Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

13. Kap. 16. Sosialdepartementet

13.1  FoU-virksomheten i Sosial- og helsedepartementet

       I antegnelsen til statsregnskapet for 1992 pekte Riksrevisjonen på en rekke mangler, særlig knyttet til planlegging, gjennomføring og kontroll av forskningsprosjekter. Undersøkelsen viser at det er behov for bedre samordning og administrasjon av FoU-virksomheten fra departementets side. Departementet svarte bl.a. at utvikling av et EDB-basert system for prosjektadministrasjon vil gjøre det lettere å samordne og føre kontroll med departementets FoU-prosjekter. Riksrevisjonen har bedt om en nærmere redegjørelse for hvilke tiltak som er blitt iverksatt for å oppnå bedre styring ved planlegging, gjennomføring og rapportering av prosjekter.

       Departementet har i brev 15. juni 1994 svart bl.a. at ansvaret for FoU-arbeidet i departementet er lagt til Forebyggings- og utviklingsavdelingen. Prioritet er hittil gitt arbeidet med å gjøre Windows-versjonen av prosjektadministrasjonssystemet operativt i departementet. Dette har medført at tiltak som Riksrevisjonen har etterlyst mht. initiering og planlegging av nye prosjekter er blitt forsinket. Det er likevel gjennomført enkelte tiltak som vil bedre rutinene i startfasen på prosjektene. Gjennom prosjektadministrasjonssystemet er det også utarbeidet felles maler for tildelingsbrev og kontrakter, som vil sikre at alle prosjekter allerede ved igangsettingen vil få klare rammer når det gjelder innhold og finansiering. Systemet er knyttet direkte til anvisningssystemet i administrasjons- og budsjettavdelingen, slik at en tar sikte på å få en fullstendig oppdatert oversikt over samtlige prosjekter og de utbetalinger som har funnet sted.

       Det er dessuten opprettet en ny kategoriseringsrutine, som gjør det mulig å få raske og enkle oversikter over prosjekter med samme formål, selv om disse er forankret i ulike avdelinger, i tillegg til at søkerutinene er forenklet.

       Departementet viser visere til at det er opprettet en samordningsgruppe for muskel- og skjellettlidelser og rehabilitering, som skal koordinere innsatsen på dette området og gi grunnlag for å prioritere behov for nye prosjekter. Avhengig av erfaringene fra denne gruppen vil departmentet vurdere om det skal opprettes lignende grupper på andre områder hvor departementet driver forsøksvirksomhet.

       Departementene er nå tillagt et større sektoransvar for FoU-aktivitetene, og Norges Forskningsråd har utarbeidet en felles mal for fagdepartementenes FoU-planer, en mal som skal være et virkemiddel til å samordne det enkelte departements FoU-arbeid. Det er nedsatt en arbeidsgrupppe i departementet som med basis i nevnte mal skal utarbeide en helhetlig FoU-plan for departementet, hvilket i praksis vil bety en omfattende samordning av departementets FoU-aktiviteter.

       Departementet har på antegnelsen svart bl.a. at opplæringsbehovet har vært stort i forbindelse med innføringen av prosjektadministrasjonssystemet. Departementet planlegger i forhold til at 1995 vil bli det første reelle driftsåret hvor systemet tas i bruk i forhold til alle prosjektbevilgninger. Med hensyn til den nevnte FoU-planen uttaler departementet at denne forventes å være ferdig i løpet av våren 1995.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

13.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at dette er en sak Riksrevisjonen har fulgt opp fra i fjor. Riksrevisjonen slår fast at det fortsatt er behov for bedre samordning og administrasjon av FoU-virksomheten i Sosial- og helsedepartementet.

       Komiteen konstaterer at de tiltak som Riksrevisjonen har etterlyst er blitt forsinket bl.a. på grunn av utvikling av EDB-program og de opplæringsbehov det krever.

       Komiteen har merket seg at departementet regner med å ta i bruk dette hjelpemidlet våren 1995. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

13.2  Manglende avstemming av anvisningsprotokoller

       Riksrevisjonen har flere ganger tatt opp med departementet mangelfull føring av anvisningsprotokollen. Det er således avdekket av anvisningsprotkollen for 1992 ennå ikke er avstemt mot bevilgningsregnskapet. Avstemmingen er også mangelfull for 1993, og det er bl.a. ikke gitt en tilfredsstillende forklaring på avvik fra bevilgningsregnskapet. Riksrevisjonen anfører at anvisningsprotokollene må føres på en korrekt måte, og departementet må derfor sørge for at det legges opp til tilfredsstillende rutiner.

       Sosial- og helsedepartementet har til antegnelsen bl.a. vist til at det er påvist differanser for belastninger ført under Forvaltningstjenestenes stedsregnskap for Sosial- og helsedepartementet sammenholdt med Finansdepartementets bevilgningsregnskap på de enkelte kapitler. Departementet viser videre til at Forvaltningstjenesten peker på at det er behov for en tettere oppfølgning av bevilgningsregnskapet, herunder en oppfølging av de fullmakter som gis til andre institusjoner. Departementet har fra 1994 innført en EDB-basert anvisningsprotokoll som gir mulighet for langt bedre oversikt enn det departementet hadde tidligere.

       Til dette understreker Riksrevisjonen likevel nødvendigheten av at det foretas periodiske avstemminger mellom anvisningsprotokoll og regnskap med tilhørende forklaringer på evt. avvik. Dette gjelder også anvisninger i form av belastnings- eller posteringsfullmakter.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

13.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at til tross for Riksrevisjonens tidligere påpeking om mangelfull føring av anvisningsprotokoller, er dette ennå ikke avstemt mot bevilgningsreglementet.

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen om behovet for periodiske avstemminger, og forventer at departementet retter opp slike elementære rutiner.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

13.3  Rutiner relatert til privatimport i AS Vinmonopolet

       Etter pålegg fra Riksrevisjonen har den eksterne revisjon i Vinmonopolet foretatt en gjennomgang av rutiner relatert til privatimport av alkoholholdige drikkevarer, for å vurdere hvorvidt disse sikrer en betryggende beregning av alkoholavgiften. Det blir i rapporten konkludert med at det var en rekke svakheter knyttet til privatimport, herunder manglende skriftlige rutiner og manglende krav til dokumentasjon for innvilgelse av importtilatelse. På denne bakgrunn iverksatte selskapet undersøkelser og endringer av rutinene på dette området. Riksrevisjonen ba Vinmonoploet om at det ble undersøkt hvorvidt interne og eksterne rutiner og svak dokumentasjon kan ha gitt feil avgiftsgrunnlag og mulig tapte inntekter for staten, og det ble også bedt om en utdyping av forhold rundt svake rutiner, bl.a. knyttet til manglende dokumentasjon ved importtillatelser.

       Vinmonopolet har beklaget at det har utviklet seg en praksis hvor importtillatelser er gitt basert på dokumentasjon i form av telefaxer, telefonbeskjeder osv., noe selskapet mener skyldes manglende skriftlige rutinebeskrivelser, et ønske om å yte rask service og manglende oppfølging fra overordnet nivå. Etter initiativ fra Riksrevisjonen har Vinmonopolet bedt Tollvesenet om å foreta en gjennomgang av underlagsmaterialet for privatimport hos andre tollagerholdere og regnskapsliktige privatimportkunder, med sikte på å etterprøve avgiftsgrunnlaget.

       Departementet har på antegnelsen svart bl.a. at det har bedt Vinmonopolet om at det blir sørget for rutiner som gir en tilfredsstillende dokumentasjon for avgiftsberegningen. Etter dette har departementet mottatt « Manuelle rutiner for privatimport i Vinmonopolet », som departementet finner tilfredsstillende, og som også er oversendt Riksrevisjonen.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

13.3.1  Komiteens merknader

       Komiteen registrerer at Riksrevisjonen her har pålagt AS Vinmonopolets eksterne revisor å påse at beregning av alkoholavgifter for privat import ble gjort på en betryggende måte.

       Komiteen konstaterer at Vinmonopolet har hatt dårlige rutiner og svak dokumentasjon vedrørende importtillatelser.

       Komiteen registrerer at departementet har tatt opp saken med AS Vinmonopolet og bedt om en innskjerping og forbedring av rutinene. Departementet har fått oversendt « Manuelle rutiner for privatimport i Vinmonopolet », som departementet finner å være tilfredsstillende.

       Komiteen er enig i Riksrevisjonens forslag til desisjon.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ber om at Vinmonopolets oppgaver og rolle i oppkreving og innbetaling av alkoholavgifter snarest mulig opphører idet selskapet bør behandles som et ordinært import-, engros- og detaljistselskap innen vin- og brennevinsomsetning.