1. Sammendrag

     I meldingen gis det en bred redegjørelse for det nordiske samarbeidet for de ulike områder i 1994.

       I kapittel 1 trekker Regjeringen opp sine prioriteringer og målsettinger for det nordiske samarbeidet bl.a. i lys av utfallet av EU-folkeavstemningen i de nordiske land i 1994. Kapittelet inneholder også et sammendrag av meldingen. I kapittel 2 gis en redegjørelse for de overordnede samarbeidsspørsmål, herunder statsministrenes samarbeid. Kapittel 3 inneholder en oversikt over samarbeidet på kultursektoren. I kapittel 4 redegjøres det for samarbeidet på utdannings- og forskningsområdet. Kapittel 5 beskriver samarbeidets utvikling på miljøområdet, mens kapittel 6 omtaler fiskerisamarbeidet. Samarbeidet om arbeidsmarked og arbeidsmiljø, sosial- og helsespørsmål, og forbrukerpolitikk er omtalt i kapittel 7. I kapittel 8 redegjøres for samarbeidet innenfor energi- og næringspolitikk, regionalpolitikk, landbrukspolitikk, samferdsel og bolig- og byggsektoren. Juridiske spørsmål, herunder likestilling, er behandlet i kapittel 9, mens de øvrige samarbeidsområder er omtalt i kapittel 10. Nordisk Investeringsbank er omtalt i kapittel 11. Som vedlegg gjengis bl.a. stats- og utenriksministrenes redegjørelser og erklæring i forbindelse med 44. og 45. sesjon. Som vanlig er rapporten fra den norske delegasjon til Nordisk Råd vedlagt meldingen. Som bilag til delegasjonsrapporten er gjengitt alle rekommandasjoner og uttalelser vedtatt på Nordisk Råds sesjoner i 1994, og sluttdokumentet for den 3. parlamentarikerkonferansen om samarbeid i Østersjøområdet. Nordisk Ministerråds årsberetning følger som utrykt vedlegg til meldingen.

       Regjeringen konstaterer innledningsvis i meldingen at utfallet av EU-folkeavstemningene i de nordiske land i 1994 har ført til at mulighetene for å ivareta norske interesser i forhold til EU er blitt endret. Innflytelsen på EUs avgjørelser som angår Norge og norske interesser vil måtte skje indirekte gjennom medlemmer av EU som står oss nært, herunder de nordiske land.

       Regjeringen bebuder i meldingen at den vil støtte oppfølgingen av de reformer av det nordiske samarbeidet som ble igangsatt i 1992-93. Sentralt i denne omleggingen ligger en klarere politisk styring, en klarere prioritering av saker som har genuin felles nordisk interesse utenom økt samråd om europeiske og andre internasjonale spørsmål og videre utvikling av samarbeidet i nærområdene. Målet er å videreføre og videreutvikle det nordiske samarbeidet. Med Danmark, Finland og Sverige som medlemmer av EU innebærer dette at samarbeidet må ta høyde for at Norge og Island har spesiell interesse av ikke å bli isolert i det større europeiske samarbeidet som vokser frem. Alle nordiske land vil ha interesse av å motvirke fremveksten av nye skillelinjer i Norden. Regjeringen ser det som en særlig viktig oppgave å arbeide for at det nordiske samarbeidet ivaretar slike interesser.

       Det vises i meldingen til at det fremtidige samarbeidet skal drøftes på Nordisk Råds sesjon i Reykjavik på basis av en rapport som vil bli utarbeidet av parlamentarikerne og regjeringene i fellesskap. Regjeringen legger til grunn for dette arbeidet at det nordiske samarbeidet skal fortsette, og videreutvikles. Drøftingene vil både omhandle samarbeidets struktur og politiske innhold, dets prinsipper og prioriteringer. Siktemålet er å finne frem til et nordisk samarbeid som kan gjøre det beste ut av en situasjon der flertallet av de nordiske land er medlemmer av EU og dra mest mulig nytte ut av de fortrinn som det nettverk og erfaringer det tette nordiske samarbeidet de siste 40 år representerer.

       Det konstateres i meldingen at Helsingforsavtalen fortsatt er gyldig som grunnlag for samarbeidet på tvers av landegrensene i Norden. Den nordiske klausul som er inntatt i de to nye nordiske EU-medlemmers tiltredelsestraktater, gir det formelle grunnlaget for de tre nordiske EU-lands fortsatte deltakelse i det nordiske samarbeidet og for en videreutvikling av samarbeidet. Nærhetsprinsippet i EU gir grunnlag for å videreutvikle det nordiske samarbeidet på områder som angår EU-samarbeidet.

       Etter de reformene som ble gjennomført i 1992-93, mener Regjeringen at samarbeidet på regjeringsnivå har fått en innretning som kan håndtere en situasjon med tre land innenfor og to land utenfor EU. For organiseringen av det fremtidige nordiske samarbeidet vil det kunne være nyttig med en inndeling i tre sentrale samarbeidsområder; nordisk identitet og samfunn, europeiske og andre internasjonale samarbeidsspørsmål, og nærområdesamarbeidet.

       I henhold til meldingen blir den største utfordringen å gjøre arbeidet i Nordisk Råd mer meningsfullt og tidsaktuelt i lys av nye nordiske utfordringer og våre lands deltakelse i europeisk samarbeid. Regjeringen vil bidra med innspill til det arbeidet som pågår mellom Nordisk Råds Presidium og de nordiske samarbeidsministrene. Det er Regjeringens ønske å videreutvikle nettverket på regjeringssiden mellom de nordiske land på best mulig måte. Regjeringen har derfor tatt initiativ til å drøfte utformingen av det uformelle samarbeidet med øvrige nordiske land. Målet for disse drøftingene er å komme frem til rutiner som muliggjør en best mulig kontakt regjeringene imellom om spørsmål som står på EU-samarbeidets dagsorden og andre internasjonale spørsmål. Regjeringen vil dessuten styrke de bilaterale nordiske forbindelser og aktivt utnytte disse i saker der dette er naturlig og hensiktsmessig.

       Utviklingen de siste årene har også åpnet for at utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål nå står sentralt i diskusjonen mellom nordiske regjeringer, og også i Nordisk Råd. De nordiske landene deler derfor en grunnleggende interesse for nært samråd om europeiske og andre internasjonale spørsmål. Regjeringen mener at et nærmest mulig nordisk samråd om disse spørsmål vil være en viktig forutsetning for den videre utvikling av det nordiske samarbeidet. Landene bør ha et felles mål om å sikre at Norden forblir en region med rom for åpen ferdsel, utstrakt samarbeid og nære medmenneskelige kontakter.

       I tillegg til prioriterte områder i det nordiske samarbeidet, mener Regjeringen at holdninger til internasjonale og europeiske spørsmål bør stå sentralt i det videre nordiske regjeringssamarbeidet. Regjeringen mener slike spørsmål bør stå på alle nordiske ministermøters dagsorden og på møtene mellom statsministrene.

       I henhold til meldingen vil det være særlig viktig at de fem nordiske landene, så langt det er praktisk mulig, drøfter sentrale spørsmål på EUs dagsorden. Dette vil forsterke det politiske innholdet i det nordiske samarbeidet, sikre mest mulig lik regelverksutvikling på det nordiske hjemmemarkedet, bidra til at innbyggere og bedrifter i de nordiske landene fortsatt sikres mest mulig like rettigheter og legge et godt grunnlag for debatten i Nordisk Råd.

       Det vises i meldingen til at EØS-avtalen gir Norge adgang til å komme med innspill til EU-kommisjonens utarbeidelse av visse forslag til vedtak, men ikke anledning til å delta i EU-landenes interne forhandlinger. Fra norsk side vil kontakt med de tre nordiske EU-landenes regjeringer kunne gi bedret innsikt i det arbeidet som pågår i tiden fram til formelle EU-vedtak.

       For at de nordiske land ikke skal fjerne seg fra hverandre over tid, er det viktig at det tradisjonelle, tette nordiske samarbeidet på lovgivningsområdet blir videreført og styrket. EU-direktiv vil bli gjennomført på områder som angår EØS-avtalens område i alle de nordiske land. Det vil være fornuftig at de nordiske land mest mulig samordner sin gjennomføring av slike direktiv i fremtiden.

       Det konstateres i meldingen at det vil være genuint nordiske samarbeidsområder som ikke direkte blir berørt av EU. Nordisk identitet er et nordisk anliggende. Det tradisjonelle nordiske samarbeidet vil bli endret fordi rammene for samarbeidet nå er endret. De tilpasninger det har vært mulig å gjennomføre til nå har betydd en viss konsentrasjon om de genuine nordiske verdier. Satsingen på kultur, utdanning og forskning har vært en bevisst politikk for å styrke den nordiske identiteten. Regjeringen mener at denne satsingen har vært vellykket og at den bør følges opp videre. En styrking av nordisk identitet må være et prioritert område innen det nordiske samarbeidet slik de nordiske statsministre foreslo i 1992 og som Nordisk Råd har akseptert.

       Det konstateres videre i meldingen at videreutviklingen av den velferdsmodell de nordiske land hver for seg har utbygd, vil stå øverst på den politiske dagsorden i alle de nordiske land. Etter Regjeringens oppfatning bør dette temaet derfor være en sentral del av det politiske innholdet i det fremtidige nordiske samarbeidet.

       Det vises i meldingen til at nyorienteringen av det nordiske samarbeidet på regjeringssiden, har medført at de enkelte ministerråd er pålagt å vurdere nytten av de forskjellige aktiviteter de er ansvarlige for. Det er dessuten satt i gang en utredning om mulighetene for å bedre utnyttelsen av institusjoner i de enkelte nordiske land ved f.eks. økt samarbeid, innføring av arbeidsdeling eller faglig spesialisering. Regjeringen er av den oppfatning at det er viktig å få kartlagt slike muligheter for samarbeid og effektivisering.

       Når det gjelder finansiering vises det i meldingen til at Regjeringen vil legge til grunn at de felles budsjettrammer som i dag eksisterer for det nordiske samarbeidet ikke vil økes reelt i den nærmeste fremtid. Det innebærer at om de samlede ressurser til det nordiske samarbeidet skal kunne økes, blir det i form av nasjonal finansiering av aktiviteter.

       Det konstateres i meldingen at det nordiske samarbeidet nyter godt av stor støtte i alle de nordiske land. Fra norsk side har en nå en særlig interesse av at arbeidet både i Nordisk Råd og i Ministerrådet oppfattes som meningsfylt og viktig for alle nordiske land. Det er derfor av stor betydning at en fra norsk side bidrar aktivt med forslag og initiativ.

       Det opplyses i meldingen at rammene for det felles nordiske budsjett for 1995 er økt med åtte prosent, hvorav den største delen av økningen skal gå til Nordens nærområder. Regjeringen har virket for at denne økningen skulle finne sted for derved å trekke inn Nordvest-Russland i det nordiske samarbeidet uten at de baltiske stater skulle få redusert betydning i samarbeidet. Dette er en prioritering som Regjeringen fortsatt ønsker å holde fast ved. Etter Regjeringens oppfatning må imidlertid en økt vektlegging på nærområdene ikke føre til at det interne, genuine nordiske samarbeidet blir nedprioritert. Samtidig er det et norsk ønske at utviklingen i Nordens nærområder fanger interesse hos øvrige europeiske land, i første rekke fra EU-landene. Utviklingen av Barents- og Østersjøsamarbeidet kan derfor bidra til å trekke EU-landene sterkere med i løsningen av de mange uløste oppgavene i våre nærområder, ikke minst på miljøområdet.

       Det opplyses i meldingen at det nordiske samarbeidet, forholdet til EU og EUs egen utvikling, forholdet til Nordens nærområder og andre aktuelle internasjonale spørsmål har stått på statsministernes dagsorden under de nordiske møter i 1994. Det har vært avholdt tre nordiske statsministermøter. Det er Regjeringens vurdering at den nye innretningen av samarbeidet mellom statsministrene har gitt regjeringssamarbeidet en ny dimensjon. Statsministrenes mer aktive rolle har også bidratt til å aktivisere det øvrige regjeringssamarbeidet.

       I løpet av 1994 ble det viet spesiell oppmerksomhet omkring EU-forhandlingene. Øvrige temaer som ble viet spesiell oppmerksomhet var den utenriks- og sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, situasjonen i tidligere Jugoslavia, sysselsettingssituasjonen i de nordiske land, utviklingen av det nordiske kultursamarbeidet og utviklingen av samarbeidet med Nordens nærområder.

       Det opplyses videre i meldingen at statsministrene har bedt samarbeidsministrene å behandle spørsmålet om å utnytte nasjonale institusjoner best mulig i en nordisk sammenheng og foreta en helhetlig vurdering av nordiske aktiviteter i Arktis med sikte på å rapportere til sesjonen i Reykjavik. Samarbeidsministrene har igangsatt to utredninger som oppfølging av dette.

       I forbindelse med sesjonen i Stockholm besluttet statsministrene at det nordiske budsjettet skulle økes med 50 MDKK.

       Det konstateres i meldingen at de regelmessige nordiske utenriksministermøtene og uformelle kontakter på utenriksministernivå og mellom utenriksministeriene vil bli en viktig anledning til informasjon og samråd om de utenrikspolitiske spørsmål som behandles på europeisk plan innenfor rammen av den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (FUSP). Praksisen med årlige felles nordisk-baltiske utenriksministermøter er kommet for å bli, noe som gir mulighet for en løpende dialog og nordisk engasjement til støtte for en stabil utvikling i Baltikum.

       Det opplyses i meldingen at Ministerrådet i 1994 avsatte totalt 28,5 MDKK til aktiviteter i Nordens nærområder. Samarbeidsministrenes godkjente i juni 1994 forslag til nytt arbeidsprogram for samarbeidet med Nordens nærområder i 1995 med en budsjettmessig ramme på 50 MDKK. Den økte budsjettrammen muliggjør en suksessiv utbygging av Ministerrådets innsatser i Barentsregionen, St Petersburg-regionen og Kaliningrad uten at dette går på bekostning av den nordiske innsatsen i Baltikum. Fra norsk side har det vært et hovedpoeng å gi de nordiske innsatser i Barentsregionen en høyere prioritet i Ministerrådets nærområdeprogram for 1995. I løpet av 1994 er nordisk-baltiske ministermøter blitt vanlige. Samarbeidsstrukturer mellom Baltisk råd og Nordisk Råd er opprettet. Nordisk ministerråds kontakter med støtte til det nylig etablerte Baltisk Ministerråd er under utvikling. De nordiske land støtter opp om og bidrar til opprettelsen av en baltisk fredsbevarende bataljon.

       Det opplyses videre i meldingen at den svenske og finske regjering har gitt sin tilslutning til at Finland, Sverige og Norge i fellesskap setter i gang arbeidet med å utarbeide en samekonvensjon. Ved Nordisk Råds sesjon i Stockholm i mars 1994 vedtok Rådet at samene gis observatørstatus med talerett under generaldebatten ved Nordisk Råds sesjoner. Ministerrådet besluttet i desember 1993 å etablere en konsultasjonsordning som gir sikkerhet for at samiske synspunkter i relevante saker blir kjent for Ministerrådet.

       Budsjettet for 1995 for Nordisk ministerråd er på 719 MDKK eller om lag 791 MNOK. Det norske bidraget til budsjettet er på 127,4 MDKK. I forhold til 1994 har budsjettrammen økt med 63 MDKK. Den nordiske Samarbeidskomiteen har fortsatt sitt arbeid med å gjennomføre de organisatoriske og administrative reformer som statsministrene har besluttet.

       Det opplyses i meldingen at kultursamarbeidet i 1994 har vært preget av en kulturpolitisk nyorientering, som er mer bevisst enn tidligere både når det gjelder nordisk kulturpolitikks egenverdi og kulturens betydning for den nordiske dimensjon i europeisk og annet internasjonalt samarbeid. Kulturministrene har som mål å videreutvikle kultursamarbeidet i 1995 i overensstemmelse med de prioriteringer som er fastlagt i nysatsingsprogrammet. Fra norsk side vil en være opptatt av å følge opp Ministerrådets ambisjoner om større konsentrasjon og nasjonal forankring av virksomheten. Det må fokuseres på områder med særlige forutsetninger for å skape en nordisk identitet og dermed styrke den nordiske dimensjon i det europeiske samarbeidet.

       Det nordiske samarbeidet om utdanning og forskning har i 1994 vært preget av konsolidering og gradvis iverksetting av de nye prinsipper og prioriteringer for samarbeidet. Det har vært et mål for utdannings- og forskningsministrene å skape størst mulig fleksibilitet og konkurranse om ressursene. I samsvar med denne målsetting går en stadig større del av midlene til generelle støtteordninger, nettverksaktiviteter og tidsbegrensede programmer. Undervisningsministrene undertegnet i mai 1994 en overenskomst om adgang til universiteter og høgre utdanningsinstitusjoner.

       Det vises i meldingen til at den nordiske miljøstrategien for 1994-96 utgjør grunnlaget for det nordiske miljøvernsamarbeidet. Virksomheten konsentreres til områder der de nordiske landene har felles interesser i Norden, Nordens nærområder, i forhold til EU/EØS og internasjonalt samarbeid for øvrig. Spesielt viktige innsatsområder er luft- og havmiljø, natur og friluftsliv, miljøovervåking og -data, renere teknologi, og kjemikalier. Ministerrådets målsetting er at miljøkonsekvensvurderinger skal inn som et naturlig element i all sektorplanlegging og i beslutningsprosesser på alle nivåer. Nærområdesatsingen er fra norsk side fortsatt høyt prioritert med spesiell vekt på Barentsregionen. En ser det også som sentralt å arbeide videre for å styrke og samordne de nordiske innsatser i nærområdene. En vil også fra norsk side legge vekt på å få fram gode samarbeidsformer når det gjelder spørsmål om felles nordiske interesser både i forhold til EU/EØS og i internasjonalt samarbeid for øvrig.

       I Ministerrådets handlingsplan for 1994 er spesielt fremhevet følgende innsatsområder for det nordiske fiskerisamarbeidet: forsknings- og utviklingssamarbeid, EU-integrasjon/medlemskap, handel med fiskeprodukter, sunnhet/veterinær/kvalitetskontroll, internasjonalt fiskeri- og miljøsamarbeid, forvaltningssamarbeid om felles ressurser og samarbeid i Nordens nærområder. Fra norsk side legges det opp til at nåværende organisasjonsform innenfor fiskerisamarbeidet i hovedsak videreføres. De ulike landenes tilknytningsformer til EU og deres geografiske plassering tilsier likevel at det kan være naturlig at det nordiske samarbeidet på fiskerisektoren framover i større grad baseres på ulike regionale forankringer.

       Det opplyses i meldingen at en innenfor det nordiske arbeidsmarkedssamarbeidet det siste året har prioritert ungdom og kompetanse. Et samarbeidsprogram for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet, vil bli lagt fram på Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i 1995.

       Det fremgår av meldingen at innenfor sosial- og helsesektoren er nytt samarbeidsprogram for perioden 1995-2000 forelagt Nordisk Råd og vedtatt av Ministerrådet. Det er under forberedelse en gjennomgang og evaluering av samarbeidets form og innhold i sosial- og helsesektoren. Samarbeidet med og støtten til Nordens nærområder i Ministerrådets regi i helse- og sosialsektoren er styrket og videreutviklet.

       Det vises i meldingen til at grunnlaget for arbeidet på forbrukerområdet er « handlingsplan for det nordiske konsumentsamarbeidet i perioden 1994-1988 ». En hovedoppgave for det nordiske forbrukerpolitiske samarbeidet vil være å sørge for størst mulig innflytelse på den europeiske utvikling. Blant de prioriterte oppgavene i 1995 er å iverksette et program for nordisk forbrukerpolitisk forskning. Regjeringen vil prioritere fortsatt effektivisering og videreutvikling av det nordiske samarbeidet på miljømerkingsområdet og samarbeidet med EUs Eco-label.

       I meldingen vises det til at den nordiske innsatsen innen næringsområdet har vært konsentrert om utredninger vedrørende risikokapital og eksportstøtte, særlig til små- og mellomstore bedrifter. Videre har kontakten med de baltiske land vært prioritert med seminarer, praktikantutveksling og konsulenttjenester. Lignende programmer lanseres nå for St Petersburg og Barents-området. Nordisk industrifond har fått en treårig mål- og rammestyringskontrakt for perioden 1995-97.

       Det opplyses i meldingen at det er utarbeidet utkast til nytt nordisk regionalpolitisk samarbeidsprogram for perioden 1995-99. Dette vil bli behandlet av Nordisk Råd ved Reykjavik-sesjonen. Grenseregionalt samarbeid i ni regioner, hvorav norske regioner deltar i fire, utgjør det budsjettmessige tyngdepunkt i det nordiske regionalpolitiske samarbeidet. Den fellesnordiske innsatsen innenfor regionalpolitisk forskning, i regi av NordREFO, og arbeidet med å overvåke og analysere den regionale utvikling i Norden, er et viktig ledd i den regionalpolitiske kunnskapsutvekslingen både på nordisk og nasjonalt plan. Erfaringsutveksling når det gjelder de enkelte nordiske lands regionalpolitikk har også blitt stadig viktigere, særlig i forhold til EUs regionalpolitikk.

       I meldingen vises det til at de høyest prioriterte områdene i handlingsprogrammene for jord- og skogbruk er forskningssamarbeid, landbruksmiljø, bevaring av genressurser og tilpasning til internasjonale forhold. Fra norsk side prioriteres landbruksmiljøspørsmål og genressurssamarbeidet. Ministerrådet har iverksatt omfattende samarbeidsaktiviteter på området bevaring og bruk av genetiske ressurser. For øvrig er samarbeidstiltak overfor Baltikum og nærområdene høyt prioritert.

       Det vises i meldingen til at utviklingen innen det europeiske samarbeidet innen transport har innvirkning på organiseringen av det nordiske samarbeid på transport- og trafikksikkerhetsområdet. Nordisk komité for transportforskning ble avviklet tidlig i 1994, og det er opprettet et nytt nordisk samarbeidsorgan for tranportforskning utenfor Ministerrådet. Styringsgruppen for nordisk trafikksikkerhet har i 1994 planlagt en oppfølging av samarbeidsprosjektet om trafikksikkerhet i Estland, Latvia, Litauen Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn.

       Det opplyses i meldingen at det i forbindelse med de nordiske lands gjennomføring av EØS-avtalen, har vært et nært samarbeid når det gjelder felles lovendringer. I lys av at tre nordiske land nå er medlemmer av EU vil det være av sentral betydning å opprettholde et tett og nært samarbeid i forhold til de rettsområder som er gjenstand for regulering innen EU. Samtidig er det viktig å videreføre et aktivt nordisk lovgivningssamarbeid på andre rettsområder enn de som omfattes av EØS/EU-samarbeidet. Ministerrådets handlingsplan fra 1993 omhandler nordisk samarbeid både på og utenfor EØS/EU-relaterte områder og vil derfor være et nyttig og sentralt instrument i den videre planleggingen av det nordiske lovgivningssamarbeidet.

       Det konstateres i meldingen at utarbeidelsen av et nytt samarbeidsdokument for perioden 1995-2000 har stått sentralt i det nordiske arbeidet på likestillingsområdet i 1994. Samarbeidsforslaget ble lagt fram som ministerrådsforslag høsten 1994. I den internasjonaliseringen vi er inne i anser Regjeringen det viktig å opprettholde et godt nordisk samarbeid på likestillingsområdet.

       I meldingen blir det vist til at den voksende arbeidsledighet i Norden i de seneste årene har tydeliggjort behovet for en økonomisk politikk som fremmer vekst og sysselsetting. Ministerrådet har deltatt aktivt i diskusjonen om tiltak som kan bidra til dette. For at den økonomiske politikken i de nordiske land skal får en maksimal effekt, kreves det et bredere internajonalt samarbeid enn det nordiske. De nordiske land har derfor gått aktivt inn i arbeidet som EU, EU/EFTA og OECD har gjennomført.

       Det fremgår av meldingen at Ministerrådets kampanje mot fremmedfiendtlighet og rasisme i Norden skal gjennomføres i løpet av 1995. Kampanjen vil bli innrettet slik at den passer best mulig inn i det arbeid som gjøres henholdsvis i Europarådets regi og på nasjonalt plan i de enkelte nordiske land.

       Det vises i meldingen til at det parallelt med utbyggingen av det sikkerhetspolitiske fellesskap i Europa generelt har funnet sted en utvikling i retning av økende kontakt om sikkerhetspolitiske spørsmål også på det nordiske plan. Samtidig har samarbeidet endret karakter i betydelig grad. De utvidete forbindelser preges i dag av en helt annen dynamikk, og et vidt spektrum av spørsmål tas opp til drøfting. Et utvidet nordisk materiellsamarbeid og den koordinerte innsats knyttet til etableringen av en baltisk fredsbevarende bataljon illustrerer de nye dimensjoner som inngår i nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid.

       I meldingen opplyses det at Nordisk Investeringsbank i de første åtte måneder av 1994 hadde et overskudd på 66 mill. ecu mot 32 mill. ecu for samme periode i 1993. Den positive resultatutviklingen kan forklares ved forbedret inntjening og fraværet av tap på utlån.

2. Komiteens merknader

     Fleirtalet i komiteen, alle utanom Framstegspartiet, konstaterer at det nordiske samarbeidet står framfor nye utfordringar etter utfallet av folkerøystingane om medlemskap i Europaunionen. Med Danmark, Finland og Sverige som medlemmer av EU, medan Norge og Island har basert sitt tilhøve til unionen på ein omfattande samarbeidsavtale (EØS), vil det vera nødvendig å drøfte grundig igjennom kva fylgjer den nye situasjonen kan få for tilhøvet mellom landa og arbeidet i dei nordiske samarbeidsorgana. Fleirtalet har merka seg at det framtidige samarbeidet skal drøftast på Nordisk Råds sesjon i Reykjavik på basis av ein rapport som vert utarbeidd av parlamentarikarane og regjeringane i fellesskap. Med utgangspunkt i behovet for å forbedre og fornye det nordiske samarbeidet, vil drøftingane omhandle så vel samarbeidsstrukturar, politisk innhald og bruk av ressursar. Utgangspunktet er at samarbeidet skal utviklast vidare i tråd med den breie folkelege støtte det har i alle nordiske land.

       Fleirtalet har merka seg at drøftinga av samarbeidsperspektiv no blir forankra i tre overordna samarbeidsområde: nordisk identitet og samfunn, europeiske og andre internasjonale spørsmål, og tilhøvet til nordiske nærområde. Meldinga dokumenterer at det første området, ofte omtala som det tradisjonelle samarbeidet, stadig spenner over eit vidt felt. Kultur, utdanning og forsking, miljø, arbeidsmarknad og arbeidsmiljø, samt kommunikasjonar og juridiske spørsmål utgjer kjernepunkt i samarbeidet. Fleirtalet meiner denne breie kontaktflata for samhandling må førast vidare, men at ikkje alle område kan ha like stor vekt til ei kvar tid. Jamvel om mange saker framover vil vera knytt til EU eller avtaleverket i EØS, tilseier geografisk nærleik, språkfellesskap og felles verdiar at det spesifikt nordiske på naturleg måte blir ei viktig drivkraft i arbeidet framover. Serleg vil kultursamarbeidet stå sentralt. I den samanhengen vil fleirtalet understreke kor viktig det er at dei offisielle nordiske samarbeidsorgana utvidar og utdjupar kontakten med det frivillige organisasjonsarbeidet i Norden.

       Fleirtalet sluttar seg til det meldinga seier om at landa i fellesskap bør sikre at Norden framleis blir verande eit område med open ferdsel, vidtgåande samarbeid og nære medmenneskelege kontaktar.

       I ein situasjon der Danmark, Finland og Sverige er med i EU, medan Island og Norge står utanfor, meiner fleirtalet at det er viktig at dei nordiske landa aktivt tek del i eit nært samråd om spørsmål som er oppe til drøfting og avgjerd i EU/EØS-organ.

       Fleirtalet meiner at også eit nært samråd om utanrikspolitikken vil vera av stor verdi i denne situasjonen. Dette kan gjera det mogeleg å oppretthalde ein nordisk profil i det internasjonale samfunn, dels ved eigne nordiske haldningar og initiativ der dette er naturleg, dels ved at slikt samråd kan gje større gjennomslagskraft til nordiske standpunkt når EU skal utforme sine haldningar.

       Fleirtalet har merka seg at dei nordiske nærområda er blinka ut som eitt av dei tre overordna tyngdepunkta i det framtidige samarbeidet. Aktivitetane i nærområda går no inn som ein integrert del av samtlege satsingsområde innanfor den tradisjonelle delen av samarbeidet. Dette er med på å sikre at nordiske institusjonar og samnordisk kompetanse får koma til sin rett. Arktis, Barentsregionen og Baltikum er i dag dei viktigaste nærområda. Arbeidsprogrammet for 1994 opna også for aktivitetar i det nordvestlege Russland. Fleirtalet seier seg nøgd med denne utviklinga og vil på line med Regjeringa understreke at satsing i det nye området ikkje må føre til at samarbeidet med dei baltiske statane vert redusert.

       Fleirtalet meiner at EU/EØS-spørsmål vil spela ei viktig rolle i det nordiske samarbeidet, særleg med tanke på behovet for samråd på regjeringssida. Arbeid med desse spørsmåla må skje utan at det genuine nordiske samarbeidet vert nedprioritert. Såvel parlamentarikarforsamlinga som regjeringssida har eit særleg ansvar for å forvalte verdiar og saker som har sitt opphav i det nordiske området ved å setja viktige spørsmål på dagsordenen. Vidareføring av den nordiske velferdsmodellen må stå sentralt i dette perspektivet. Fleirtalet meiner at fråsegna frå statsministarane datert 29. januar 1995 og innstillinga frå arbeidsgruppa med representantar frå parlamentarikarane og regjeringssida vil vera eit viktig grunnlag for debatten om det vidare reformarbeidet.

       Fleirtalet er merksam på det reformarbeidet som er sett igang, med sikte på å kunne føre vidare samarbeidet mellom dei nordiske landa. Fleirtalet vil understreke at dette må liggje innfor dei prinsipielle rammene som i dag gjeld for den nordiske samarbeidsmodellen, spesielt med tanke på det naturlege skiljet som går mellom parlamentarikarsida og regjeringssida. Eit slikt prinsipielt standpunkt tilseier at det ikkje bør skje ei samanslåing av Nordisk Råds presidiesekretariat og ministerrådssekretariatet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Gundersen, henviser til at etter at Finland og Sverige er blitt medlemmer av EU, og alle andre nordiske land er EØS-medlemmer, vil det meste av det statlige samarbeide mellom de nordiske land naturlig finne sted innenfor EØS-systemet. Det vesentligste behov for et Nordisk Råd og et Nordisk Ministerråd er dermed bortfalt.

       Samarbeidet på de områder som ikke er dekket av EØSs saksområde kan med fordel organiseres innenfor en normal samarbeidsramme, altså mellom de nordiske lands regjeringer og statsapparat. Eventuelt kan det etableres et Nordisk Kulturråd for det nordiske kulturelle samarbeide og en eventuell videreføring av de kulturelle institusjoner.

3. Komiteens tilråding

    Komiteen har elles ingen merknader, viser til meldinga og rår Stortinget til å fatte følgjande

       St.meld. nr. 30 (1994-1995) - om nordisk samarbeid - blir å leggje ved protokollen.