Hovedtrekkene i Husbankens virksomhet i 1992 og 1993

       Kommunal- og arbeidsdepartementet omtaler i meldingen hovedtrekkene i virksomheten til Husbanken i årene 1992 og 1993. Dessuten gis det en nærmere omtale av endringene i bostøtteordningen i de siste årene, og de konsekvensene disse endringene har hatt for mottakere av bostøtte.

       Departementet viser til at Husbanken er det mest sentrale boligpolitiske redskap for staten. Og at Husbanken i likhet med andre kredittinstitusjoner påvirkes av ytre rammevilkår knyttet til landets økonomiske situasjon. I meldingen gis det en oversikt over utviklingen på boligmarkedet fra 1985. Perioden var preget av sterk vekst i boliginvesteringer fram til 1987-88 og falt deretter helt til 1992, hvor investeringsnivået var det laveste siden 1960 (15.600 nye boliger igangsatt). Markedssituasjonen ble vesentlig endret i løpet av 1993 hvilket førte til en økning på omlag 4 % flere boliger enn året før. Foreløpige tall for 1994 tyder på 20.000 igangsatte boliger.

       Departementet understreker at Husbanken i de siste årene har bidratt til å dempe nedgangen i boligbyggingen og samtidig holdt kapasiteten i byggebransjen oppe, og har dermed vært et aktivt virkemiddel stabiliseringspolitikken.

       I meldingen gis det en oversikt over disponerte utlånsrammer i Husbanken i årene 1991-93. I 1991 ble 96 % av de disponible lånerammene til Husbanken utnyttet, mens utnyttelsesprosenten for 1992 og 1993 var på omlag 80 %. De samlede disponible lånerammene har derfor vært tilstrekkelige til å møte etterspørselen og unngå kø ved lånetildeling.

       Videre gir meldingen en oversikt over ulike tilskuddsordninger som disponeres av Husbanken. Departementet viser til at Husbanken i de senere årene har fått ansvar for å forvalte stadig flere låne- og tilskuddsordninger. Det vesentligste av disse midlene er sterkt behovsprøvd og går til boligetablering for ulike prioriterte grupper, samt til byfornyelse.

       På bakgrunn av at stadig flere låntakere på begynnelsen av 90-tallet fikk problemer med å betale sine terminer til Husbanken, har Husbanken etablert en rekke tiltak rettet mot å finne individuelle løsninger på betalingsvanskene til låntakerne. I meldingen gis det en oversikt over de viktigste virkemidlene. For å kunne håndtere dette ble administrasjonen vesentlig styrket. Av meldingen framgår det at tiltakene som ble innført i perioden 1991-93 har hatt stor effekt.

       Av ulike årsaker, som det redegjøres nærmere for i meldingen, økte omfanget av ekstraordinære innfrielser av husbanklån sterkt i løpet av 1993 og kom for hele året opp i 11 mrd. kroner. I andre og tredje kvartal av 1994 har det vært vesentlig nedgang i de ekstraordinære innfrielsene, og det er grunn til å regne med et mer normalt nivå i tida framover.

       Lånemassen i Husbanken har siden 1991 blitt redusert fra ca 240.000 lån til 170.000 lån pr. utgangen av 1. halvår 1994. Samtidig har lån under nedbetaling gått ned fra knappe 97 mrd. kroner ved utgangen av 1992, til 91 mrd. kroner ved utgangen av 1993 og til 87 mrd. kroner pr. 30. juni 1994.

       I meldingen redegjøres det for tapspotensialet på utlån fra Husbanken, herunder på hvilket grunnlag tapspotensialet beregnes.

       Videre gis det i meldingen en nærmere omtale av situasjonen med hensyn til mislighold av lån og Husbankens tap som følge av dette.

       Mislighold og restgjelden økte sterk i løpet av 1992, mens de senere endringer har vært små. Bokførte tap utgjorde i første halvår 1994 87,6 mill. kroner, mot 64,9 mill. kroner i 1993 og 71,5 mill. kroner i 1992. Økningen må ses på bakgrunn av at misligholdet fra begynnelsen av 90-tallet kommer til avskrivning på tap på et senere tidspunkt.

       Etter at Stortinget i 1992 vedtok nedleggelse av det tidligere selskapet for innvandrer- og flyktningeboliger, SIFBO, fikk Husbanken ansvaret for å overta SIFBOs boliger og forpliktelser. Husbanken skulle selge utleieboligene til kommunene eller leietakerne over en periode på 5 år, og ellers forvalte de inngåtte lån og garantier. I meldingen gis det en oversikt over denne virksomheten.

       Av meldingen framgår det at Husbanken fikk 35 nye stillinger i 1992 til økonomisk rådgivning og behandling av betalingsproblemer. Husbanken overtok dessuten 35 av de stillingene som SIFBO disponerte. I 1993 utgjorde Husbankens administrasjonskostnader ca 2 promille av forvaltningskapitalen. Utviklingen innen databehandling i Husbanken er også omtalt i meldingen.

Bostøtten

       Departementet legger til grunn at bostøtten er et effektivt virkemiddel for å sette beboere med høye boutgifter i forhold til inntekten i stand til å bo i en høvelig bolig. Det vises i meldingen til Innst.S.nr.22 (1993-1994) hvor Stortinget ba om tilbakemelding om hvordan endringene i regelverket de to siste årene har slått ut for mottakerne av bostøtte. Bakgrunnen for endringene i regelverket er St.meld. nr. 34 (1988-1989), samt Innst.S.nr.297 (1988-1989).

       Departementet gir en redegjørelse for status med hensyn til Husbankens nye edb-system for bostøtten som ble iverksatt i 1994. Det konstateres at det nye edb-systemet gir økt fleksibilitet og har stor kapasitet, slik at det blant annet kan ta hensyn til flere regelverk samtidig, dessuten muliggjør det bedre kontroll med de innkomne søknadene.

       Departementet viser til St.prp. nr. 1 (1993-1994) hvor hovedtallene for utviklingen i bostøtten er gjengitt. I meldingen gis det supplerende tall for utviklingen i bostøtten fordelt på eldre/uføre og barnefamilier. Tallet på tilsagn om bostøtte har fra 1993 gått ned med ca 13.500. Det er 12.100 færre eldre/uføre som har fått bostøtte og 1.400 færre barnefamilier. Allikevel er tallet på barnefamilier som får bostøtte omlag 3.000 flere enn i 1990, blant annet fordi endringene i regelverket fra 1990 har hatt som mål å nå barnefamilier. Den gjennomsnittlige bostøtten er uendret fra 1993 til 1994. Årsaken til nedgangen i innvilgninger er færre søknader.

       I meldingen gis det en nærmere redegjørelse for regelverket for bostøtteordningen og eksempel på hvordan bostøtten blir utregnet for ulike kategorier.

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1993 ble bevilgningen til bostøtte redusert med 238 mill. kroner. Samtidig ble regelverket endret med hensyn til inntektsbegrepet. Totalt fikk 56 % av beboerne redusert bostøtten som følge av denne endringen. De som fikk den største reduksjonen i bostøtte var beboere med store formuer eller store renteutgifter. Beboere med de laveste inntektene ble lite berørt av omleggingen siden forskjellen i nettoinntekt og bruttoinntekt er liten for denne gruppen. Departementet viser til at effekten av omleggingen er i tråd med det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (1992-1993).

       Endringen som ble foretatt i 1994 medførte en omlegging hvor de faktiske boutgifter ble vektlagt i større grad, hvilket skulle medføre en omfordeling av bostøtten. Bevilgningen til bostøtte ble også redusert med 100 mill. kroner i forhold til utbetalingen i 1993. Departementet konstaterer i meldingen at den varslede omfordelingen faktisk inntraff, de gruppene som hadde de høyeste boutgiftene fikk mer i bostøtte og de med de laveste utgiftene fikk mindre. Gruppen som fikk størst økning i bostøtten var barnefamiliene Den gjennomsnittlige bostøtten for barnefamilier og andre grupper er imidlertid uendret fra 1993 til 1994.

       Departementet konkluderer med at endringene i regelverket har vært nødvendige for å styrke rollen som bostøtten bør ha som boligpolitisk virkemiddel. Endringene har vært tilpasset bevilgningene over Statsbudsjettet og har medvirket til økt målretting av midlene.