Komiteen viser til at Regjeringen en gang hvert fjerde år oversender en egen melding om statlige styrer, råd og utvalg. I tillegg kommer at Administrasjonsdepartementet gir ut en årlig oversikt over utvalg, styrer, råd m.v. Når foran nevnte melding kommer til behandling i Stortinget, vil komiteen under sin behandling kunne se alle utnevnelser m.v. til statlige utvalg, styrer og råd i sammenheng, og vil kunne trekke generelle slutninger på bakgrunn av de utnevnelser som har skjedd siden sist fremlagte melding. Den melding som legges frem hvert fjerde år gir imidlertid begrenset mulighet for å ta stilling til enkeltsaker, og komiteen er av den oppfatning at i de tilfeller hvor det finnes hensiktsmessig eller påkrevet, kan slike saker behandles i innstillingen om statsrådsprotokollene, samt at en vil vise til at komiteen av eget initiativ kan ta opp spørsmål knyttet til utnevnelser til statlige utvalg, styrer, råd m.v.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil på bakgrunn av ovennevnte henvise til statsrådsak nr. 1322/94 vedrørende oppnevnelse av adm. dir. Tormod Hermansen til leder for interimstyret for Norges Postbank og Postgiro.

       Flertallet konstaterer at oppnevnelsen skapte sterke reaksjoner både i fagmiljøet og i det politiske miljø; fra alle politiske partier, unntatt Arbeiderpartiet. Et eksempel på kritikken fra fagmiljøene er adm. direktør i Kreditkassen, Borger A. Lenth, som i en artikkel (Aftenposten 21.10.94) gav uttrykk for at Regjeringen ved oppnevnelsen av Tormod Hermansen hadde « sett bort fra selv de mest åpenbare prinsipielle og etiske motforestillinger ». Bakgrunnen for kritikken var at Hermansen nå ville ha lederposisjoner i både Televerket og Postbanken, samtidig som Televerket vil være « en avgjørende forhandlingsmotpart og forretningsforbindelse » både for Postbanken og for andre banker. Borger A. Lenth la også vekt på at Hermansen, som leder av Statens Banksikringsfond, hadde fått inngående kjennskap til de viktigste bankene og deres planer og strategier. Dette er en kjennskap Hermansen nå tar med seg over i Postbanken, som skal konkurrere med de andre store forretningsbankene, selv om han har forlatt sitt styrelederverv i Banksikringsfondet.

       Flertallet finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen ved oppnevnelsen valgte å se bort fra den uheldige dobbeltstilling Tormod Hermansen uvegerlig ville komme i, og enda mer oppsiktsvekkende at Regjeringen i ettertid valgte å stå fast på oppnevnelsen til tross for de vektige og prinsipielle innvendinger som var fremkommet. Flertallet bestrider ikke Regjeringens rett til å oppnevne styreleder i Postbanken, men finner allikevel grunn til å reagere sterkt mot den måten Regjeringen har forvaltet denne retten på. Flertallet kan ikke trekke noen annen konklusjon enn at denne saken er et nytt eksempel på Regjeringens vedvarende praksis når det gjelder å besette viktige toppstillinger og maktposisjoner i samfunnet med et lite antall personer utgått fra Arbeiderpartiet, og således ikke har tatt de tilstrekkelige hensyn til habilitet som ellers ville vært naturlig når det gjelder en styrelederposisjon av en slik karakter.

       Komiteens medlemer frå Arbeidarpartiet vil bl.a. vise til samferdsleministeren sitt svar i spørjetimen 26. oktober 1994 på spørsmål frå Gudmund Restad (Senterpartiet) om bakgrunnen for at Regjeringa valde å oppnemne Tormod Hermansen som styreleiar for Postbanken.

       Desse medlemer viser til at Regjeringa søkte å finne fram til personar til styret som hadde dei beste kvalifikasjonane med omsyn til dei utfordringane Postbanken står framfor. Hermansen blei vald til styret ut frå dei faglege kvalifikasjonane han har. Det at han har vore leiar av styret for Statens Banksikringsfond og er administrerande direktør i Telenor AS, kan i fylgje desse medlemer ikkje vere diskvalifiserande m.o.t. det å vere styreleiar i Postbanken.

       Desse medlemer kan ikkje sjå at det er noko grunnlag for at Telenor AS skulle ha nokon målsetting om å vere i eit konkurranseforhold til bankane, korkje i forhold til betalingsformidling eller andre banktenester. Desse medlemer vil understreke at Telenor AS er leverandør av tele- og datatenester til heile det norske næringsliv.

       Desse medlemer kan derfor ikkje sjå at dette skulle føre med seg nokon form for inhabilitet for Hermansen sitt verv som leiar av styret for ein bank. Desse medlemer vil også understreke at dersom det i særskilte situasjonar skulle oppstå tvil om habilitet, føreset Hermansen å seie seg inhabil etter vanleg praksis.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.45 (1994-1995), samt til andre saker om regjeringa Harlem Brundtland sine utnemningar dei siste åra. Dette medlem har i desse samanhengar påpeikt at embetsutnemningar m.m. krev ein konsekvent og ryddig framgangsmåte og at alle tapar hvis det kan reisast tvil om Regjeringa har utnemnt riktig person eller på riktige premissar.

       Oppnemninga av Tormod Hermansen til leiar for interimstyret for Norges Postbank og Postgiro må sjåast i samanheng med leiarverv Hermansen har i Telenor og har hatt i Statens Banksikringsfond. Dette medlem meiner denne oppnemninga gir grunn til å meine at Regjeringa har oppnent Hermansen på tross av fornuftige vurderingar om han er skikka og nøytral: Ein og same person skal utøve leiarfunksjonar på vegne av det offentlege i to, delvis konkurrerande etatar, same person har gjennom leiarvervet i Statens Banksikringsfond fått innsyn i planar, strategi og økonomi i større forretningsbankar og som på fleire område vil vere direkte konkurrent til Postbanken.

       Dette medlem legg avgjerande vekt på at forvaltninga av offentlege eigarinteresser skjer slik at det ikkje svekkjer folk si tillit til og interesse for utøving av eigarskapet. Dette medlem meiner i denne samanheng fylgjande mål blir avgjerande:

-	at eigarskapet blir utøvd mest mogleg aktivt

-	at dei offentlege etatane blir brukt som redskap for fellesskapet og organ for oppfylling av samfunnsmessige mål

-	at dei offentlege etatane si stilling vis-à-vis private konkurrentar vert styrka

-	at offentlege verdivurderingar av løn, honorarer, pensjonar m.m. blir fylgt i dei offentleg eigde samfunnsinstitusjonane.

       Ei slik aktiv utnytting av eigarposisjonen krev at det ikkje blir sett spørsmålsteikn ved om dei personar det offentlege oppnemner til å ivareta funksjonane er uavhengige og har integritet. I lys av dette, meiner dette medlem at oppnemninga av Hermansen til leiar for interimstyret for Norges Postbank og Postgiro svekkjer utgangspunktet for aktiv, politisk, samfunnsøkonomisk riktig og tillitvekkande utnytting av samfunnsinstitusjonane.

       Dette medlem viser vidare til merknader frå dette medlem om oppnemningar av nære medarbeidarar i Arbeiderpartiet i viktige funksjonar i samfunslivet, særleg innan finanssektoren. Dette medlem vil difor i denne omgang konkludere med at oppnemninga av Hermansen er ei ny partiutnemning.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt Dok.nr.8:10 (1994-1995) fremsatt 26. oktober 1994 om å be Regjeringen utnevne en ny leder i Postbanken. På det tidspunkt ville en inngripen fra Stortinget være på sin plass og i samsvar med Stortingets kontrollfunksjon overfor Regjeringen. Flertallet i Stortinget, alle øvrige partier unntatt Sosialistisk Venstreparti, stemte imidlertid imot at Stortinget skulle realitetsbehandle forslaget. Dette medlem konstaterer med en viss tilfredshet at enkelte andre partier nå i ettertid er kommet til de samme kritiske synspunkter på utnevnelsen av ny leder i styret for Postbanken som dette medlem fremførte i nevnte Dok.nr.8:10 (1994-1995) selv om det fortsatt er en passiv godkjennelse av Regjeringens handlemåte.