På bakgrunn av St.meld. nr. 52 (1988-1989) og den etterfølgende stortingsbehandling ble det nedsatt et utvalg, det såkalte Buvik-utvalget, som skulle utrede hvilke hovedforutsetninger som bør ligge til grunn for det sivile beredskap, vurdere gjeldende mål, samt utrede mulighetene for bedre utnyttelse av beredskapsapparatet og sivilforsvaret i fredstid. Stortinget ba om at det på grunnlag av utvalgets utredning ble fremmet en stortingsmelding med langsiktige perspektiver samt en langtidsplan for det sivile beredskap for perioden 1994-98. De langsiktige perspektiver ble lagt fram i St.meld. nr. 24 (1992-1993) - Det fremtidige sivile beredskap - og Stortinget gav klar støtte til Regjeringens forslag til nye målsettinger og tiltak.

       Langtidsplanen for 1990-93 ble forlenget med ett år slik at Regjeringen kunne basere seg på de anbefalinger som fremkom under behandlingen av St.meld. nr. 24, samtidig som en oppnår å få parallellitet og derved bedre koordinering med langtidsplanen for Forsvaret fra 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemer fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, har merka seg at langtidsplanen er prega av omstilling med bakgrunn i endra krise- og krigsbilete. Sjølv om risikoen for eit militært angrep på Noreg er redusert og varslingstida er blitt lenger enn tidlegare, vil komiteen understreka at både det militære forsvar og den sivile beredskap må oppretthaldast på eit forsvarleg nivå.

       Komiteen vil peika på at sjølv om trusselbiletet er endra dei siste åra, må det takast omsyn til at den tryggleikspolitiske situasjonen er labil og at det vert teke omsyn til dette i framtidig forsyningsberedskap.

       Komiteen vil vidare streka under at det i en periode med forlenga varslingstid, må forutsetjast at negative endringar i det tryggleikspolitiske bilete må fylgjast opp gjennom ein tidleg politisk reaksjon. Dette for å møta ei slik utvikling gjennom forsvars- og sivile beredskapstiltak i tide.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at hele det sikkerhetspolitiske billede har endret seg etter Berlinmurens fall, Sovjetunionens oppløsning og nedleggelsen av Warszawapakten. Dette har åpnet for nye muligheter for samarbeid og samhandel mellom de gamle fiender fra den kalde krigens tid. Dette vil også ha konsekvenser for den sivile beredskap. Den sivile beredskap må fortsatt opprettholdes på et forsvarlig nivå, men bør også i større grad påta seg oppgaver innenfor det sivile samfunn og som er tilpasset den nye situasjon og i samarbeid med aktuelle frivillige organisasjoner.Komiteen er samd i at endra vilkår for beredskapsarbeidet både nasjonalt og internasjonalt krev nytenking når det gjeld det sivile beredskap.

       Komiteen viser elles til at meldinga i stor grad byggjer på St.meld. nr. 24 (1992-1993) Det framtidige sivile beredskap, og at satsingsområda som det er gjort framlegg om i langtidsplanen i stor grad er samanfallande med dei framlegg vi finn i St.meld. nr. 24.