2.1 Tilskuddsordninger for ikke-statlige flyplasser

       Staten ivaretar i dag ansvaret for å opprettholde et tilfredsstillende flyrutenett i Norge, i hovedsak gjennom kjøp av flytjenester fra Widerøe's Flyveselskap. Denne ordningen vil fra 1. april 1997 erstattes med en ordning hvor visse ruter eller ruteområder underlegges forpliktelse til offentlig tjenesteytelse.

       Dersom ingen flyselskaper vil trafikkere ruten i henhold til forpliktelsen, kan adgangen til ruten begrenses til ett selskap, og om nødvendig kan det utbetales kompensasjon. Retten til å drive slike ruter skal tildeles etter anbud.

       Ansvarsdelingen og forholdet mellom forvaltningsnivåer kan ha betydning for i hvilken grad det er mulig i praksis å utforme en rasjonell transportpolitikk. I dag eies og drives de ikke-statlige regionale flyplassene/flyterminalene av kommunene, eventuelt sammen med fylkeskommunen og lokale interesser i området der flyplassen er lokalisert.

       Det har vokst frem et uoversiktlig system av offentlige støtteordninger til henholdsvis flyruter og flyplasser. Fylkeskommunen gir i dag et mindre investeringstilskudd til de ikke-statlige flyplassene og i enkelte tilfeller tilskudd til flyplassdrift og flyrutedrift.

       Staten gir i dag direkte tilskudd til flyruter og flyplasser gjennom følgende ordninger:

-	drifts- og investeringstilskudd til flyplasser, i alt 113 mill. kroner i 1994

-	tilskudd til flygeinformasjonstjeneste på flyplasser (AFIS-tjeneste), i alt 8 mill. kroner i 1994

-	øremerkede skjønnsmidler til flyplasser, i alt 3,5 mill. kroner i 1994

-	tilskudd til flyrutedrift, i alt vel 289 mill. kroner i 1994.

       Gjennom ordningen med drifts- og investeringstilskudd til ikke statlige flyplasser dekker staten i hovedsak investeringene og driften på de regionale flyplassene som inngår i den statlige driftstilskuddsordningen. Staten påtar seg således den økonomiske risikoen ved anlegg, utvidelse og i hovedsak også drift av disse flyplassene, men uten å eie dem.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det er vokst fram et uoversiktlig system av offentlige støtteordninger til de regionale flyplassene og at staten i hovedsak dekker investeringer og driftskostnader.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er av den oppfatning at det ved statlig overtakelse blir en forenkling av de statlige støtteordningene til de regionale flyplassene.

       Flertallet vil peke på at en også vil oppnå bedre samsvar mellom eierskap, økonomisk ansvar og driftsansvar som igjen vil komme brukerne til gode.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ber departementet legge opp til forenklinger av de offentlige støtteordningene til de regionale lufthavnene, uavhengig av eierskap, for å gjøre det enklere og rimeligere å administrere og dermed komme de reisende til gode.

2.2 Eierskap til de regionale flyplassene

       Statens engasjement i regional luftfart vil i hovedsak bli rettet mot regional flytrafikk som har som funksjon å knytte et område opp mot regionale sentra og/eller trafikknutepunkter med forbindelser videre med langdistanseruter, tilpasset det naturlige reisebehov og reisemønstre. Dersom det faktiske transporttilbudet i et område ikke er tilfredsstillende, må det vurderes om det er flytransport som best kan tilfredsstille transportbehovet, om trafikkgrunnlaget er stort nok og om næringslivets behov for rask transport kan forsvare et gitt flytilbud. Dersom staten etter slike vurderinger engasjerer seg i driften av de berørte flyplassene, vil staten også engasjere seg i driften av de berørte flyplassene. Det vil imidlertid være behovet for flyrutedrift som vil være styrende for det statlige engasjementet på flyplassene.

       Med bakgrunn i denne type vurderinger avklares i meldingen eventuelt statlig engasjement på konkrete flyruter/flyplasser. Ordningen med AFIS-tilskudd vil bli opprettholdt på de flyplassene som ikke foreslås overført til staten, under forutsetning av at det er rutetrafikk på flyplassen.

       I meldingen anbefales det at det hele og fulle ansvaret for følgende 26 regionale flyplasser overføres til staten: Vadsø, Vardø, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Hasvik, Sørkjosen, Stokmarknes, Narvik, Svolvær, Leknes, Røst, Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen, Brønnøysund, Rørvik, Namsos, Røros, Ørsta-Volda, Sandane, Florø, Førde, Sogndal og Fagernes.

Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke at flyplassene inngår som en del av infrastrukturen for hele samferdselssektoren og må ses i sammenheng med denne under den videre utvikling av samferdselspolitikken. Valg av fremtidige løsninger må baseres på hva som tjener kundenes interesser og samfunnsøkonomiske kostnader.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på at det er behov for statlig styring av drift og videre utvikling av de regionale flyplassene. Ved en statlig styring sikrer en en overordna samfunnsmessig styring og effektiv bruk av offentlige ressurser.

       Flertallet vil understreke at overgangen til deregulert luftfartsmarked krever ordninger som ivaretar det regionale rutetilbudet til beste for befolkning og næringsliv i Distrikts-Norge. Dette synes ivaretatt ved at rutene på det regionale nettet underlegges forpliktelse til offentlig tjenesteyting. Flertallet er av den oppfatning at en samla overdragelse av flyplassene vil gi best effektivitet og økonomisk utbytte, også med tanke på et godt rutetilbud for forbrukerne etter 1. april 1997 da Widerøes Flyveselskaps konsesjon utgår.

       Flertallet har merka seg at departementet er pris- og rutegodkjenningsmyndighet for ruter som er underordna forpliktelse til offentlig tjenesteyting og støtter at det i anbudsinnbydelsen angis forpliktelser for minstekrav til kontinuitet, regelmessighet, kapasitet, samt maksimalt takstnivå for flyrutetilbudet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til overgangen til et deregulert luftfartsmarked som krever best mulig konkurransevilkår for flytrafikken. Det pekes på nødvendigheten av publikumsrettede og rasjonelle ruteopplegg tilpasset flyselskapenes ulike typer flymateriell og trafikketterspørsel.

       Disse medlemmene ser ikke statlig overtagelse av regionale flyplasser som et politisk mål. Disse medlemmene forutsetter ved evt. statlig overtagelse at det foreligger klare mål for rasjonell drift og økonomiske resultater ved lufthavnene, og vil understreke at flyplasser med sammenlignbare funksjoner og trafikkvolum bør ha mest mulig like rammevilkår.

       Disse medlemmene vil peke på at det foreligger en klar mulighet for kostnadsinnsparinger ved å samordne driften mellom ulike regionale flyplasser.

       Under komiteens befaring til en rekke regionale flyplasser i tiden 6. - 10. mars 1995 kom det fram fra flere lokale flyplasseiere tvil om at den rasjonelle og smidige arbeidsfordeling mellom lufthavnene og kommunale og andre lokale serviceytere vil kunne videreføres og utvikles ved statlig eierskap av de regionale lufthavnene.

       Disse medlemmene vil beholde det lokale eierskap der dette er fordelaktig for samfunnet. Dette vil falle samfunnsøkonomisk rimeligere der gunstige samarbeidsvilkår med lokale interesser er etablert og videreutvikles. Disse medlemmene vil peke på at et variert eierskap vil synliggjøre forskjellene mellom veldrevne og dårlig drevne flyplasser, og at ulike eierformer vil kunne skape en konkurransementalitet. Disse medlemmene mener dette er en klar fordel for forbrukerne.

       Disse medlemmene finner at forhandlinger om statlig eierskap for enkelte av de aktuelle 26 flyplasser bør kunne foretas der det er klare økonomiske rasjonaliseringsfordeler knyttet til statlig overtagelse.

       Komiteen forutsetter at forhold som angår de ansatte knytta til de regionale lufthavnene blir drøfta med de ansattes organisasjoner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som en fordel at det, bortsett fra der hvor lokale forhold tilsier at det inngås samarbeid med kommune om enkelte oppgaver, søkes oppnådd at oppgavene ligge under en oppdragsgiver, og at de ansatte har samme arbeidsgiver, Luftfartsverket.

2.3 Vilkår for statlig tilbud om overtagelse av regionale flyplasser

       Overtagelsen foreslås gjennomført ved at departementet vil gi den enkelte flyplasseier tilbud om statlig overtagelse.

       24 av disse flyplassene inngår i dag i den statlige driftstilskuddsordningen. I tillegg foreslås flyplassene Vardø og Hasvik etter nærmere vurderinger i meldingen, inkludert i statens engasjement.

       Ved statlig overtagelse av de nevnte flyplassene er det mulig å oppnå en mer oversiktlig og ensartet ordning for utøvelse av statens engasjement i luftfartsvirksomheten. Dette legger grunnlaget for en mer effektiv bruk av offentlige ressurser og styrker en overordnet samfunnsmessig styring av luftfarten. Overtagelse vil kunne finne sted fra og med driftsåret 1996 forutsatt at avtalemessige forhold kan avklares innen den tid.

       De regionale flyplassene som overføres til staten, bør innpasses i Luftfartsverkets øvrige drift på en måte som er forenlig med den organisasjon og de overordnede rammevilkår som gjelder for Luftfartsverket som forvaltningsbedrift. Dette tilsier at de regionale flyplassene organisatorisk og driftsmessig bør knyttes opp til Luftfartsverkets regionale enheter. Det vil være en viktig oppgave for Luftfartsverket i tiden fremover å effektivisere driften av de regionale flyplassene, bl.a. gjennom å utnytte og samordne ressurser som finnes tilgjengelig lokalt. Videre bør det på linje med statens flyplasser i dag holdes nær kontakt med lokale myndigheter slik at lokale ønsker og prioriteringer omkring flyplassen blir tatt tilbørlig hensyn til. De regionale flyplassene bør videre underlegges de samme økonomiske rammebetingelsene som gjelder statens flyplasser for øvrig. På denne måten vil prioriteringer omkring drift og videre utvikling av alle statens flyplasser skje innenfor en felles økonomisk ramme og kan således samordnes i forhold til flyplassenes trafikale rolle og transportomfang.

Komiteens merknader

       Komiteen forutsetter at nåværende eiere av de regionale flyplassene får kompensasjon for investeringer i anlegg og utstyr som det ikke er gitt statlig støtte til.

       Komiteen forutsetter videre at staten overtar ansvaret for betaling av kostnader og avgifter tilknyttet flyplassenes virksomhet og anlegg fra overtagelsestidspunktet.

       Komiteen vil peke på at der det er hensiktsmessig, bør det kunne inngås samarbeid med kommunene når det gjelder brannberedskap, snørydding m.v.

       Komiteen har merket seg at meldingen legger opp til at staten også i fremtiden vil ha hovedansvaret for å sikre et tilfredsstillende flyrutetilbud i alle deler av landet. Komiteen slutter seg til dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på at statlig overtakelse av de regionale lufthavnene er en oppfølging av dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at statlig overtagelse av de regionale lufthavnene ikke er noen forutsetning for å sikre flyrutetilbudet. Disse medlemmene viser til sine merknader under pkt. 2.2 i innstillingen.

       Av meldingen kan ikke disse medlemmene se det er sannsynliggjort at statlig eierskap er en betingelse for mer rasjonell og kostnadseffektiv drift. Disse medlemmene finner at det snarere er en risiko for at statlig eierskap kan vanskeliggjøre muligheten for rasjonelle, lokale løsninger på driftssiden.