundskriv F-24/95 av 23. februar 1995 har en likevel funnet å kunne gi en åpning for norskspråklige kurs for profesjonsutdanning på høyere nivå. Ved profesjonsutdanning vil norskspråklige programmer være støtteberettiget i inntil 4 år. Forut for profesjonsutdanning vil det kunne gis støtte til innføringskurs i norsk. I rundskrivet legges det opp til at utgifter til introduksjonskurs skal dekkes innenfor institusjonenes budsjettrammer. Departementet har ikke funnet å kunne prioritere midler til en ordning med øremerket tilskudd til undervisning i introduksjonskurs.

2.	Utvikling av ordninger som også sikrer muligheter til individuell rekruttering.

Departementets vurdering:

       Kvoteprogrammet er basert på to års høyere utdanning i hjemlandet. Dette kravet gjelder ikke for søkere som tas opp ved profesjonsutdanninger, jf. rundskriv F-24/95. Ut over det rent kompetansemessige stilles det ikke krav til søkeren om særlig tilknytning til utdanningsinstitusjon i hjemlandet for opptak til kvoteprogrammet. Det legges opp til at søkere vil kunne rekrutteres individuelt. I utgangspunktet kan en ikke se bort fra at søkere lettere vil kunne rekrutteres gjennom en institusjon i hjemlandet. En regner med at det vil kunne ta noe tid før ordningen blir kjent, men på sikt går en ut fra at en større andel av studentene vil kunne rekrutteres på individuelt grunnlag.

3.	Endring av regelverket slik at det i enkelte tilfeller på individuelt grunnlag kan gis anledning til også å gjennomføre et doktorgradsstudium.

Departementets vurdering:

       Vi viser til rundskriv F-24/95 hvor det under punkt 3.1 er uttalt følgende:

«Studenter som tas opp på kortvarige utdanningsprogrammer på høgskole- eller universitetsnivå (1-4 år) og forutsettes, som hovedregel, å ha kompetanse svarende til minst to års høyere utdanning fra hjemland eller tilgrensende land. De korteste programmene bør være på hovedfagsnivå. Doktorgradsstudier er støtteberettiget. Det kan gis støtte til både hovedfag- og doktorgradsstudier (5 år) dersom feltarbeid i hjemlandet tilsvarende minst ett år, inngår i utdanningsprogrammet. Det kan også gis støtte til å supplere utdanning på hovedfagsnivå forut for doktorgradsstudier, innenfor en ramme på ett år ».

4.	Vurdering av tiltak som vil stimulere studenter fra utviklingsland og østeuropeiske land til hjemreise etter endt studium f.eks. ved etablering av stipendordninger for å besøke hjemlandet i utdanningstiden.

Vår vurdering:

       En av intensjonene med kvoteordningen er å motvirke at studentene fra utviklingsland og Øst-Europa forblir i Norge etter fullført utdanning. Dette kunne i og for seg tilsi at det i stipendordningen ble lagt inn støtte til en årlig hjemreise f.eks. i forbindelse med ferie. Dersom en legger til grunn en gjennomsnittlig reisekostnad pr reise (tur-retur) på kr 6.000, ville budsjettvirkningen i såfall ha vært på ca 4,5 millioner kroner (med 750 studenter). Det er imidlertid ikke lagt inn midler til dette formålet i Lånekassens budsjett for inneværende år.

       Jeg er innstilt på å vurdere en slik mulighet ved senere revisjon av ordningen.

2. Hva ville kostnadene være ved å øke kvotene av utenlandsstudenter, jf forslagets pkt 5

       Forslag om at kvoten for utenlandsstudenter fra utviklingsland økes til 1.200 og kvoten for studenter fra østeuropeiske land økes til 300.

Departementets vurdering:

       Den nye ordningen med støtte fra Statens Lånekasse for utdanning ble etablert fra undervisningsåret 1994-95. I alt omfattet ordningen 750 studenter. For studieåret 1994-95 ble det tatt opp ca 280 studenter på godkjente utdanningsprogrammer under kvoteordningen. I tillegg vil studenter fortsatt få støtte etter den gamle u-landsparagrafen, se vedlegg, slik at det inneværende studieår vil være over 1.100 elever og studenter fra u-land og Øst-Europa som tar utdanning i Norge med støtte fra Lånekassen.

       Etter departementets oppfatning må det først utarbeides utdanningsprogrammer innenfor gjeldende ramme på 750 før det kan bli aktuelt å vurdere spørsmålet om en utvidelse av denne.

       Dersom det legges til grunn en gjennomsnittlig studietid på 3 år, kan den årlige kostnaden til stipend, rentestøtte og ettergivelse av utdanningslån med en ramme på 750 studenter på sikt anslås slik:

Stipend ca 10 mill. kroner

Rentestøtte ca 4,5 mill. kroner

Ettergivelse av utdanningslån ved tilbakereise til

sitt hjemland ca 32 mill. kroner

       Dersom antallet studenter fra u-land økes fra 600 til 1200 kan den årlige merkostnaden på sikt anslås slik:

Stipend ca 8 mill. kroner

Rentestøtte ca 3,6 mill. kroner

Ettergivelse av utdanningslån ved tilbakereise

til sitt hjemland ca 25,5 mill. kroner

       Dersom antallet studenter fra Øst-Europa økes fra 150 til 300 kan den årlige merkostnaden på sikt anslås slik:

Stipend ca 2 mill. kroner

Rentestøtte ca 0,9 mill. kroner

Ettergivelse av utdanningslån ved tilbakereise til

sitt hjemland ca 6,5 mill. kroner

       Det er i beregningen lagt til grunn at samtlige studenter reiser tilbake til sitt hjemland etter endt studium.

3. Hva ville det koste å etablere en fast ordning med støtte til innføringskurs i norsk for utenlandsstudenter som nevnt under pkt 5

Departementets vurdering

       I den tidligere ordningen var det vanlig at elevene/studentene fikk støtte til ettårige innføringskurs i norsk og samfunnsfag. Dersom det skal åpnes for ettårige innføringsprogrammer for alle (750-750 studenter) i tillegg til gjennomsnittlig 3 års fagstudier som ligger inne i det ordinære kvoteprogrammet, vil det på sikt medføre følgende årskostnader:

Stipend ca 6,3 mill. kroner

Rentestøtte ca 3,0 mill. kroner

Ettergivelse ved tilbakereise til hjemland ca 22,7 mill. kroner

       En legger her til grunn at 500 studenter årlig i så fall vil tas opp til innføringsprogrammene, og at dette vil komme i tillegg til de studentene som er tatt opp innenfor kvoteprogrammet (1.500 studenter).

       Det er dessuten forutsatt at samtlige reiser tilbake til sine hjemland etter endt utdannelse.

       De kortvarige innføringskursene i norsk som det åpnet for i rundskriv F-24/95 skal finansieres innenfor institusjonens driftsrammer. Det er her forutsatt at disse kursene legges til rette slik at de kan tas parallelt med de ordinære utdanningsprogrammene, noe som derfor ikke vil medføre økt støtteutbetaling.