1. Innledning

   Forsvarsdepartementet legger i denne melding fram en redegjørelse for visse sider ved helsetjenesten i Forsvaret på bakgrunn av Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelser for statsregnskapet for 1992 og kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til denne i Innst.S.nr.117 (1993-1994). I meldingen er det lagt særlig vekt på å omtale lønns- og arbeidsvilkår for fastlønte leger, tannleger, farmasøyter og veterinærer i stillinger med redusert bundet arbeidstid i Forsvaret, samt rekruttering av disse akademikergrupper samt psykologer.

2. Bakgrunn

    Lønns- og arbeidsvilkårene for leger i Forsvaret i fast stilling med redusert bundet arbeidstid ble fastsatt i 1955, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 14 for 1955 og B.innst.nr.168 Tillegg nr. 2 for samme år. Senere er ordningen utvidet til også å omfatte tannleger, veterinærer og farmasøyter. I korthet går ordningen ut på at et antall yrkestilsatte militære leger, tannleger, farmasøyter og veterinærer lønnes med full lønn og militære tillegg etter sin grad, men med redusert arbeidstid, slik at kaptein/major tilsvarende kapteinløytnant/orlogskaptein i Sjøforsvaret har 18 timers ukentlig arbeidstid og oberstløytnant tilsvarende kommandørkaptein i Sjøforsvaret, har 24 timers arbeidstid pr. uke. Riksrevisjonen konkluderte i 1985, etter flere antegnelser at ordningene ikke lenger var sammenfallende med Forsvarets interesser ut fra følgende argument:

3. Begrunnelse for ordningen - vurdering

    For å rekruttere og beholde tilstrekkelig antall leger med videre, spesielt i distriktene, må Forsvaret være konkurransedyktig både med hensyn til lønn og arbeidsvilkår. Forsvarsdepartementet har innhentet tallmateriale som viser alternative ansettelses- og inntektsforhold for leger med privat praksis. Avlønningen i Forsvaret ligger til dels noe høyere enn for de sivile leger det er naturlig å sammenligne med. Sivile leger med privat praksis tilkommer imidlertid kompensasjon for praksisutgifter. Kompensasjonen er ikke lønn, men næringsinntekt som skattes etter regler for selvstendig næringsdrivende. Dette gjør at inntektsforskjellene blir minimale.

       Helsetjenesten i Forsvaret er etablert for å sikre de vernepliktige mannskaper et tilfredsstillende helsetilbud under førstegangstjenesten. Dette betinger at Forsvaret stasjonerer sitt helsepersonell i rimelig nærhet av der de vernepliktige mannskapene tjenestegjør - noe som gir trygghet i den daglige tjenesten og praktisk sett den beste helsetjenesten. Tjenesten skal også sikre sentrale og regionale staber kvalifisert medisinsk personell for å ivareta stabsoppgaver og oppgaver knyttet til Forsvarets beredskapssystem.

       Forsvarets leger er tilsatt både i rene stabsstillinger og i kurative stillinger. Stabsstillingene krever omfattende innsikt i militære problemstillinger innen sanitetstjeneste og militærmedisin. Stabsleger og enkelte spesialleger kan således ikke erstattes av sivile leger. Tilsvarende gjelder for kommandotannleger og veterinærer i stabsstillinger. Fast tilsatte militære leger, tannleger, farmasøyter og veterinærer er ikke underlagt Forsvarets beordringssystem, men kan disponeres etter de samme regler som gjelder for befal på søknadssystemet. De kan således beordres til kurs, øvinger og lignende som tjenesten krever, og korttidsbeordres for å dekke lokale og regionale behov ved Forsvarets avdelinger. Overtidsbetaling kommer ikke til anvendelse før personellet har overskredet 40 timer pr. uke. Timene mellom 18 eventuelt 24 timer pr. uke og 40 timer pr. uke kompenseres med vanlig timelønn.

       Omgjøring til fulltids stillinger vil gi betydelige merkostnader og dårligere ressursutnyttelse. Uten annen virksomhet vil legene over tid kunne miste egenkompetanse, og Forsvaret vil få ansvar for videre- og etterutdanning av sine leger.

       Forsvaret har i de senere år erfart en redusert tilgang på de vernepliktige akademikere meldingen omhandler. Hovedårsaken er at andelen kvinner på medisin-, veterinær-, psykolog- og tannlegestudiet har økt vesentlig, at vernepliktsalderen er satt ned fra 20 til 19 år og at studieordningen - spesielt for psykologer - har stimulert til avtjening av førstegangstjenesten før fullført studium. Dette utgjør et problem for Forsvaret.

4. Konklusjon

   På bakgrunn av foranstående anbefaler derfor departementet at dagens ordning med fast tilsetting i full stilling med redusert arbeidstid blir opprettholdt for å ivareta muligheten for å gi nødvendig fleksibilitet i utnyttelsen av en knapp ressurs spesielt i funksjoner med hovedsakelig kurative oppgaver. Ordningen er lønnsmessig konkurransedyktig i rekrutteringssammenheng, og har hittil svart til intensjonene om å dekke Forsvarets behov for angjeldende akademikere i fredstid.

       Den forventede lave tilgangen på vernepliktige akademikere i årene som kommer gjør det imidlertid nødvendig å vurdere

       Forsvarsdepartementet tar sikte på å etablere en tariffavtale for det omtalte personellet, og vil i denne sammenheng vurdere omfanget av den bundne arbeidstiden. Det anbefales også å etablere kontrollrutiner for å hindre eventuelt misbruk av ordningen.

5. Komiteens merknader

      Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet Eriksen, Hauglid, Skar og Skaug, fra Senterpartiet Brekk og Galtung, fra Høyre Helgesen og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti Bjørn, fra Kristelig Folkeparti Næss og fra Fremskrittspartiet lederen Røsjorde, viser til at ordningen angående lønns- og tilsettingsvilkår for fast ansatte leger i Forsvaret har ført til flere antegnelser fra Riksrevisjonen. Komiteen peker imidlertid på at Forsvarsdepartementet i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Den norske lægeforening og personellets organisasjoner etter nøye gjennomgang ikke har funnet grunnlag for å reforhandle vilkårene. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen på denne bakgrunn avsluttet saken i 1992, men at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst.S.nr.117 (1993-1994) ba Regjeringen forelegge saken for Stortinget. Komiteen viser til at ordningen trådte i kraft i 1955 etter forutgående behandling i Stortinget, men omfattet i utgangspunktet bare leger. Komiteen har merket seg at ordningen senere er utvidet til også å omfatte tannleger, veterinærer og farmasøyter.

       Komiteen mener prinsipielt at slike ordninger som her er etablert er uheldige. Det er imidlertid etter komiteens oppfatning slik at Forsvaret skal sikre de vernepliktige mannskaper et tilfredsstillende helsetilbud under førstegangstjenesten. Forsvaret må også være sikret kvalifisert medisinsk personell for å ivareta stabsoppgaver og oppgaver knyttet til Forsvarets beredskapssystem, både sentralt og regionalt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, mener ut fra en samlet vurdering at Forsvarets ansvar i denne sammenheng best ivaretas ved at den etablerte ordningen videreføres.

       Komiteen viser til at tilgangen på akademisk personell som meldingen omfatter over tid er blitt redusert. Dette ble også drøftet i St.prp. nr. 1 (1994-1995). Komiteen peker på at i Forsvaret forsterkes denne problemstillingen ved at stadig flere kvinner tar høyere utdanning, mens dagens regler for rekruttering til faste militære stillinger for akademisk personell ikke er tilpasset disse endrede samfunnsforhold.

       Komiteen viser til at kvinnelige akademikere utgjør et betydelig rekrutteringspotensiale. Komiteen har merket seg at departementet vil vurdere dagens tilsettingsvilkår og utdanningsordning for å rekruttere flere kvinner. Komiteen mener i likhet med departementet at kvinnelige akademikere utgjør en viktig ressurs som Forsvaret bør legge til rette for innen aktuelle fagkategorier.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet vurderer å utvide dagens ordning til også å omfatte psykologer. Flertallet ber departementet å vurdere prestenes stilling i Forsvaret på tilsvarende måte. Flertallet peker i denne sammenheng på at prestene kan være en sammenlignbar faggruppe, både utdanningsmessig og jobbmessig, og at prestene utgjør en stadig viktigere ressurs for Forsvaret i krisehåndtering og som samtalepartner for unge mennesker. Flertallet vil likevel understreke at det til enhver tid må være Forsvarets behov som legges til grunn og er styrende ved etablering av de ulike ordninger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nåværende ordning for leger ble vedtatt av Stortinget allerede i 1955 og således har vært gjeldende i 40 år. Ordningen er senere utvidet til å gjelde tannleger, veterinærer og farmasøyter.

       Dette medlem mener at ved en vurdering av de ulike grupper som er innbefattet av ordningen, må følgende momenter tas hensyn til:

       For leger ligger svært mange av stillingene i geografiske områder uten stort nok legetilbud til å dekke Forsvarets behov.

       Dette medlem er enig i at ordningen virker urettferdig, men at det hittil ikke er kommet frem andre forslag til ordninger som på en tilsvarende måte kan sikre Forsvarets behov for leger. Andre ordninger som i utgangspunktet kunne vært aktuelle er å kjøpe tilsvarende tjenester i det lokale marked. Problemet med en slik ordning er bl.a. at Forsvarets anlegg ofte er lokalisert på steder hvor disse yrkesgrupper ikke finnes i tilstrekkelig omfang til å dekke Forsvarets behov for leger.

       Dette medlem slutter seg derfor til departementets konklusjon om at den etablerte ordning for leger opprettholdes.

       Stillingene for tannleger, veterinærer, farmasøyter og psykologer ligger i sentrale områder og bør kunne dekkes innenfor regulære lønns- og arbeidsavtaler. For disse grupper mener derfor dette medlem at ordningen bør avvikles etter hvert som de som innehar stillingene i dag slutter. Nye ansettelser forutsettes da å skje på bakgrunn av statens generelle lønns- og arbeidavtaler for disse grupper. Dette medlem slutter seg følgelig heller ikke til at psykologer får samme betingelser som leger.

       Dette medlem mener at når ordningen blir opprettholdt for leger, bør departementet omgående ta opp forhandlinger med de berørte yrkesorganisasjoner for at den bundne arbeidstiden økes utover dagens nivå uten lønnskompensasjon.

       Dette medlem vil videre peke på at dersom nåværende ordning gjennomføres for flere grupper kan det være fare for at stadig nye grupper vil komme inn under tilsvarende ordning. Dette medlem ser i flertallets innstilling konturene av et to-delt avlønningssystem i Forsvaret hvor akademisk personell får avtaler basert på full lønn for sterkt nedsatt arbeidstid mens alle andre grupper må arbeide full tid for å oppnå full lønn.

       Dette medlem vil advare sterkt mot en ordning som virker svært urettferdig overfor andre faggrupper enn akademikergruppene som er ansatt i Forsvaret. Dette medlem vil videre advare mot at ressurssterke yrkesgrupper kan utnytte sin posisjon i markedet til å presse frem lønns- og arbeidsavtaler som er mye bedre enn det alle andre har.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen avvikle nåværende særordning for ansatte akademikere i Forsvaret, unntatt for leger. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sakens prinsipielle sider. Dette medlem vil peke på at Riksrevisjonen i mer enn 8 år har gitt konstitusjonelle antegnelser til saken og at Riksrevisjonen i antegnelsene til Statsregnskapet for 1992 nærmest ga opp og erklærte saken som avsluttet.

       Dette medlem viser videre til at Stortingets kontroll og konstitusjonskomité i sin innstilling uttalte:

       Dette medlem vil peke på at en videreføring av ordningen, som også innebærer en utvidelse til andre grupper akademikere, gir svært uheldige signaler også til andre deler av offentlig virksomhet der det kan være vanskelig å rekruttere nødvendig personale. Dette medlem peker på at de personellbehov Forsvaret har må dekkes inn gjennom ordninger som innebærer at det skjer en avlønning for utført arbeid til « markedspris ». Dette medlem vil derfor foreslå at dagens ordning ikke videreføres.

       Dette medlem er kjent med at Forsvarets leger er tilsatt både i rene stabsstillinger og i kurative stillinger. Dette medlem er videre innforstått med at stabsstillinger, også når det gjelder kommandotannleger og veterinærer, krever omfattende innsikt i militære problemstillinger og således vanskelig kan erstattes av sivile akademikere uten militær kompetanse. Dette medlem vil peke på at også slike spesielle stabsstillinger i fremtiden bør kunne avlønnes gjennom systemer der lønn og grad eventuelt løsrives fra hverandre, men der eventuell økt avlønning skjer i henhold til den arbeidstid som faktisk utøves og på en slik måte at faglig kompetanse opprettholdes og utvikles.

       Dette medlem mener at det må innføres et fleksibelt system for akademikergruppene i Forsvaret slik at bare de stillinger som det er vanskelig å besette på en normalisert måte gis særskilt avlønning i form av økt timelønn eller gunstige deltids arbeidsforhold. Det må være forholdene på arbeidsmarkedet som viser nødvendigheten av særordninger og ikke en sentralisert forhandlet avtale for en hel yrkesgruppe eller akademikerkategori som utnytter et spesielt og begrenset arbeidsmarkedsproblem til å sikre hele yrkesgruppen en særfordel. Dette medlem vil også påpeke muligheten for å engasjere selvstendig næringsdrivende akademikere som f.eks. privatpraktiserende leger, tannleger og veterinærer til deltidsoppgaver for Forsvaret der det er kurativt arbeid av en vedvarende og normal karakter som skal utføres. Deltidsoppdrag for Forsvaret på timelønnsbasis eller stykkprisbasis vil styrke grunnlaget for en privatpraksis i mange distrikter hvor næringsgrunnlaget kan være svakt. Rammeavtaler for slik utnyttelse av ledig kapasitet i det sivile næringsliv må vurderes, men da basert på timesatser eller stykkprissatser for en selvstendig næringsdrivende og ikke ved ansettelse på særvilkår i Forsvaret.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen avvikle nåværende særordning for ansatte akademikere i Forsvaret. »

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen avvikle nåværende særordning for ansatte akademikere i Forsvaret, unntatt for leger.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen avvikle nåværende særordning for ansatte akademikere i Forsvaret.

7. Komiteens tilråding

    Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til meldingen og rår Stortinget til å fatte slikt

       St.meld. nr. 18 (1994-1995) - Om visse sider ved helsetjenesten i Forsvaret - vedlegges protokollen.