1. Innledning
Målet med meldingen om Kyststamvegener å:
| - | komme fram til en overordnet strategi for videre utvikling av vegsambandet mellom Kristiansand og Trondheim som en del av landsdelens infrastruktur, |
| - | avklare korridor og |
| - | skape grunnlag for senere trasévalg. |
I meldingen har Samferdselsdepartementet drøftet hovedalternativene for Kyststamvegen:
| - | bakgrunn, |
| - | lokal behandling, |
| - | behovet til krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, |
| - | kostnader, |
| - | nytte, |
| - | miljøvirkninger, |
| - | regionale og distriktsmessige hensyn m.v. |
Investeringer i stamvegnettet er en prioritert oppgave. Dette nettet utgjør i dag 26 % av det samlede riksvegnettet og avvikler omlag halvparten av den samlede trafikken på riksvegnettet.
Utbygging av stamvegruter med jevn standard er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å redusere transporttid og transportkostnader og gi god tilgjengelighet til de aktuelle reisemål for næringsliv og hushold. Stamvegene skal deles inn i ruter uten hensyn til fylkesgrensen, og det skal legges til grunn et klarere skille mellom stamveger og øvrige riksveger i neste veg- og vegtrafikkplan, jf. St.meld. nr. 41 (1993-1994) Nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen.
1.1 Infrastruktur i dag
Kvaliteten på infrastrukturtilbudet på strekningen Kristiansand - Bergen - Trondheim for transporter med bil, fly, tog, båt og buss i forhold til tilbudet for resten av landet varierer. Enkelte hovedtrekk ved situasjonen er omtalt i kap. 2.2 i meldingen, bl.a. er fordelingen av trafikk i regionen på slike transportmiddel vist i tabell 2. Vegtransporten er den helt dominerende transportformen i landsdelen både når det gjelder persontransport og godstransport. For vegstandarden kan det bl.a. vises til at store deler av det som er definert som stamveg i dag tilfredsstiller ikke de kravene som vegnormalene stiller til vegbredde og kurvatur.
På halve strekningen mellom Kristiansand og Trondheim langs E18 /rv 1 /rv 71 /rv 65 er det en vegbredde under 6,5 m (dvs. at det ikke er gul midtstripe).
Det er ni ferjestrekninger med ulikt tilbud avhengig av trafikken på strekningen. Flere av ferjestrekningene er også lange.
De senere årene er det gjort store investeringer på strekningen. De største investeringene i perioden 1990-93 og de som er planlagt i perioden 1994-97 går fram av tabell 1 i meldingen.
Jernbanenettet er dårlig utbygd på Vestlandet og har en lav del av trafikken internt i landsdelen.
Infrastrukturen for luftfart er godt utstyrt i kyststamvegkorridoren sammenliknet med resten av landet.
Når det gjelder sjøtransport, vises det bl.a. til omfang av hurtigbåtnettet som er godt utbygd i store deler av landsdelen.
1.2 Kyststamvegutvalget. - Lokal behandling m.v.
Fylkeskommunene på Vestlandet har siden 1985 samarbeidet i « Kyststamvegutvalet ». Utvalget har vært sammensatt av fylkesordførerne og lederne i samferdselsutvalgene og vegsjefene i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ikke vært medlem av utvalget, men har i perioder deltatt med observatørstatus.
Utvalget har utarbeidet omfattende utredninger. Figur 2 i meldingen viser det arbeidet som er gjort og prosessen før og etter vegutredningen. Det er gjennomført en vegutredning med 5 delutredninger om alternativ og kostnader. I tillegg foreligger det en vegutredning for E18 gjennom Vest-Agder.
Det er utredet to hovedalternativ for kyststamvegen.
| - | Midtre alternativ (alt. 1) som har 6 ferjesamband og følger korridorene for E18, rv 1 og rv 71/65 langs Vinjefjorden. |
| - | Ytre alternativ (alt. 2) som er ferjefri og følger en ytre korridor langs kysten. |
I tillegg er det utredet et kombinasjonsalternativ og varianter for ulike delstrekninger.
Vegdirektoratet har behandlet saken etter vegloven, med omfattende lokal høring, og har utarbeidet et behandlingsnotat. Disse arbeidene ligger til grunn for Samferdselsdepartementets behandling av saken og forslag i meldingen. Departementet har også vurdert det ytre alternativet (alt. 2) med seks ferjer som for det midtre alternativet.
Fylkestingene i alle de seks fylkene har gjort vedtak i saken i juni 1992. Fylkestingene i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har vedtatt at den ytre linjen skal legges til grunn gjennom disse fylkene. Men fylkestinget i Sogn og Fjordane vil likevel først ruste opp rv 1 i kommende planperiode. Fylkestinget i Hordaland har gått inn for utbygging langs midtre korridor, men ønsker også en opprusting av en indre korridor. Fylkestinget i Vest-Agder og Rogaland har gjort vedtak om å følge midtre korridor, mens fylkestinget i Sør-Trøndelag ikke har tatt endelig standpunkt til korridor gjennom sitt fylke.
1.3 Forholdet til krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven
Med meldingen drøfter og foreslår Samferdselsdepartementet en strategi for en framtidig kyststamveg.
Strategien er knyttet opp mot valget mellom korridoralternativ:
| - | Hvilket formål skal Kyststamvegen tjene? |
| - | Hvordan går en kyststamveg inn i det samlede transporttilbudet? |
Departementet legger vekt på at Kyststamvegen skal være en gjennomgående veg fra nord til sør langs Vestlandet. Det er viktig at vegen kan gi et godt samspill mellom havner, flyplasser og jernbane, og utbygging av sidevegnett og tverrsamband.
I meldingen legger departementet til grunn de korridoralternativene som Kyststamvegutvalget har lagt fram. Men innenfor en korridor kan det være flere ulike traséalternativ eller kombinasjoner av slike. De viktigste alternativene er omtalt i meldingen. Men departementet vil ikke nå vurdere eller foreslå investeringsprogram eller trasévalg på delstrekningene. Dette vil bli vurdert for den enkelte delstrekning gjennom de ordinære planprosessene, dvs. gjennom arbeidet med NVVP, i samsvar med plan- og bygningslovens regler, og fulgt opp i de årlige budsjettene.
Reglene for vegplanlegging påbyr nå at alle veganlegg skal planlegges ved arealplan etter plan- og bygningsloven. Det er en forutsetning at endelig planvedtak ikke blir fattet før utredningsplikten etter konsekvensutredningsreglene er oppfylt.
Departementet har ved valget av korridor for kyststamvegen lagt vekt på både konsekvenser for miljø og naturressurser, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og hensynet til framkommelighet, trafikksikkerhet, områdebetydning og gjennomførbarhet. Det synes i stor grad å være samsvar mellom samfunnsøkonomisk lønnsomhet og miljøhensyn i denne saken.