Komiteen viser til redegjørelser av utenriksministeren og handelsministeren om forholdet til Tyrkia, i Stortinget 21. oktober 1994. Komiteen viser videre til Dok.nr.8:03 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om å be Regjeringa avslå alle søknader om lisens for eksport av våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell til Tyrkia så lenge den tyrkiske staten er i krig med deler av den kurdiske befolkninga i landet.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt representanten Gundersen, ser med alvorlig bekymring på den utvikling som i lengre tid har funnet sted i Tyrkia når det gjelder den væpnede konflikten mellom PKK og tyrkiske myndigheter. Dette faller sammen med en forverring av menneskerettighetssituasjonen gjennom økt bruk av tortur, politisk forfølgelse og tvangsflytting av sivile, og innebærer etter flertallets mening et klart behov for et forsterket internasjonalt engasjement i denne konflikten. Flertallet ser også med stor bekymring på PKKs terrorhandlinger både mot kurdiske grupper og andre deler av sivilbefolkningen i Tyrkia.

       Flertallet er enig i at OSSE er et egnet forum for videre oppfølging av denne konflikten, og at norske myndigheter i samråd med andre nasjoner må arbeide aktivt for å bidra til en løsning på denne konflikten. Styrking av menneskerettigheter og demokrati må stå sentralt i denne sammenheng. Flertallet vil også understreke at kurdernes kulturelle identitet må anerkjennes og at Tyrkia bør ratifisere FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter som i artikkel 27 har en bestemmelse om beskyttelse av minoriteter hvor det bl.a. heter at personer som tilhører minoriteter ikke skal forhindres fra å utøve sin egen kultur, praktisere egen religion eller bruke eget språk.

       Flertallet legger vekt på at EU, Europaparlamentet og OSSEs parlamentariske organ og andre har uttalt seg kritisk til den situasjonen som har utviklet seg i Tyrkia. Flertallet viser i denne sammenheng også til at Amnesty International i rapporter har dokumentert menneskerettsbrudd og andre uakseptable begrensninger av demokratiske rettigheter for politisk opposisjonelle.

       Et annet flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Norge i 1992-93 gjennomførte en delvis våpenembargo, som ble opphevet som følge av en viss forbedring av situasjonen på dette tidspunkt. Dette flertallet understreker Tyrkias rett til å bekjempe terrorisme, men det er samtidig en forutsetning at Tyrkia overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Dette flertallet er enig med Regjeringen i at denne konflikten krever en politisk og ikke en militær løsning i tiden som kommer. Dette flertallet ser videre positivt på de initiativ som den norske Regjeringen har tatt mht. arrestasjon, retterganger og mer mot parlamentarikere og forbud mot partiet DEP. Norge kan som en demokratisk nasjon ikke akseptere at folkevalgte blir strafferettslig stilt til ansvar for sine meninger, og at deres partier blir forbudt.

       Det er derfor også av sentral betydning å ha en løpende dialog og et nært samarbeid med de demokratiske kreftene i Tyrkia om disse spørsmålene.

       Dette flertallet vil også understreke at tiltak først vil være effektive når de fremføres med bred internasjonal støtte, og at dette kombineres med en kontinuerlig dialog med tyrkiske myndigheter.

       Dette flertallet viser her til at Stortinget (14.-17. februar 1995) hadde en egen parlamentarikerdelegasjon i Tyrkia. Delegasjonen hadde en rekke samtaler med tyrkiske myndigheter og med politisk opposisjonelle.

       Når det gjelder spørsmålet om eksport av våpen og annet militært materiell, vil dette flertallet vise til Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Regjeringens retningslinjer av 28. februar 1992. Dette flertallet vil understreke at all utførsel av våpen og militært materiell er lisenspliktig, og at Utenriksdepartementet har et strengt regelverk for dette i samsvar med Stortingets fastsatte retningslinjer.

       Dette flertallet har merket seg at etter at den delvise norske våpenembargoen ble opphevet den 30. mars 1993, har den samlede eksporten vært svært liten. Dette flertallet vil også vise til at det på nåværende tidspunkt ikke er noe annet NATO-land som har iverksatt noen form for våpenembargo mot Tyrkia.

       Dette flertallet har merket seg at eventuelle lisenser ikke vil bli gitt i den nåværende situasjon, i samsvar med de gjeldende retningslinjer.

       Dette flertallet sier seg derfor enig med Regjeringen i at det i den foreliggende situasjon ikke er grunnlag for å iverksette konkrete tiltak mot Tyrkia. Dette flertallet vil også sterkt understreke behovet for at Norge arbeider aktivt for å bidra til et best mulig internasjonalt engasjement med sikte på en politisk løsning på denne konflikten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Arnstad, Dale og Lahnstein, fra Sosialistisk Venstreparti, Solheim og fra Kristelig Folkeparti, Bondevik, vil vise til at Tyrkia er et land med klare brudd på menneskerettighetene og hvor det er en borgerkrigslignende tilstand.Disse medlemmer vil peke på at Kurdistan aldri har eksistert som selvstendig stat og at ingen land har anerkjent det område som i dag kalles Kurdistan. Men kurdernes rett til å utvikle sin kulturelle identitet er udiskutabel.

       Disse medlemmer vil understreke at Norge må ta avstand fra all bruk av militære midler i konflikten mellom kurderne og de tyrkiske myndigheter. De terrorhandlinger som PKK og andre ytterliggående kurdiske grupper har foretatt i og utenfor Tyrkia er uakseptable. Men tyrkiske myndigheter har et betydelig ansvar for voldsbruken, og den krig som i dag føres mot kurderne kan ikke forsvares som « beskyttelse mot terrorisme » fra myndighetenes side. Tyrkias egen menneskerettighetsminister, Azimet Koyluoglu, karakteriserte da også sikkerhetsstyrkenes kampanje i oktober 1994 mot PKK-geriljaen som « statsterrorisme ».

       Disse medlemmer vil vise til at utgangspunktet for utenriksministerens og handelsministerens redegjørelser er Norges våpensalg til Tyrkia. Disse medlemmer går inn for at det ikke tillates våpensalg og salg av annet militært utstyr til Tyrkia så lenge det er en borgerkrigslignende tilstand i landet og det pågår klare brudd på menneskerettighetene. Dette innebærer ikke et ønske om å bryte kontakten med landet. Økonomisk, politisk og turistmessig samkvem bør fortsette. Norge bør bruke NATO, OSSE, FN og bilaterale kontakter til å ta opp menneskerettighetssituasjonen i landet og de tyrkiske myndigheters politikk overfor kurderne.

       Disse medlemmer vil understreke at det norske regelverket for salg av våpen og militært utstyr, som baserer seg på Stortingets vedtak av 11. mars 1959, av mange har blitt sett på som strengt. Blant annet mener Regjeringen at det norske regelverket er strengere enn det andre NATO-land har. Det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for at de lisenser som gis for utførsel av militært utstyr holder seg innenfor det som er intensjonene i Stortingets vedtak. Nærmere regler for utførsel og kontroll er gitt i Regjeringens retningslinjer for norsk eksport av militært utstyr. Disse retningslinjene ble første gang fastsatt 6. juni 1989 og er senere revidert den 28. februar 1992. Blant de viktigste prinsipper for norsk våpensalg er at Norge ikke bør « tillate salg av våpen eller ammunisjon til områder hvor det er krig, krig truer eller til land hvor det er borgerkrig ».

       Disse medlemmer vil vise til at det med jevne mellomrom har kommet fram opplysninger om at viktige prinsipper for norsk våpenhandel er brutt. Norske våpen og militært utstyr er eksportert til områder som ikke oppfyller de kriterier som er blitt slått fast i de vedtak Stortinget har gjort. I denne sammenheng vil en vise til at det i 1990 ble påvist at norske M-72 raketter var havnet i borgerkrigen i El Salvador og Nicaragua.

       Disse medlemmer mener at med dagens situasjon i Tyrkia burde ikke Norge selge militært utstyr til landet. Norge innførte i 1992 en delvis våpenembargo overfor Tyrkia. Grunnen til dette var at situasjonen i Tyrkia ble tydelig forverret. Embargoen innebar at det ikke ble innvilget utførselslisens for såkalte « direkte tapspåførende våpen ». Denne embargoen ble opphevet 30. mars 1993. Disse medlemmer mener at det nå bør innføres en våpenembargo overfor Tyrkia, inkludert delleveranser.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen opererer med et skille mellom såkalte tapspåførende og ikke tapspåførende utstyr. Det oppstår imidlertid både moralske og tekniske spørsmål når en skal skille mellom tapspåførende og ikke-tapspåførende våpen. handelsministeren opplyser i brev til Stortinget at ingen andre NATO-land i dag bruker et slikt skille. I redegjørelsen opplyser Regjeringen bl.a. at panserbrytende sprengstoff er blitt solgt til Tyrkia. Etter disse medlemmers oppfatning må sprengstoff kunne karakteriseres som tapspåførende. Regjeringen mener også at avstandsmålere (enten de er håndholdt eller påmontert jagerfly eller helikopter) som benyttes for å måle avstanden til det som skal bombarderes, f.eks. et hus eller en gruppe mennesker, heller ikke er tapspåførende materiell.

       Disse medlemmer vil understreke at Regjeringen har vært tilbakeholden med å gi Stortinget utfyllende opplysninger om hvilke våpen som er solgt fra Norge til hvilke tidspunkter. Gjennom media har det i den siste tiden blitt avdekket forhold omkring norsk våpeneksport til Tyrkia som knapt kan leses ut av handelsministerens redegjørelse.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at opplysningene om at en norsk bedrift har overført produksjonsrettigheter til en tyrkisk bedrift for produksjon av avstandsmålere var ukjent for Stortinget inntil media tok opp saken. Videre har Stortinget ikke fått seg forelagt et dekkende bilde av omfanget av den norske eksporten. I handelsministerens redegjørelse sies det at eksporten av forsvarsmateriell til Tyrkia i 1992 og 1993 var meget liten, under 0,5 mill. kroner, sett bort fra 48 tårn med utskytingsrør. Det som imidlertid ikke opplyses er at verdien for disse tårnene var over 60 mill. kroner og at dersom disse regnes med så er våpeneksporten relativt stor. Videre er det blitt avdekket at amerikansk eid militært materiell er overført fra Norge til Tyrkia, nærmere bestemt L-60-kanoner med ammunisjon. I handelsministerens redegjørelse nevnes det ikke at Norge i 1989 overførte 131 40 mm-kanoner med hele 41.000 norskproduserte granater til Tyrkia. Selv om slike overføringer etter dagens regelverk ikke trenger lisens, er det betenkelig at det går store våpenleveranser indirekte fra Norge til et land i en borgerkrigslignende tilstand og at Regjeringen ikke informerer om dette. Regelverket bør forandres slik at Stortinget får informasjon når slikt skjer, selv om materiellet formelt sett eies av andre land. Spesielt viktig er dette når deler av de våpnene som overføres er produsert i Norge, jf. de 41.000 granatene som fulgte kanonene til Tyrkia.

       Disse medlemmer vil vise til brev fra handelsministeren til komiteen av 14. mars 1995 og imøteser nye og bedre informasjonsrutiner fra departementet angående norsk våpensalg til utlandet.

       Disse medlemmer vil avslutningsvis peke på at det er grunn til å se med stor uro på den eksporten av militært materiell som har foregått fra Norge til Tyrkia. Norge har ingen kontroll med at det militære utstyret som kommer fra Norge bare blir brukt til Tyrkias eksterne forsvar. I tillegg vil det være et brudd på reglene for norsk våpensalg å eksportere våpen til bruk i Tyrkias eksterne forsvar ettersom Tyrkia har intervenert i Nord-Irak i forbindelse med konflikten med kurderne. Så lenge den politisk og demokratiske situasjon i Tyrkia er slik som i dag bør Norge være særlig aktpågivende og arbeide aktivt for å presse tyrkiske myndigheter til å stanse bruddene på menneskerettighetene og forfølgelsen av politisk opposisjonelle.

       Disse medlemmer vil vise til at Tyrkia som NATO-medlem er en alliert av Norge og at forholdet mellom Tyrkia og Norge i den forbindelse er nært. Dette nære forhold gir Norge et spesielt ansvar for å føre en aktiv politikk overfor Tyrkia.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen ikke tillate eksport og utlån av våpen, ammunisjon og annet militært materiell til Tyrkia. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Gundersen, ser med uro på at Tyrkia, en av våre trofaste NATO-partnere på sydflanken, nå er utsatt for terror og væpnet aggresjon fra PKK-geriljaen, understøttet av totalitært styrte naboland, som forsøker å destabilisere Tyrkia. Dette medlem er kjent med at PKK-geriljaen terroriserer sivilbefolkningen og søker tilflukt i lite tilgjengelig bebyggelse. Dette medlem ser ikke bort fra at de tyrkiske myndigheter i en del tilfeller har begått brudd på menneskerettighetene. Selv om dette i en slik situasjon er forståelig, er slike eventuelle brudd å beklage.

       Dette medlem har merket seg at 6 medlemmer av det tyrkiske parlament har fått sin parlamentariske immunitet opphevet og er senere straffedømt. Dette medlem vil understreke at parlamentsmedlemmene ikke, som noen velger å fremstille det, ble stilt for retten for sine meningers skyld, men bl.a. for å ha skjult terrorister i sine boliger, gitt terrorister medisinsk behandling, bruk av falske identitetspapirer og for å ha gitt aktiv støtte til PKK i og utenfor Tyrkia og ellers ha hatt direkte og aktiv forbindelse med denne terroristorganisasjonen.

       Dette medlem vil videre presisere at det ikke er falt endelig dom i saken. De dømte kan anke dommen til høyere tyrkiske rettsinstans, de kan senere eventuelt bringe sin sak inn for Den europeiske menneskerettskommisjon og endelig prøve den ved Den europeiske menneskerettsdomstol.

       Dette medlem finner grunn til å minne om at over 100 medlemmer av det tyrkiske parlament, selv om de har kurdisk opprinnelse, stemte for å oppheve den parlamentariske immunitet hos de 6 PKK-tilhengerne.

       Dette medlem vil understreke at PKK-geriljaens erklærte mål er å opprette en egen stat på tyrkisk territorium, og at den ikke, som enkelte velger å fremstille det, innskrenker seg til å kreve at kurderne behandles som en etnisk gruppe, hva nå dette måtte bety.

       Dette medlem fastslår at det etter folkeretten er full adgang til å forfølge væpnede terrorister inn på en nabostats territorium med det begrensede siktemål å uskadeliggjøre disse.

       Dette medlem kan ikke se noen grunn til spesielle restriksjoner på eksport av våpen til Tyrkia.