9.1  Rikskonsertene

9.1.1  Inntektsføring

       Riksrevisjonen viser til at Rikskonsertene samarbeider med fylkeskommunene om konserter for barn i førskolealder, og etter avtale skal rene turnékostnader dekkes av Rikskonsertene og fylkeskommunene med hhv. 60 og 40 %. Som følge av bl.a. dette mottar Rikskonsertene en del refusjoner og andre inntekter. Riksrevisjonen tok i brev 20. mai 1992 til Rikskonsertene opp at inntekter for 1991 ble nettopostert og ikke fremkom som inntekter i regnskapet, jf. Bevilgningsreglementet § 4, hvoretter utgifter og inntekter skal føres opp med bruttobeløp (bruttoprinsippet). Rikskonsertene ble videre bedt om å søke departementet om opprettelse av et inntektskapittel. Forholdet ble også tatt opp med Kulturdepartementet, som ble bedt om å medvirke til korrekt budsjettering og regnskapsføring av inntekter ved Rikskonsertene.

       Ved revisjon av Rikskonsertenes regnskap for 1993 ble det igjen konstatert at institusjonen ikke hadde foretatt bruttoføring av inntekter og utgifter, og Riksrevisjonen ba på nytt institusjonen om å inntektsføre refusjoner/inntekter. Det samme ble gjentatt i Riksrevisjonens brev til departementet 14. juni 1994, hvoretter departementet for sin del presiserte det samme overfor Rikskonsertene. Riksrevisjonen understreker at det er departementets plikt og ansvar å føre tilsyn med at underliggende institusjoner følger statens regelverk, herunder reglene for statlig regnskapsføring. Riksrevisjonen forutsetter derfor at Rikskonsertenes regnskapsførsel blir fulgt bedre opp i fremtiden.

       Kulturdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at Rikskonsertene på tross av gjentatte beskjeder hadde unnlatt å regnskapsføre inntektene slik departementet hadde gitt beskjed om. Etter at dette forholdet var blitt presisert av Riksrevisjonen i brev til departementet 14. juni 1994, med etterfølgende brev til Rikskonsertene fra departementet, har Rikskonsertene nå fulgt opp dette kravet.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

9.1.2  EDB-systemene i Rikskonsertene

       Riksrevisjonen foretok våren 1992 en kartlegging og vurdering av Rikskonsertenes EDB-systemer. Bakgrunnen for dette var kjennskap til at det var tatt i bruk slike systemer uten at det på forhånd var innhentet brukstillatelse iht. Finansdepartementets rundskriv om retningslinjer og regler for den tekniske innretning av regnskapsarbeidet i statlige institusjoner. Ifølge dette reglementet skal nye regnskapsopplegg fremmes for vedkommende fagdepartement, som med sin vurdering fremmer saken for Riksrevisjonen med søknad om brukstillatelse for systemet. Riksrevisjonen fikk i desember 1993 kjennskap til at Rikskonsertene fra 1. januar 1994 skulle ta i bruk et nytt regnskaps- og lønnssystem, et system som det på dette tidspunkt ikke var søkt brukstillatelse for. Riksrevisjonen tok dette opp med departementet og viste til det ansvar departementet har for å føre kontroll med at underliggende institusjoner til enhver tid følger gjeldenede retningslinjer. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Rikskonsertene på nytt hadde tatt i bruk et regnskaps- og lønnssystem uten at det var søkt om brukstillatelse.

       Kulturdepartementet svarte på antegnelsen bl.a. at departementet, i en rapport etter et ettersyn, overfor Rikskonsertene hadde påpekt at institusjonens regnskapsopplegg ikke var godkjent og hadde bedt om at dette ble bragt i orden snarest. Departementet viste imidlertid til at Rikskonsertene etter dette hadde oversett gjentatte henvendelser fra departementet i denne saken, med den følge at departementet hadde innkalt Rikskonsertene til et møte om saken, hvor departementets krav til systemdokumentasjon ble gjennomgått i detalj. Departementet viste også til at søknad om brukstillatelse for Rikskonsertenes EDB-baserte regnskapssystemer nå var mottatt og var til behandling.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

9.1.3  Forklaringer til statsregnskapet - film og medieformål

       Det fremgår av statsregnskapet for 1993 at post 74 under fim- og medieformål - kortfilmproduksjon, prosjektutvikling m.v. - viser et mindreforbruk på ca 14 mill. kroner, hvilket tilsvarer 43,9 %. Denne posten har over flere år vist et ikke ubetydelig mindreforbruk; i 1991 og 1992 på hhv. 47,7 % og 39,2 %. Det følger av Finansdepartementets regleverk for budsjettarbeid at kravet om realistisk vurdering av hvilke beløp som kommer til utbetaling i terminen også gjelder for poster med stikkordet « kan overføres ». Riksrevisjonen har bedt Kulturdepartementet om en forklaring på mindreforbruket for 1993.

       Kulturdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at den årlige bevilgningen under denne posten, med unntak for 1991, har blitt disponert i sin helhet i henhold til tildelingsbrevet. Utbetalingene de enkelte år har i stor grad svart til bevilget beløp, men på grunn av tidligere gitte tilsagn vil en få et etterslep i utbetalingen, da utbetaling av tilskudd skjer i rater, og prosjekter som får tilsagn om tilskudd ett år får derfor ofte først utbetalt tilskudd i senere budsjettår. Ikke utbetalt bevilgning må deretter overføres til året etter. Som følge av at det i de siste år har vært store overføringer til påfølgende terminer, vil departementet be Det norske filminstituttet vurdere en strengere håndhevelse av dette regelverket.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

9.2  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen har antegnelser til to forhold som vedrører Rikskonsertene. Det ene forholdet dreier seg om Rikskonsertenes praksis med å nettopostere inntekter, og ikke føre opp utgifter og inntekter med bruttobeløp, slik det er forutsatt i Bevilgningsreglementets § 4.

       Forholdet er tatt opp med Rikskonsertene av departementet, og Rikskonsertene har nå fulgt opp dette.

       Det andre forholdet dreier seg om at Rikskonsertene har tatt i bruk EDB-baserte regnskaps- og lønnssystemer uten at det på forhånd er søkt brukstillatelse for disse. Også dette er påpekt overfor Rikskonsertene fra departementets side. Søknad foreligger nå, og vil om kort tid bli oversendt Riksrevisjonen med departementets vurdering.

       Komiteen vil i forhold til begge disse saker understreke departementets tilsynsansvar, og at den underliggende institusjon raskt må tilpasse seg departementets pålegg.

       Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen under film- og medieformål har påpekt at statsregnskapet de seinere år har vist et tildels betydelig mindreforbruk. Departementet har vist til at dette skyldes et etterslep fra tilsagn til utbetaling. Riksrevisjonen viser til at det også for poster med stikkordet « kan overføres » er krav om at det må budsjetteres etter en realistisk vurdering av hvilke beløp som kommer til utbetaling i terminen.

       Departementet svarer bl.a. at det vil

« be Det norske filminstituttet vurdere en strengere håndhevelse av regelverket for å sikre en bedre styring av bevilgningen og en raskere framdrift av kortfilmprosjektene. Det vil bl.a. bli vurdert å innføre som forutsetning for tildeling av tilskuddet, at det enkelte prosjekt blir ferdigstilt innen de frister som er satt. »

       Komiteen er enig i dette, og vil understreke betydningen av realistisk budsjettering for de beløp som kommer til utbetaling i terminen.

       Komiteen viser også til at Riksrevisjonen har påpekt en del avvik mellom departementets anvisningsregnskap og statsregnskapet. Kulturdepartementet har beklaget dette, men viser til at feilføringene ikke har hatt betydning for den løpende kontroll med forbruket gjennom året, eller for avstemmingen av statsregnskapet.

       Komiteen forutsetter som Riksrevisjonen, at nye rutiner vil forhindre at slike differanser oppstår.

       Komiteen viser for øvrig til Riksrevisjonens antegnelser, og slutter seg til forslagene til desisjoner under Kulturdepartementet.