Administrasjonsdepartementet har i brev av 5. september 1994 avgitt uttalelse til hovedprosjektrapporten.

       For å forklare noe av særtrekkene ved dagens situasjon har departementet redegjort for statens IT-politikk. Det vises bl.a. til St.meld. nr. 12 (1982-1983). Videre vises det til St.meld. nr. 35 (1991-1992). For å bedre samordning og få et bedre samspill mellom de forskjellige sektorer og nivåer i forvaltningen på IT-området, er det gjennom ulike programmer utviklet standarder, veiledninger og retningslinjer som til dels er i praktisk bruk i forvaltningen i dag, jf. NOSIP (obligatorisk forvaltningsstandard for produkter for datautveksling), NORBÅS (anbefalinger vedrørende teknisk plattform og arkitektur), NISE (standardisert formidlingskanal for elektronisk informasjon) og IRF (utkast til en politikk for forvaltning av informasjonsressursene i det offentlige).

       Departementet mener at det ikke bør innføres noen variantbegrensning ved valg av lønns- eller regnskapssystemer. Det er viktig at det opprettholdes en konkurranse i markedet, spesielt på grunn av den raske utvikling som finner sted innenfor IT-området. Det offentlige bør legge hovedvekten på utvikling av kravspesifikasjoner og påvirke/styre utviklingen på denne måten, snarere enn å forestå selve utviklingen av systemene.

       Når det gjelder spørsmålet om samordning for å utnytte den betydelige tyngden det offentlige har som kjøper, viser departementet til at det i 1993 er opprettet en egen seksjon for statlige innkjøp i Statens forvaltningstjeneste.

       Departementet mener det er viktig at de forskjellige edb- og IT-prosjektene planlegges, gjennomføres og evalueres på en tilfredsstillende måte, men det er også viktig at det er de riktige prosjektene og de riktige oppgavene som løses. Koblinger mellom en sentral IT-strategi og de overordnede politiske målsettinger understrekes. Når det gjelder evalueringer for å etterprøve om edb-innføring og ny IT-bruk har forventet effekt, viser departementet til at Statskonsult har utgitt veiledninger på dette feltet. Departementet er enig i at dette er et område hvor innsatsen utvilsomt bør styrkes også fra sentralt hold.

       Administrasjonsdepartementet skriver at drivkraften i utviklingen av en felles IT-infrastruktur bør utgjøres av samordningsmyndighetene i nært samspill med sektormyndighetene. Dette bør foregå ved at man i fellesskap utvikler et nødvendig felles minimum av sentrale prinsipper, kravspesifikasjoner, retningslinjer og standarder for informasjonsbehandling og -utveksling, samt for en teknologisk infrastruktur. For å oppnå dette er det bl.a. nødvendig å opprettholde et sterkt sentralt kompetansemiljø.

       Gjennomføringen av edb- og IT-satsinger på lokalplanet må etter departementets syn hovedsakelig betraktes som et linjeansvar og et ansvar for de enkelte sektordepartementer. Departementet anfører at konklusjonene i rapporten likevel gjør det relevant å reise spørsmål om det er behov for en sterkere sentral pådriverrolle og fellestiltak.

       St.meld. nr. 35 (1991-1992) omhandler bl.a. Administrasjonsdepartementets rolle som samordningsdepartement og fastslår at departementet har « en særlig plikt til å ta initiativ til endringer på tvers av sektorer ». Departementet finner det derfor naturlig at det tar et utvidet ansvar for arbeidet med IT-strategier og IT-utvikling generelt i statsforvaltningen.

       Uten å gå detaljert inn i de enkelte forslagene til tiltak konkluderer departementet med at rapporten på en korrekt måte underbygger behovet for en mer helhetlig tenkning i forbindelse med statsforvaltningens IT-bruk og IT-anvendelser.

       I likhet med Riksrevisjonen mener Administrasjonsdepartementet at informasjonsressursene i forvaltningen kan utnyttes mye mer effektivt enn det som er tilfelle i dag.