I meldingen legger Samferdselsdepartementet opp til en gjennomgang av statens fremtidige engasjement i regional luftfart.

       Med regional luftfart menes flytrafikk med mindre fly på flyplasser som har forholdsvis lite trafikk.

       Et statlig engasjement i regional luftfart betyr at staten tar et ansvar for flyplassene og for å sikre et tilfredsstillende flyrutetilbud i en region.

       Dette gjør staten i dag gjennom tilskuddsordninger til flyruter og flyplasser og gjennom kryssubsidiering mellom flyplassene.

       Der statlig engasjement er nødvendig for å nå målsettingen om en solidarisk luftfartspolitikk og et godt luftfartsnett i distriktene, vil departementet i fremtiden underlegge ruter eller ruteområder forpliktelse til offentlig tjenesteytelse, jf. St.prp. nr. 69, Innst.S.nr.199 (1992-1993) Om rammevilkåra for luftfartsselskapenes virksomhet. Det følger av dette at departementet også vil tilse at den nødvendige infrastrukturen vil være tilgjengelig for denne type rutebetjening.

       I en overgangsperiode frem til Widerøe's Flyveselskaps konsesjon utgår 1. april 1997, vil det foregå flytrafikk på tre rutenett hvor rammebetingelsene for rutedriften er noe forskjellige; dvs. det kommersielle nettet, nettet underlagt forpliktelse til offentlig tjenesteytelse/anbud og tilskuddsnettet.

       Etter utløpet av gjeldende enekonsesjoner vil skillet gå mellom de to førstnevnte nettene, dvs. mellom flyruter som drives på kommersielle vilkår og ruter som myndighetene har underlagt forpliktelse til offentlig tjenesteytelse.

       Det er en sentral målsetting at den regionale flytrafikken skal kunne innpasses i et helhetlig og effektivt system av flyruter og flyplasser i tiden fremover.

       Endringer i rutestruktur og trafikkomfang på den enkelte flyplass og en videre utvikling i omfang og standard når det gjelder andre transportformer gjør det viktig å etablere rammebetingelser som kan sikre den nødvendige fleksibilitet og handlefrihet til å tilpasse standard og kapasitet på den enkelte flyplass til endringer i flyrutene.

       Det vil også være viktig å sikre at det over tid skapes en rasjonell arbeidsdeling mellom ulike flyplasser, uavhengig av den historiske oppdelingen mellom stamruteplasser og sekundærruteplasser, og uavhengig av hvilken region flyplassen er lokalisert i. Det er også ønskelig å legge forholdene til rette for en mest mulig rasjonell arbeidsdeling mellom ulike transportformer innen en region.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og lederen, Magnus Stangeland, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Leif J. Sevland, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, viser til Innst.S.nr.36 (1992-1993) Om norsk luftfartsplan 1993-97 og til B.innst.S.nr.14 (1994-1995), og peker i den forbindelse på viktigheten av sikkerhet og regularitet ved flyplassene.

       Komiteen prioriterer i denne sammenheng investeringer og etablering av kompetanse for økt sikkerhet og regularitet som vil bidra til bedre tilbud for brukerne.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser flyrutenettet på de regionale flyplassene som en del av det nasjonale distriktspolitiske samferdselstilbudet. Flertallet støtter derfor at staten overtar eierskap og drift av disse flyplassene. Flertallet er av den oppfatning at ved en statlig overtakelse vil en sikre en fortsatt solidarisk luftfartspolitikk og et godt transporttilbud til reisende og næringsliv over hele landet.

       Flertallet er positive til forslaget om at flyrutene på det regionale nettet underlegges forpliktelse for offentlig tjenesteyting, da dette vil være med på å sikre brukere og næringsliv et tilbud til rimelige priser i framtida. Flertallet er enige i prinsippet om at avgjørelser i samferdselsspørsmål skal tas på lavest mulig politisk nivå, og at det holdes nær kontakt med lokale myndigheter slik at lokale ønsker og prioriteringer omkring flyplassen og rutetilbudet blir tatt rimelig hensyn til. Flertallet vil imidlertid understreke at departementet har et overordna ansvar for infrastrukturen og samordning på tvers av forvaltningsnivåene for å sikre at nasjonale målsettinger i samferdselspolitikken oppfylles.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, ser det som en forutsetning for en samfunnsnyttig og bærekraftig samferdselspolitikk at de ulike transportformenes fortrinn utnyttes på den mest lønnsomme måte.

       Flertallet vil peke på at målsettingen om å tilby forbrukere og næringsliv et best mulig tilbud til lavest mulige priser kan bare skje dersom man foretar en rasjonell arbeidsdeling mellom transportformene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til prinsippet om at avgjørelser i samferdselsspørsmål skal tas på lavest mulig politisk nivå. Disse medlemmene slutter seg til dette, og understreker departementets overordnede ansvar for å legge forholdene til rette for rasjonell/kostnadseffektiv infrastruktur og samordning på tvers av forvaltningsnivåene.

       Disse medlemmene slutter seg til forslaget om at flyrutene på det regionale rutenettet blir underlagt forpliktelse til offentlig tjenesteyting. Dette vil sikre brukere og næringsliv tilgang på flyruter som er nødvendig for bosetting og et konkurransedyktig næringsliv i distriktene.

       Disse medlemmene ønsker variert eierskap av de regionale flyplassene for å stimulere til best mulige driftsformer av flyplassene. Disse medlemmene mener at lokalt eierskap kan være vel så godt egnet som statlig eierskap for god og rasjonell drift der dette er ønsket fra lokale interesser, og kan på bedre måte sikre lokale interesser.