10.1  Materiellforvaltningen i underliggende institusjoner

       Flere av Miljøverndepartementets underliggende institusjoner anskaffer relativt store mengder materiell og utstyr. En forutsetning for materiellforvaltning er merking og registrering av inngående og utgående utstyr. I 1992 gjennomførte Riksrevisjonen en undersøkelse av materiellforvaltningen i et utvalg av departementets underliggende institusjoner, bl.a. for å få vurdert om utstyr blir betryggende registrert og oppbevart, og forvaltet på en økonomisk måte.

       Undersøkelsen viste at faglig materiell og utstyr ikke ble betryggende registrert og oppbevart, og det ble avdekket mangelfulle rutiner for merking og registrering. Dermed gir heller ikke de materielloversikter som utarbeides tilstrekkelige opplysninger. Dette får igjen betyning for planlegging og samordning av fremtidige innkjøp. Riksrevisjonen foreslo på bakgrunn av rapporten at departementet utarbeidet instrukser for forvaltningen av materiell og utstyr, samt at merking ble lagt opp med henblikk på kontroller. Departementet uttalte at det ville legge seg nær opp til Riksrevisjonens forslag. I mai 1994 ba Riksrevisjonen departementet opplyse om det er gitt instrukser for forvaltningen av materiell og utstyr i departementets underliggende institusjoner. I tråd med virksomhetsplanen for 1994 gjennomførte departementet ettersyn i de aktuelle institusjoner. Etatene er i den forbindelse blitt minnet om det aktuelle regelverk.

       Departementet har på antegnelsen svart at det aktuelle instruksverk vil være gjennomført i løpet av 1. halvår 1995. Det er i forbindelse med ettersynene gitt individuelle pålegg om registrering innen en fastsatt frist. Departementet vurderer videre muligheten for å utvikle et felles system for materiellregistrering.

       Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med instruksene gjennomføres i løpet av 1995, og foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

10.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til den kartlegging og vurdering av materiellforvaltninga Riksrevisjonen har gjennomført i 1992 i eit utval av institusjonar underlagt Miljøverndepartementet. Granskinga viste at fagleg materiell og utstyr som blei forvalta av dei granska institusjonane, ikkje blei trygt nok registrert og teke vare på. Rutinane for registrering og merking av utstyr var mangelfull. Komiteen har merka seg at departementet tek sikte på at arbeidet med instruksane for å rette opp dei misforhold som ettersynsrapportane måtte avdekke, skal bli ferdig 1. halvår 1995. Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sin forutsetning og forslag til desisjon.

10.2  Vesentlige mindreutgifter/mindreinntekter - mangelfull forklaring

       Riksrevisjonen viser under kap. 13.3 pkt. 3.1 til manglende forklaring av mindreutgifter på en rekke nærmere angitte poster, herunder kap. 1429 Riksantikvaren, kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, kap. 1470 Internasjonalt samarbeid og kap. 1471 Norsk Polarinstitutt. Mindreutgiftene under de enkelte postene utgjør fra 13,7 til 97,8 % av bevilgningen, og er ikke forklart av departementet.

       Under pkt. 3.2 er det vist til mangelfull forklaring av mindreutgifter på nærmere angitte tilskuddsposter, bl.a. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning og kap. 1441 Statens forurensningstilsyn. Mindreutgiftene under postene utgjør fra ca 25 til ca 62 % av bevilgningen. Miljøverndepartementet har pekt på at mindreutgiftene er bundet opp i gitte tilsagn.

       Under pkt. 3.3 er det vist til mangelfull forklaring av en mindreinntekt på ca 3,5 mill. kroner under kap. 4429 Riksantikvaren, hvilket utgjør 29 % av bevilgningen. Riksrevisjonen finner ikke departementets forklaring tilfredsstillende, og bemerker ellers at det er betenkelig med så vesentlige mindreutgifter og mindreinntekter, og viser til at det tidligere er uttalt kritikk om tilsvarende forhold. Når et budsjettforslag er vedtatt av Stortinget er det en forutsetning for den bevilgende myndighet at bevilgningen skal benyttes.

       Miljøverndepartementet har på antegnelsen svart med en detaljert gjennomgang av de ulike poster hvor Riksrevisjonen har påpekt mangelfull forklaring av vesentlige mindreutgifter/mindreinntekter.

       Riksrevisjonen uttaler at departementet har gitt tilfredsstillende forklaringer på de forhold som er tatt opp under pkt. 3.1 og 3.3. Til pkt. 3.2. har departementet bl.a. svart at det har lagt til grunn at gitte tilsagnsfullmakter kombinert med stikkordet « kan overføres » innebærer at behovet for forklaringer er dekket med henvisning til at midlene er bundet opp i gitte tilsagn. Riksrevisjonen uttaler at tilsagnsfullmaktene i prinsippet skal dekkes av bevilgninger for den termin tilsagnet gjelder, og revisjonen forutsetter at departementet forholder seg i samsvar med dette, slik at bevilgningene avpasses til behovet for løpende utbetalinger.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

10.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til Riksrevisjonens gjennomgang av statsrekneskapet for 1993 og departementet si manglande forklaring på mindre/meirutgifter på fleire kapitlar/poster. Komiteen deler Riksrevisjonen sin kritikk av ein praksis som også tidlegare er blitt påtalt og som viser at Stortinget sine føresetnader til løyvingsvedtaka blir brotne. Komiteen har merka seg at departementet ifølge Riksrevisjonen har gitt tilfredsstillande forklaringer på dei omtalte tilhøva som er teke opp under pkt. 3.1 og 3.3. Til pkt. 3.2 som gjeld tilhøve som er omfatta av tilsagnsfullmakta i kombinasjon med « kan overføres »-løyvingar viser komiteen til Riksrevisjonens påpeiking av at løyvingar skal tilpassast behovet for løpande utbetalingar. Komiteen sluttar seg til forslag til desisjon.