1. Innledning

   Til Stortinget.

       Stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm har gjort slikt framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve markedsreguleringen av egg og fjørfe. Sektoren tas ut av omsetningsloven med sikte på å oppnå likebehandling av private aktører og samvirket. »

       Bakgrunnen for framlegget er at forslagsstillaren meiner at dei private aktørane ikkje får dei same moglegheitene som Norske Eggsentraler (NE) når det gjeld billegsal av fjørfekjøt. NE er også marknadsregulator og får midlar frå Omsetningsrådet for å frysa inn fjørfekjøt, og kan søkja Omsetningsrådet om midlar til å gjennomføre billegsal av kylling og/eller kalkun når det er mykje av desse produkta på lager. Reglane for gjennomføring av billegsal utelukkar dei private aktørane frå å vere med på slike billegsal med eigenproduserte varer.

       Forslagsstillaren meiner at det er mogleg å planleggje produksjonen på fjørfesektoren og tilpasse den til det innanlandske forbruket. Offentleg marknadsregulering skulle derfor vere unødvendig.

2. Merknader frå komiteen

      Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, frå Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, frå Høgre, leiaren, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, frå Kristeleg Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til forslaget om å oppheve marknadsreguleringa av egg- og fjørfesektoren, og at sektoren skal takast ut av omsetningslova for å oppnå likebehandling av private aktørar og samvirket.

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, meiner at dette er eit forslag som må vurderast i ein større samanheng.

       Fleirtalet viser til at marknadsansvar og marknadsreguleringa av jordbruksproduksjon er eit ansvar som landbrukssamvirket har teke på seg etter retningsliner som er nedfelt i St.meld. nr. 26 (1980-1981), St.prp. nr. 8 (1992-1993) og Innst.S.nr.92 (1992-1993). Landbrukssamvirket har forsyningsansvar av jordbruksvarer til kvar tid i alle delar av landet til nokonlunde lik pris for forbrukar. Vidare har marknadsregulator teke på seg mottaksplikt frå produsentane.

       Fleirtalet meiner at i eit land som Noreg med så varierte butilhøve, er dette viktige omsyn som må takast vare på i framtida.

       Fleirtalet vil peike på at framstillinga som kjem fram i dokumentforslaget, kan feiltolkast på fleire punkt. Løyvingar til marknadsregulering er ikkje og skal ikkje vere stønad til landbrukssamvirket, og skal derfor heller ikkje bidra til å « finansiere driften av markedsregulatoren og hovedkonkurrenten » for private aktørar i marknaden. Godtgjersler og andre utbetalingar skal dekkje ekstraordinære kostnader som kjem ved å vere marknadsregulator.

       Fleirtalet meiner det er rett å nemne at det ikkje går midlar frå statsbudsjettet til marknadsregulering i egg- og fjørfesektoren.

       Fleirtalet vil vidare peike på at det er misvisande når det i dokumentforslaget står at Norsk Fugl AS kvart år betaler inn fleire millionar kroner i avgift til Omsetningsrådet. Dette er ei omsetningsavgift som er lik for alle produsentar, og som vert trekt frå i oppgjøret til produsentane.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at pris- og markedsreguleringen på egg- og fjørfesektoren vil bli gjennomgått og lagt om som følge av overgangen fra et kvantitativt importvern til et tollbasert vern, og de føringer med hensyn til økt konkurranse som er lagt til grunn ved Stortingets behandling av salderingsproposisjonen til statsbudsjettet for 1995. I dette arbeidet er det viktig å sikre konkurranselikhet mellom samvirkeorganisasjoner og private markedsaktører.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil peike på at Norske Eggsentraler ikkje har nokon « monopolsituasjon på fjørfekjøt ». Eventuelle billegsal gjeld kun for særskilt definerte reguleringsvarer. Påstanden om at « samvirket får solgt sine kalkuner ved hjelp av subsidier fra Omsetningsrådet » er ugrunna.

       Desse medlemene vil elles syne til at marknadsreguleringa særleg for fjørfesektoren er i endring. Omsetningsrådet prøver å tilpasse reglar for marknadsreguleringa slik at den vil vere ei tenleg ordning både for forbrukar, produsent og for dei som omset produkta.

       Fleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, reknar med å kunne kome tilbake til gjennomføring og oppfølging av spørsmålet om justering av pris- og marknadsregulering på egg- og fjørfesektoren når dei nye pris- og reguleringsordningane blir lagt fram for Stortinget i samband med jordbruksoppgjeret 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker behovet for økt konkurranse, deregulering og opphevede monopoler i alle deler av landbruket, herunder områder som egg/fjørfe-, grønt-, kjøtt- og meieri-sektoren. Det er videre av stor betydning å se de ulike landbrukssektorer i sammenheng.

       Disse medlemmene understreker også målsetningen om at norske forbrukere skal kunne oppnå matvarepriser på linje med våre naboland i løpet av 3-4 år.

       Disse medlemmene viser til den realitet at GATT/WTO-avtalen begrenser muligheten for « dumping »-eksport av overskudd på landbruksprodukter. Dette betyr at norsk overproduksjon må ned og produksjonen tilpasses forbruket/markedet. Dette kan meget mulig bety at mottaksplikten for egg/fjørfesamvirket bortfaller og erstattes av bedre ordninger. Dermed vil forutsetningen for dagens markedsregulering forsvinne, og avtaleprisene i jordbruksavtalen trolig bevege seg ned mot mer effektive markedspriser. Disse medlemmene ser dette som viktig også med tanke på det arbeid som pågår for utvikling av eksportstrategier for norske landbruksprodukter.

       Disse medlemmene peker på at den korte produksjonssyklusen for produkter som egg og kylling gjør at denne nisjen egner seg godt til deregulering fordi markedssignalene raskt kan påvirke produksjonen. Produsentene av fjørfe bør kunne inngå frivillige produksjonsavtaler med det enkelte slakteri, og eggmarkedet fortsette utviklingen med kontraktproduksjonsordninger.

       Disse medlemmene viser til de teknologiske og strukturelle endringer som har funnet sted innen foredling og distribusjon siden omsetningsloven ble innført i 1936. Disse medlemmene anser at det totale forsyningsansvar ivaretas gjennom de markedsaktører som i dag betjener norske forbrukere.

       Disse medlemmene viser til at Konkurransetilsynet har funnet Omsetningsrådets praktisering av omsetningsloven konkurransevridende i forholdet mellom Norske Eggsentraler (samvirket) og de private, og har bedt Administrasjonsdepartementet ta opp dette.

       Disse medlemmene viser også til at det regjeringsoppnevnte Næringslovutvalget har kommet med følgende anbefalinger:

       Disse medlemmene forventer at Regjeringen kommer tilbake med konkret oppfølging av Næringslovutvalgets forslag. Disse medlemmene har også merket seg at Landbruksdepartementet leder en arbeidsgruppe som i løpet av våren skal se på disse problemstillingene.

       Disse medlemmene har merket seg at det blant aktørene i egg/fjørfe-bransjen er interesse for å opprettholde en ordning med felles finansiering av faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Disse medlemmene ser positivt på slike fellesordninger, men understreker at dette må kunne ivaretas av frivillige bransjeordninger og ikke er betinget av en lovhjemmel.

       Disse medlemmene vil derfor støtte ordlyden i det fremsatte forslag.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at landbruksnæringen er en av de mest gjennomregulerte næringer i Norge med stort behov for effektivisering. Dette medlem mener det er nødvendig i denne sammenheng å rette et kritisk søkelys på omsetningssystemet for jordbruksvarer.

       Dette medlem vil hevde at konkurranseklimaet er for dårlig og de samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsetningssystemet for høye. Videre kan dagens omsetningsreguleringer virke hemmende for etablering og utvikling av virksomheter innen landbruksnæringen og i tilgrensende næringer. I tiårsperioden 1982-91 kostet Omsetningsrådets regulering av markedene 7,5 mrd. 1993-kroner. 3,7 mrd. kroner gikk over Statsbudsjettet og 3,8 mrd. var omsetningsavgift.

       Dette medlem viser til to offentlige utvalg som la frem innstillinger i 1991. I begge ble det fremholdt at det finnes et betydelig effektiviseringspotensiale innenfor landbruksnæringen. Alstadheim-utvalget fremla utredningen NOU 1991:2 « Norsk landbrukspolitikk, utfordringer, mål og virkemidler ». Det ble her anbefalt å redusere den detaljerte markedsreguleringen og få til ordninger som kan løse problemene med overskuddsproduksjon og tapsbringende eksport. Norman-utvalget presenterte en utredning kalt « Mot bedre vitende », NOU 1991:28 . Norman-utvalget hevdet bl.a. at dersom det offentlige skal makte de store oppgaver landet står overfor, må en sørge for at det offentlige får mer ut av ressursene som brukes. Utvalget vurderte bl.a. landbruksstøtten og påpekte i den forbindelse de betydelige kostnader som er forbundet med uøkonomisk overproduksjon. Fremskrittspartiet er enig i disse synspunkter og vurderinger

       Dette medlem ønsker gjennom lovforslaget å bidra til en utvikling i riktig retning ved likebehandling av aktørene i markedet. Ved å fjerne samvirkets reguleringsansvar kan den sterke styrings- og monopolstillingen fjernes og de fordyrende og forsinkende mellomleddene mellom produsent og forbruker begrenses.

       Dette medlem viser til at for egg og fjørfe er det kort periode fra beslutning om produksjon til produktet er klart for salg. På dette området burde det være relativt enkelt å avvikle et stort reguleringsapparat og omsetningsavgifter, fordi mulighetene til rask tilpasning av produksjonen til etterspørselen innenlands må betegnes som gode. En opphevelse av reguleringen på egg- og fjørfesektoren vil derfor ikke få vesentlige negative følger for produsentene.

       Dette medlem er klar over at det kan oppstå markedsoverskudd også ved privat markedsansvar, og det kan fortsatt være et behov for fryselagring. Men dersom slik fryselagring er lønnsom for produsentene, vil dette virkemidlet bli benyttet ved privat markedsansvar.

       Dette medlem mener det er grunn til å forvente økt konkurranse mellom omsetningsleddene ved opphevelse av den offentlige reguleringen. Det vil gi incentiv til bedre tilpasning av produksjonen til forventet innenlandsk etterspørsel med redusert behov for bl.a. lagring som resultat.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn anbefale at den offentlige reguleringen av egg og fjørfe opphører og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve markedsreguleringen av egg og fjørfe. Sektoren tas ut av omsetningsloven med sikte på å oppnå likebehandling av private aktører og samvirket. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve markedsreguleringen av egg og fjørfe. Sektoren tas ut av omsetningsloven med sikte på å oppnå likebehandling av private aktører og samvirket.

4. Komiteens tilråding

   Komiteen har elles ikkje merknader, viser til det som er sagt ovanfor og rår Stortinget til å gjere slikt

    Dok.nr.8:52 (1993-1994) - Forslag frå stortingsrepresentanten Øystein Hedstrøm om å be Regjeringa fremme dei nødvendige forslag for å oppheve marknadsreguleringa av egg og fjørfe, og å ta sektoren ut av omsetningslova med sikte på å oppnå likebehandling av private aktører og samvirket - vert avvist.