4.1  Bevilgningsregnskapet for 1993

       Riksrevisjonen har tatt opp flere spørsmål med Fiskeridepartmentet vedrørende gjennomføringen av statsbudsjettet for 1993.

4.1.1  Budsjetterings- og regnskapsproblemer vedrørende havforskningen

       Riksrevisjonen har påpekt overfor Fiskeridepartementet at den innsparing som var pålagt av Finansdepartementet ikke er gjennomført når det gjelder nærmere angitte poster i budsjettet for Havforskningsinstituttet. Merutgiftene på post 21 utgjør ca 7,1 mill. kroner mot bevilget kr 81.240.000. Disse forhold gir etter Riksrevisjonens mening grunnlag for å stille spørsmål ved grunnlaget for bevilgningsforslaget som ble lagt frem for Stortinget. Departementet opplyser at det vil foreta en tett oppfølging av Havforskningsinstituttet, bl.a. i form av regnskapskontroller tre ganger i året.

       Det fremgår av forklaringene til statsregnskapet at merutgiftene under et par av postene under kapitlet for drift av forskningsfartøyene, skyldes at utgiftene tilknyttet ekstern oppdragsvirksomhet ikke ble postert under riktig post - Spesielle driftsutgifter. Riksrevisjonen har bemerket at det ikke er adgang til en slik omdisponering, og det blir videre vist til at det er en betydelig mindreinntekt på posten for drift av forskningsfartøyene. Riksrevisjonen har derfor stilt spørsmål ved grunnlaget for de bevilgningsforslag som er lagt frem for Stortinget. Fiskeridepartementet har sagt seg enig i at grunnlaget for bevilgningsforslaget som ble fremlagt for Stortinget var for dårlig.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

4.1.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen som påpeker viktigheten av at bevilgningsforslag til Stortinget må være velbegrunnet ut fra et reelt grunnlag. Videre forventes det at regnskapsreglene heretter blir fulgt. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

4.1.2  Etablering av en ny teknisk EDB-plattform for Kystverket

       Riksrevisjonen har overfor Fiskeridepartementet bemerket at kjøp av utstyr i tilknytning til ny teknisk EDB-plattform for Kystverket ikke har vært belastet posten for store nyanskaffelser, samt at det aktuelle beløp ble belastet 1993-regnskapet, men først betalt i 1994. Det blir samtidig vist til at det er foretatt posteringer utenom post 47 - Store nyanskaffelser, selv om det er posteringer som gjelder ny teknisk plattform. Dette medfører at både kontantprinsippet, jf. Bevilgningsreglementet § 14, og budsjettforutsetningene for posten for store nyanskaffelser (post 47) synes brutt. Departementet har sagt seg enig i dette, og vil be Kystdirektoratet om å overholde gjeldende regleverk i fremtiden, samt sørge for å være mer påpasselig med å postere utgifter direkte på de kapitler og poster som skal belastes.

       I sitt svar på antegnelsen har departementet vist til at Kystverkets datateknologiske infrastruktur skal dekke behovet for teknisk assistanse innenfor alle de fagområder som etaten har ansvar for, og på denne bakgrunn mener departementet at utgiftene til ny teknologisk plattform med riktighet kan belastes alle Kystverkets kapitler, selv om departementet beklager at dette ikke kom godt nok frem i de dokumenter som ble lagt frem for Stortinget.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

4.1.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet har et tilsynsansvar for underliggende institusjoner. Komiteen tar til etterretning at departementet sier seg enig i at bevilgningsreglementets kontantprinsipp er brutt og videre at departementet har tatt kontakt med Kystdirektoratet om å overholde gjeldende regelverk i fremtiden. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

4.1.3  Ledighet i nye oppsynsmannsstillinger i Fyrtjenesten

       Det fremgår av forklaringen til statsregnskapet at i alt 11 nye oppsynsmannsstillinger vedtatt i forbindelse med budsjettene for årene 1990-93, er holdt ubesatt. Departementet har forklart dette med at stillingene bevisst er holdt ubesatt i påvente av innpassering av ansatte fra to forsyningsfartøyer, som senere skal tas ut av tjeneste. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved grunnlaget for budsjettforslaget om de nye stillingene, da det ikke er klargjort i budsjettforutsetningene at de skulle holdes ledige over lengre tid.

       Departementet har i sitt svar på antegnelsen beklaget at Stortinget ikke er gitt informasjon om at stillingene er holdt ubesatt over lengre tid, men det blir samtidig vist til at det arbeidet de aktuelle oppsynsmenn skulle ha utført, har funnet sted ved hjelp av andre midler under dette kapitlet, selv om stillingene ikke har vært besatt.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

4.1.3.1  Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke betydningen av at Stortinget får klargjort forutsetningene før budsjettvedtak. Komiteen viser også til at disse stillingene bevisst har blitt holdt ubesatt av departementet inntil videre på grunn av de bemanningsmessige konsekvensene som følge av MOD-89 (ombygging av olje- og gassdrevne lykter til elektrisk drift og etablering av bunnfaste montasjer til erstatning for lysbøyer). Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

4.1.4  Budsjettering av utgifter til Loran C

       Riksrevisjonen viser til at utgiftene til Loran C-installasjonene er delt i en ren nasjonal investering (post 39 Nyanlegg) og en felles investering (post 70 Tilskudd til investering og drift av Loran C), som også dekker en del norske utgifter ved bygging av installasjoner. I samsvar med forslaget ble det i 1993 bevilget 41 mill. kroner under post 30 og 12,7 mill. kroner under post 70. I juni 1993 ble det tilleggsbevilget hhv. 2,1 og 6,6 mill. kroner, med den begrunnelse at investeringer planlagt for 1994 kunne gjennomføres i 1993. I salderingsproposisjonen for 1994 ble det imidlertid opplyst at anskaffelsen av Loran C var blitt billigere enn antatt, og bevilgningen under begge poster ble foreslått redusert med 5 mill. kroner. Mindreutgiftene på post 30 ble i 1993 på ca 29 mill. kroner og på post 70 ca 5,5 mill. kroner, hvoretter det ble overført til 1994 hhv. 16,6 og 18,2 mill. kroner til de to postene, hvori inngikk også en overføring på 12 mill. kroner fra mindreutgiften i post 30 til post 70. Det blir samtidig vist til et valutaavvik vedrørende utgiftene på post 70, slik at det i denne posten ikke vil være nok midler til å dekke de norske forpliktelsene i forbindelse med Loran C. Det vil derfor være behov for en overføring av midler fra post 30 til post 70 i 1994.

       Riksrevisjonen anfører etter dette at behovet for tilleggsbevilgningene i juni 1993 vanskelig lot seg kontrollere ut fra de opplysninger som ble lagt frem. Departementet har svart at en i ettertid ser at en kunne klart seg uten den tilleggsbevilgning som i 1993 ble gitt på post 39, og mesteparten av den bevilgning som ble gitt på post 70. Departementet er samtidig innforstått med at bevilgningsreduksjonen for 1994 ikke burde ha vært delt mellom post 30 og post 70, men i sin helhet burde vært tatt fra post 30.

       Riksrevisjonen har i tilknytning til de forhold om er omhandlet i pkt. 6.1.1 til 6.1.6 stilt spørsmål om departementets budsjett- og regnskapsoppfølging er god nok.

       Fiskeridepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at departementet er innforstått med at det i 1993 hadde vært noen problemer med budsjett/regnskapsoppfølging vedrørende Havforskningsinstituttet, Kystverket og Loran C som burde ha vært unngått. Departementet peker likevel på at departementet i 1993 i hovedsak overholdt det gjeldende regelverk, samt overholdt budsjettrammen.

       Riksrevisjonen uttaler at en forutsetter at departementet for fremtiden vil ha en tettere oppfølging av regnskapsføringen og sørger for at sentrale bestemmelser for statlig budsjettering og regnskapsføring blir fulgt, ikke minst av hensyn til kvaliteten i det beslutningsgrunnlag som forelegges Stortinget og som Riksrevisjonen bygger sin kontroll på.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

4.1.4.1  Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke betydningen av en god budsjettering og regnskapsoppfølging. Det kan se ut som dette området har en del mangler i Fiskeridepartementet, noe de også innrømmer. Komiteen forutsetter at det vil bli en tettere oppfølging av regnskapsføringen og at sentrale bestemmelser blir fulgt. Komiteen forventer at Riksrevisjonen vil observere fremtidig praksis og slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.