1. Om forslag til Grunnlovsendring

      Til Stortinget.

       Foran nevnte grunnlovsforslag, som er fremsatt av representantene Kåre Gjønnes, Anne Enger Lahnstein og John Alvheim, tar sikte på å innføre en egen bestemmelse i Grunnloven til vern om liv og menneskeverd. Det heter i forslaget at vern om menneskelivet og personlig frihet er så grunnleggende prinsipper at de også bør komme til uttrykk i Grunnloven, og forslaget er begrunnet med at en grunnlovsbestemmelse som den foreslåtte vil understreke at den grunnleggende respekt for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn.

       I begrunnelsen for forslaget er det videre vist til at Norge har sluttet til seg en rekke internasjonale konvensjoner som skal verne om menneskets liv, frihet og personlige sikkerhet.

       Forslagsstillerne uttaler at retten til personlig frihet er av vesentlig betydning for den enkeltes selvforståelse og trivsel, og at denne retten i et demokrati tilhører grunnprinsippene. En grunnlovsbestemmelse som den foreslåtte vil motvirke eventuelle forsøk på å legge totalitære bånd på mennesket og frata det selvbestemmelsesretten på følsomme livsområder.

       Den medisinske utvikling har ført til en situasjon hvor mennesker i større grad enn tidligere kan velge mellom liv og død, og en står overfor nye problemstillinger både ved livets begynnelse og dets avslutning. Forslagsstillerne anfører at det er behov for en sterkere bevisstgjøring av de etiske vurderinger i disse sammenhenger. Dette aktualiserer et klart grunnlovsmessig utgangspunkt når lovgivning på til dels nye områder skal utformes. Det blir her vist til problemstillinger knyttet til svangerskapsavbrudd og fosterdiagnostikk, hvor det i økende grad kan bli spørsmål om svangerskapsavbrudd som innebærer kvalitative vurderinger av menneskeverdet. Det vises videre til at utviklingen innen bio- og genforskning reiser ytterligere spørsmål om vern av fosteret, bruk av fostervev m.v. Den raske utvikling innen moderne reproduksjonsteknologi for å avhjelpe barnløshet reiser også spesielle etiske spørsmål.

       Forslagsstillerne viser videre til at den medisinske utvikling også har ført til at en ved livets avslutning oftere enn før står overfor vanskelige etiske avveininger: hvor lenge skal en fortsette med medisinsk behandling eller hvor lenge skal kunstig liv opprettholdes? Det heter at det er et samfunnsansvar å sørge for en gjennomdrøfting av slike spørsmål og at det er rimelig å grunnlovfeste at retten til liv gjelder frem til en naturlig død.

       I begrunnelsen for forslaget heter det avslutningsvis at menneskelivet er ukrenkelig fra begynnelse til slutt og at retten til liv og legemlig integritet må omfatte hele livsspennet fra den første begynnelse til døden inntreffer. Hvordan vern av livet skal utformes og hvilke nødssituasjoner som skal begrunne unntak fra det prinsipielle utgangspunkt, må avklares i forbindelse med lovgivningen på de enkelte felter.

       Grunnlovens § 95 a skal lyde:

       « Menneskeværdet skal være ukrænkelig.

       Enhver har Ret til Liv og legemlig Integritet fra Undfangelse til naturlig Død.

       Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og Livsutfoldelse inden de Grændser som følge Af Lov og Ret.

       Nærmere Bestemmelser om Borgernes Frihed og Ret og Deres Retsværn gives ved Lov. »

2. Komiteens merknader

     Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny G Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Høyre, lederen Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, henviser til at Stortinget i juni 1994 vedtok å grunnlovfeste menneskerettighetene, for å understreke den forankring menneskerettighetene har i dagens samfunn. I Innst.S.nr.172 (1993-1994) understreker flertallet at « En slik grunnlovsbestemmelse vil være et naturlig supplement til de regler om individets vern som allerede finnes i Grunnloven ».

       Flertallet konstaterer at det foreliggende grunnlovsforslag gjelder sentrale menneskerettigheter som respekten for liv og menneskeverd, og at hensikten med forslaget er å understreke at den grunnleggende respekten for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn. Flertallet vil henvise til den grunnlovfesting av menneskerettighetene som allerede er skjedd gjennom vedtakelsen av den nye § 110 c i Grunnloven, og mener derfor at det ikke er naturlig å innføre i Grunnloven en ytterligere understrekning av enkelte av de sentrale menneskerettigheter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad og fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, vil understreke at retten til liv er den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter. Ethvert samfunn må ha som mål å gi det enkelte menneskeliv rettsbeskyttelse og mulighet for livsutfoldelse. Retten til liv og retten til frihet er grunnleggende prinsipper i vår vestlige kulturkrets og dette kommer også til uttrykk bl.a. i Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

       Disse medlemmer viser til at utviklingen innen medisinen og gen- og bioteknologien har ført til at en står overfor nye problemstillinger både ved livets begynnelse og avslutning. Menneskeverdet graderes i større grad både i forhold til alder og funksjonsevne. En grunnlovfesting av retten til liv vil kunne være et vern for at et menneskes verdi skal være uavhengig av kjønn, rase, utseende, alder, helse eller funksjonsdyktighet.

       Disse medlemmer mener retten til liv fra unnfangelsen til en naturlig død er et så grunnleggende og bærende prinsipp at det derfor bør komme til uttrykk i Grunnloven. Det vil innebære en understrekning fra samfunnets side om at dette skal prege vårt samfunn.

       Disse medlemmer er for øvrig enig i de begrunnelser som gis for forslaget i Dok.nr.12:17 (1991-1992), og slutter seg på denne bakgrunn til forslaget til grunnlovsendring.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       Dok.nr.12:17 (1991-1992), forslag nr. 17 til ny § 95 a i Grunnloven - bifalles.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen anbefaler Stortinget å fatte følgende

       Dok.nr.12:17 (1991-1992), forslag nr. 17 i til ny § 95 a i Grunnloven - bifalles ikke.