Statsråd Grete Knudsen: Regjeringens politikk vedrørende eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell er basert på Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Regjeringens retningslinjer.

       All utførsel av våpen og militært materiell er lisenspliktig. Det er Utenriksdepartementet som utsteder lisenser, og vi har et strengt regelverk for å påse at eksporten skjer i samsvar med Stortingets vedtak. Kontrollprosedyrene er nedfelt i Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell samt tjenester og teknologi for militært formål. Retningslinjene ble første gang fastsatt den 6. juni 1989 og senere revidert den 28. februar 1992. Det norske regelverket er strengere enn det andre NATO-land har. Jeg vil understreke at regelverket gir mulighet til å avslå og eventuelt trekke tilbake lisenser, dersom den politiske situasjon i vedkommende importørland skulle tilsi det.

       Som medlem av Atlanterhavsalliansen er det naturlig for Norge å samarbeide om produksjon av våpen, ammunisjon og annet militært materiell som kan bidra til å styrke andre NATO-lands eksterne forsvar.

       Tyrkias totalforsvar er av betydning for alliansens sørflanke. Norge har i 1970- og 1980-årene bidratt til det tyrkiske totalforsvar ved å eksportere sjømålsraketter av typen Penguin til den tyrkiske marine. Vi har senere fortsatt leveranser av deler til disse sjømålsrakettene. Vi har også gitt lisenser for utførsel av mindre deler til F-16 fly og tårn med utskytingsrør for raketter til bruk mot stridsvogner.

       I likhet med andre NATO-land har Norge inngått en avtale om samarbeid med Tyrkia på området forsvarsmateriell og forsvarstjenester. Avtalen inneholder ingen forpliktelser for Norge til å levere forsvarsmateriell til Tyrkia.

       Det har de siste årene kommet fram bekymring omkring norsk eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia. Den 27. mars 1992 besluttet Utenriksdepartementet å trekke tilbake en lisens for levering av ammunisjon fra Raufoss A/S til Tyrkia for å være sikker på at norsk ammunisjon ikke ble brukt mot kurderne. Det ble også besluttet ikke å innvilge nye lisenser av denne typen og tilsvarende materiell inntil videre. Med dette innførte Norge en delvis våpenembargo overfor Tyrkia. Den innebar at Utenriksdepartementet ikke innvilget utførselslisens for direkte tapspåførende materiell.

       Det eneste andre NATO-land som har hatt en våpenembargo overfor Tyrkia, er Tyskland. Den varte i tre måneder, fra mars til juni 1992. Den tyske våpenembargoen ble opphevet etter en brevveksling den 2. juni 1992 mellom de to lands utenriksministre. Betingelsen for at de statlige leveranser ble gjenopptatt, var at de skulle benyttes i henhold til NATOs retningslinjer, dvs. bare for forsvaret av Tyrkia. For kommersielle tyske våpenleveranser har det imidlertid ikke vært noen begrensninger etter opphevelsen av embargoen.

       Tyskland stanset på nytt de statlige våpenleveransene til Tyrkia den 8. april 1994. Bakgrunnen var rapporter om bruk av tyske våpen i kamper mot kurdere. Da det ikke ble funnet gode nok bevis for disse påstandene, gjenopptok Tyskland den 4. mai de statlige våpenleveransene i samsvar med den ovennevnte avtale.

       Den delvise norske våpenembargoen ble opphevet den 30. mars 1993. Etter denne datoen har det fra Norge ikke vært utført direkte tapspåførende materiell. Det materiell som har vært utført, har i det alt vesentlige vært knyttet til vedlikehold og drift av Tyrkias eksterne forsvar. Jeg understreker igjen våre strenge prosedyrer ved vurderingen av hver enkelt søknad om eksportlisens.

       Det har i pressen vært vist til at den norske eksporten av forsvarsmateriell har økt fra 1992 til 1993. Dette henger sammen med den lisens jeg omtalte innledningsvis, fra november 1992, og som gjaldt 48 tårn med utskytingsrør. Dersom man ser bort fra denne leveransen, var den samlede eksporten av forsvarsmateriell til Tyrkia i 1992 og 1993 meget begrenset - på under 0,5 mill. kr.

       Utenriksdepartementet har siden 1992 bare innvilget utførselslisens for delleveranser til våpen, ammunisjon og annet materiell som fremstår som tyrkiske. Utover eksporten av tårnene, som jeg omtalte, har det bare vært eksportert sprengstoff til ladning i et panservernvåpen til bruk mot pansrede kjøretøyer, kabler, flymotordeler samt reservedeler til avstandsmålere, til F-16- og F-110-fly og Penguin-raketter.

       Norsk eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia er meget begrenset og omfatter i hovedsak kun materiell som vil inngå i Tyrkias eksterne forsvar. Vår lisensieringspraksis er i samsvar med retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell samt tjenester og teknologi for militære formål. Regjeringen anser vår lisensieringspraksis for å være på trygg grunn.