8.1  Arbeidsdirektoratet - Systemet for beregning og utbetaling av kursstønad til praksisplassdeltakere

       Riksrevisjonen har i antegnelsen til statsregnskapet for 1990 påpekt feil og mangler ved systemet for beregning og utbetaling av kursstønad til praksisplassdeltakere.

       Riksrevisjonen har i perioden juni 1993 - februar 1994 iverksatt nye undersøkelser ved til sammen 13 arbeidskontorer i fem fylker, en undersøkelse som viste følgende:

-	funksjonsdeling er fremdeles ikke gjennomført over alt når det gjelder beregning og utbetaling av kursstønad

-	utbetaling skjer uten tilstrekkelig dokumentasjon og uten kontroll av underlagsmaterialet

-	fylkesarbeidskontorene anviser til utbetaling uten at de pålagte attestasjoner er gjennomført i underliggende enheter

-	flere feilutbetalinger har skjedd pga. svikt i de manuelle kontrollene i tilknytning til EDB-systemets ubetalingsrutiner som er basert på automatiske videreføringer

-	manglende kontroll mot dagpengesystemet

-	svikt i rutinene i forbindelse med tilbakebetaling av stønadsmidler.

       Arbeidsdirektoratet svarer bl.a. at kontrollrutinene nå er innskjerpet og gjort mer omfattende. Kommunal- og arbeidsdepartementet konstaterer at Riksrevisjonens undersøkelse viser at mangler som ble avdekket i 1990 fremdeles ikke er blitt utbedret på en tilfredsstillende måte. Etter departementets vurdering vil de tiltak som allerede er satt i verk for å sikre at at eksisterende rutiner følges, være tilstrekkelige.

       Departementet uttaler videre at mangler og svakheter ved systemet for beregning og utbetaling av kursstønad under praksisplasser i hovedsak kan tilskrives mangler og svakheter ved økonomistyringssystemet for arbeidsmarkedstiltakene. Det er derfor utarbeidet kravspesifikasjoner som vil gi bedre automatiske kontroller av utbetalinger under praksisplassene og andre arbeidsmarkedstiltak.

       Det er videre utarbeidet purrerutiner for innbetaling av for mye utbetalt kursstønad til deltakere som har avsluttet tiltak. Et opplegg for kvalitetssikring av arbeidsmarkedstiltak er dessuten under utarbeidelse. Dette opplegget er ment bl.a. å gi bedre manuelle kontrollfunksjoner og redusere mulighetene for feilutbetalinger og sikre korrekt tilbakbetaling av for mye utbetalt stønad. Det uttales videre at det er en forutsetning at ansatte i arbeidsmarkedsetaten følger vedtatte rutiner og retningslinjer for forvaltningen av arbeidsmarkedstiltakene, og det er understreket at det må følges opp med sanskjoner der instrukser er overtrådt.

       Departementet legger opp til at Arbeidsdirektoratet innen årsskiftet 1994/95 utformer et opplegg til kontroller for å sikre at gjeldende rutiner følges ved arbeidskontorene. Arbeidet med utbedring av mangler ved økonomistyringssystemet er tenkt avsluttet innen 1. mars 1995, og det tas sikte på at direktoratet vil ha opplegget for kvalitetssikring av alle arbeidsmarkedstiltakene operativt innen 1. juli 1995.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

8.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen i merknadene til Statsrekneskapet 1990 peika på ein del manglar og ulikskapar ved systemet for berekning og utbetaling av kursstønad til praksisplassdeltakarar. Arbeids- og administrasjonsdepartementet ba som fylgje av dette Arbeidsdirektoratet om å halde fram arbeidet med å opprette ein god internkontroll av rutinane ved utbetaling av kursstønader. Til tross for dette måtte Kommunal- og arbeidsdepartementet konstatere i brev av 3. juni 1994, at Riksrevisjonen si gransking viste at manglar som blei avdekka i 1990 framleis ikkje var utbetra på ein tilfredsstillande måte. Komiteen har merka seg at det til tross for ei rekke tiltak med sikte på å betre internkontrollen, har det teke svært lang tid å iverksette desse. Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

8.2  Igangsetting av AMO-kurs sett i forhold til etterspørselen/behovet i markedet

       Riksrevisjonen foretok i 1993 en gjennomgang og vurdering av grunnlaget for igangsetting av Arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO-kurs). Formålet var å fremskaffe dokumentasjon for å vurdere om kursene tok utgangspunkt i behovet i markedet. Resulatet ga følgende konklusjoner:

-	regelverket for AMO-kurs var for generelt utformet og ivaretok ikke behovet for tilstrekkelig styring og kontroll

-	det var stor spredning i AMO-virksomhetens omfang når det gjaldt fylkenes bruk av økonomiske rammer, antall kurs og deltakere

-	det var gjennomsnittlig 20 % ledighet på kursene

-	fordelingen av kurs på fagområder syntes i stor grad å bygge på saksbehandlernes skjønn og vurderinger ved arbeidskontorene

-	fylkesarbeidskontorene krevde ikke dokumentasjon for å synliggjøre behovet for enkeltkurs

-	overordnet myndighet stilte ikke krav til koordinering av kurstilbudene på fylkesnivå

-	det var ingen planmessig bruk av behovsanalyser og prognoser i forbindelse med planlegging og igangsetting av kurs

-	fylkesarbeidskontorene hadde ikke spesielle rutiner for godkjenning av kurs uten fagplaner godkjent av departementet

-	rutinene for kontroll av at kursene ble avholdt og at det var reelle deltakere var mangelfulle

-	det var ikke utarbeidet ensartede rutiner for evaluering av enkeltkurs og kursvirksomheten totalt

       Departementet har i sitt svar på rapporten punkt for punkt kommentert konklusjonene i Riksrevisjonens undersøkelse. Det heter først at departementet mener at regelverket for AMO bør være utformet slik at det fortløpende kan foretas kortsiktge tilpasninger til arbeidsmarkedet. I tillegg til regelverket er det en rekke andre styringsverktøy som inngår i arbeidsmarkedsetatens plan- og målstyringssystem. Departementet og direktoratet har lagt opp til en forsterket styring og kontroll ved at det er iverksatt en rekke innstramminger vedrørende AMO-virksomheten i 1994. Det heter videre at vektleggingen av AMO - som en del av fylkenes samlede tiltaksstruktur - vil variere i takt ledighetens sammensetning og etterspørselen etter arbeidskraft. Dette har ført til en viss vridning mot mer sentrale strøk av landet. Med hensyn til utnyttelsen av kurskapasitet viser direktoratets rapport at utnyttelsesgraden i 1992 var på 84 %, og at fullføringsgraden blant deltakerne var på 88 %. Det vises videre til at vurderinger og kriterier vedørende inntak av deltakere på AMO-kurs er av de utvalgte områder for kvalitetsheving i arbeidsmarkedsetaten i 1994. Departementet viser videre til at planleggingrunnlaget for igangsetting av AMO-kurs innebærer vurderinger av etterspørselen etter arbeidskraft i arbeidsmarkedet og de arbeidslediges kompetanse og erfaringsbakgrunn. En vesentlig del av planleggingsgrunnlaget er knyttet til etatens EDB-system - som inneholder opplysninger om ledigmeldte stillinger, til den løpende kontakten mellom arbeidskontorene og arbeidsgivere og til lediges kompetanse og erfaringsbakgrunn.

       Med hensyn til koordineringen av kurstilbudene på fylkesnivå heter det at Arbeidsdirektoratet over en lengre periode har arbeidet med utvikling av rutiner for planlegging, iverksetting, gjennomføring og oppfølging av AMO-aktivitet, og det gjøres nærmere rede for tiltak i så henseende, samt om analyser og prognoser i forbindelse med planlegging av kurs. Når det gjelder godkjenning av kurs, blir det lagt opp til økende bruk av kravspesifikasjoner ved innhenting av tilbud fra kursleverandører, med det mål å styrke det faglige innholdet på kortvarige kurs. Departementet redegjør også for rutiner vedrørende kontroll av at AMO-kurs er holdt og at det er reelle kursdeltakere, og at direktoratet har igangsatt en landsomfattende effektevaluering av AMO-tiltakene. Løpende faglig vurdering av gjennomføringen skjer ved at arbeidskontorer er tilstede ved kursstart, underveis og ved kursslutt.

       Riksrevisjonen viser til at det i 1993 ble utbetalt ca 2,3 mrd. kroner til arbeidsmarkedsopplæring, og for å kunnne forvalte så store beløp er det særlig behov for et regelverk å forholde seg til, og god styring og kontroll på overordnet nivå. Riksrevisjonen har merket seg at det er eller vil bli iverksatt flere tiltak som må antas å bedre de forhold som er påpekt.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

8.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til det arbeidet Riksrevisjonen har sett i verk for å vurdere om AMO-kursa tek utgangspunkt i etterspørsel etter behov for arbeidskraft i marknaden. Komiteen viser til at gjennomgåinga og vurderinga viste at det her har vore til dels store manglar. Komiteen har merka seg at ei rekkje tiltak er sett i verk og gjennomført for å sikre at AMO-kursa blir gjennomført i tråd med departementet sitt opplegg. (Brev av 25. mai 1994.) Komiteen har vidare merka seg at Riksrevisjonen no viser til at tiltaka som er eller vil bli iverksatt er venta å betre dei påpeikte tilhøva. Komiteen sluttar seg til forslaget til desisjon.

8.3  Utvidede ettersyn ved AMO-sentrene

       Riksrevisjonen har avholdt utvidede ettersyn ved ett, dels to AMO-sentre, i hvert av landets fylker med formål å vurdere økonomi- og regnskapsrutinene ved sentrene. Kontrollen viste at ved flere sentra var inntekter og utgifter holdt utenfor statsregnskapet, og at inntekter var kanalisert til egne bank- og postgirokonti.. Følgende fohold ble dessuten avdekket:

-	regnskap ble ikke ført/regnskapsføringen var mangelfull

-	overordnet myndighet hadde ikke kontrollert likvidbeholdningene

-	restansekontrollen var lite tilfredsstillende

-	vesentlige svakheter ved rutinene for innkjøp, utstyrsregistrering, materiellopptelling og kassasjon.

       Arbeidsdirektoratet har overfor fylkesarbeidskontorene påtalt de forhold som Riksrevisjonen har hatt merknader til, og vil pålegge fylkesarbeidskontorene å gjennomføre kontroll ved AMO-sentrene. Departementet har bl.a. uttalt at det ser svært alvorlig på manglene ved regnskapsførselen, og at det har tatt skritt for å få avviklet alle slike konti, slik at midlene kan overføres til skattefogdene.

       Departementet har på antegnelsen svart at det har mottatt bekreftelse fra Arbeidsdirektoratet på at alle bank- og postgirokonti ved AMO-sentrene er avviklet.

       Riksrevisjonen har sagt seg tilfreds med dette, og forutsetter videre at tiltak for å bedre kontrollen ved sentrene blir fulgt opp av departementet/direktoratet.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

8.3.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til det utvida ettersyn Riksrevisjonen har gjennomført ved fleire av AMO-sentra og som synte at ved fleire av sentra blei inntekter og utgifter urettmessig halde utanfor statsrekneskapet. Komiteen har merka seg at direktoratet overfor fylkesarbeidskontora har påtala dei tilhøva Riksrevisjonen har hatt merknader til, og at det er sett igang tiltak med sikte på at dei påtala tilhøva blei retta opp. Komiteen har vidare merka seg at Kommunal- og arbeidsdepartementet ifølge Riksrevisjonen har gitt tilfredsstillande svar på antegnelsen og at Riksrevisjonen forutset at tiltak for å betre kontrollen ved sentra blir fylgt opp av departementet/Arbeidsdirektoratet. Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sitt forslag til desisjon.

8.4  Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) - Investeringstilskudd og lån til Andøya Rakettskytefelt

       Riksrevisjonen viser til at Andøya Rakettskytefelt, som en del av stiftelsen Norsk Romsenter, mottar investeringstilskudd fra Romsenteret, som igjen er delvis finansiert over Nærings- og energidepartementets budsjett. Riksrevisjonen har, under henvisning til reglene om at bedrifsrettet støtte ikke skal gis til bedrifter som mottar støtte over offentlige budsjetter, tatt opp med departementet det forhold at SND har innvilget lån og tilskudd til Andøya Rakettskytefelt.

       Departementet har svart at forholdet ikke innebærer noe brudd på retningslinjene, da Rakettskytefeltet er utskilt fra Romsenteret som en egen enhet, for å sikre at den drives etter bedriftsøkonomiske kriterier. Kommunal- og arbeidsdepartementet har videre sagt seg enig i SNDs vurdering av at skytefeltet ikke kan sies å være en virksomhet som mottar løpende støtte over offentlige budsjetter. Finansdepartementet har imidlertid uttalt i svarbrev til Riksrevisjonen at det ovennevnte regelverk også omfatter datterselskap av foretak som mottar offentlig støtte, dette altså selv om den er skilt ut som egen enhet.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at det i SND/fylkeskommunene har vært lang praksis for å behandle selvstendige rettssubjekter individuelt, uavhengig av eierstruktur, og også at støtte kan gis hvor støttemottager driver på forretningsmessige vilkår selv uten at enheten som mottar støtte er skilt ut som eget rettssubjekt (f.eks. et avdelingskontor i distriktene). I og med at Andøya Rakettskytefelt er skilt ut som egen enhet og drives etter forretningmessige prinsipper, mener departementet at skytefeltet ikke kan oppfattes som mottaker av løpende statlig støtte.

       Riksrevisjonen uttaler at den har merket seg at Finansdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet har ulik forståelse av den aktuelle regel, og at det synes nødvendig med en nærmere presisering av bestemmelsen.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

8.4.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til Riksrevisjonen sitt initiativ for å få klårlagt om innvilging av lån og tilskott til Andøya Rakettskytefelt er i samsvar med gjeldande regelverk og forskrift. Komiteen har merka seg i tråd med Riksrevisjonen si konstatering at Finansdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet har ulik forståing av det aktuelle regelverket. Komiteen vil understreke behovet for ei nærmare klårgjering og presisering av føresegnene, og ber Regjeringa gjere dette snarast. Komiteen sluttar seg til forslaget til desisjon.

8.5  Telemark kompetanse- og næringsunion

       Stiftelsen Grenland Vekst ble etablert 1. mars 1991, og Telemark kompetanse- og næringsunion (KN-Union) ble opprettet som et prosjekt under stiftelsen. Vekst i Grenland ble i 1993 omgjort til aksjeselskap. Styret har opprettet en egen styringsgruppe for KN-Union som rapporterer til styret. I juli 1991 inngikk Kommunal- og arbeidsdepartementet en avtale med KN-Union om et utviklingsprosjekt for å skape nye arbeidsplasser i Grenland. Partene var enige om at det måtte iverksettes et utredningsarbeid for å få et mer hensiktsmessig regelverk. I 1992 ble det inngått avtale med fylkesarbeidskontoret om omfanget av opplæringsvirksomheten og næringsutviklingen. Avtalen forutsatte at fylkesarbeidskontoret og næringsetaten hver skulle ha en representant i styret for KN-Union. Riksrevisjonen har foretatt en undersøkelse av hvordan styringen av midlene som ble stilt til disposisjon har vært ivaretatt på overordnet nivå. Det ble påpekt bl.a. følgende forhold:

-	i perioden 1991-93 ble det utbetalt tilsammen ca 130 mill. kroner til KN-Union uten at nytt regelverk var utarbeidet som forutsatt i avtalen mellom foretaket og departementet

-	skriftlige instrukser for fylkesarbeidskontorets representant i styringsgruppen var ikke utarbeidet

-	det var uklare ansvarsforhold mellom departementet, Arbeidsdirektoratet og fylkesarbeidskontoret

-	resultatet av foretakets innsats vedrørende kompetanseheving og næringsutvikling var vanskelig å måle

-	det var ikke satt krav til KN-Unions regnskapssystem

-	i hvilken utstrekning statlige myndigheter skulle ha medbestemmelsesrett i styringen av underprosjekter var ikke avklart

-	det var ikke tatt forbehold om eiendomsrett til evt. verdier ervervet av KN-Union for statlige midler

-	det var ikke tatt stilling til hvordan ny virksomhet skulle etableres og finansieres

-	det var ikke stilt krav om at KN-Union skulle følge de retningslinjer som gjelder i staten bl.a. mht. innkjøp

-	det var ikke fastsatt kriterier for når prosjekter skal igangsettes, endres eller avbrytes

       Departementet har selv svart at prosjektet på flere punkter avvek fra andre arbeidsmarkedstiltak arbeidsmarkedsetaten igangsetter, og at den særegne organiseringen ser ut til å ha ført til uklarheter. Det blir vist til Arbeidsdirektoratets uttalelse om at « det ikke ble utviklet hensiktsmessige rapporterings- og styringsverktøy ». Komunal- og arbeidsdepartementet avsluttet derfor sin særbehandling av prosjektet i løpet av 1993. Departementet viser for øvrig til at KN-Union som følge av stiftelsesformen er et privat rettssubjekt, at det faller utenfor reglene som gjelder for statsforetak, at det måtte være avtalt på forhånd om reglene for statens anskaffelsesvirksomhet skulle gjelde, og at stiftelsen var ansvarlig for sin egen lønns- og personalpolitikk. Det heter dessuten at på flere områder hadde prosjektet nådd sine mål; arbeidsledige ble gitt opplæring og det ble lagt grunnlag for nye arbeidsplasser. Negative erfaringer var likevel høstet; uklare rammebetingelser, for store kostnader, og uklare ansvarsforhold mellom departementet og arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsmarkedsetatens særlige støtte til KN-Union er nå avviklet. Det heter avslutningsvis at det ikke er aktuelt for departementet å direkte engasjere seg i tilsvarende prosjekter.

       Riksrevisjonen uttaler at avtalen med KN-Union var et tidsbegrenset forsøksprosjekt som nå er avviklet, at arbeidsmarkedsetatens samarbeid nå skjer gjennom Vekst i Grenland etter retningslinjer som er felles for alle arbeidsmarkedstiltak.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

8.5.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til det arbeid Riksrevisjonen har gjennomført for å finne ut korleis styringa av dei midlar som blir stilt til disposisjon har vore teke vare på på eit overordna nivå. Dette viser uklåre rammevilkår, for store kostnader og uklåre ansvarstilhøve mellom departementet og arbeidsmarknadsetaten. Komiteen har merka seg den sterke kritikken Riksrevisjonen har retta m.a. mot manglande rammevilkår for naudsynt styring av prosjektet og at departementet konkluderer med at det ikkje blir aktuelt for departementet å direkte engasjere seg i tilsvarande prosjekt.

       Komiteen sluttar seg til forslaget til desisjon.

8.6  Arbeidstilsynets laboratorium i Narvik

       Riksrevisjonen uttalte til statsregnskapet for 1991 at det var kritkkverdig at Arbeidstilsynet hadde utbetalt dels store, unødvendige beløp til driften av laboratoriet i Narvik, som ikke hadde vært i virksomhet siden 1988. I tillegg til 4,2 mill. kroner utbetalt i perioden 1988-91, påløp i 1992 og 1993 ytterligere over 1 mill. kroner i utgifter.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet opplyser at Arbeidstilsynet i 1991 vedtok opprettholdelse av laboratoriet, og at departementet ikke hadde villet overprøve denne faglige vurderingen. Arbeidstilsynet har i perioden etter dette forsøkt å finne løsninger som kan gi en mer effektiv utnyttelse av statens ressurser, og det er nå inngått en avtale om fremleie med Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN), frem til 15. januar 1997. Avtalen innebærer en besparing for Arbeidstilsynet på 1/4 av de nåværende avtalebundne husleieutgifter. Nedleggelse ble vurdert som et alternativ, men etter en totalvurdering kom direktoratet til at det var bedre med en overføring til VINN. Departementet finner det imidlertid beklagelig at tilsynet pga. avtalemessige forhold har pådratt seg driftsutgifter når det faglige utbyttet har vært så lite. Departementet finner imidlertid at avtalen med VINN om utleie representerer en akseptabel løsning. Departementet uttaler at det tar Riksrevisjonens antegnelse til etterretning.

       Riksrevisjonen uttaler at det er grunn til å påpeke at det har tatt svært lang tid å komme frem til en beslutning om laboratoriets fremtid. Det er kritikkverdig at Arbeidstilsynet har pådratt seg til dels store driftsutgifter til laboratoriet når det faglige utbytte har vært svært begrenset.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

8.6.1  Komiteens merknader

       Komiteen har merka seg at det har teke svært lang tid å komme fram til konklusjon om framtida til laboratoriet i Narvik, sjølv om det alt i Dok.nr.1 (1992-1993) kom fram kritikk av pengebruken til drift ved laboratoriet, som i det vesentlege ikkje hadde vore i drift sidan 1988. Komiteen sluttar seg til kritikken av Arbeidstilsynet i denne saka og er samd i forslaget til desisjon.