Til Stortinget.

       Forslagsstillerne fremmer på vegne av Høyre følgende forslag om tiltak for å styrke fagopplæringen i arbeidslivet (lærlingordningen):

«1.	Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å endre lov om fagopplæring i arbeidslivet, slik at bedriftens rett til selv å velge lærling blir sikret.

2.	Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å endre lov om fagopplæring i arbeidslivet, slik at det innføres en gjensidig prøvetid på 6 måneder ved inngåelse av lærlingkontrakt.

3.	Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at det fortsatt skal gis tilskudd til 6 måneders forlenget læretid, når lærlingen stryker til første gangs fagprøve.

4.	Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å gjøre det mulig for en lærling å tegne lærlingkontrakt før fylte 21 år, uten at det stilles krav til 2 års videregående skole først.

5.	Stortinget ber Regjeringen utarbeide regler som gjør det mulig å opparbeide reell delkompetanse i yrkesfagene.

6.	Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som kan sikre adgangen til å få lærlingplass utenfor eget fylke, f.eks. ved at lærlingetilskuddet følger lærlingen. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring og lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet ble endret den 22. april 1993 som følge av Reform 94. Flere av de foreslåtte endringsforslag i dokumentet ble behandlet i den forbindelse.

       Flertallet viser til at Reform 94 trådte i kraft 1. august 1994. Det første kullet som skal tegne lærlingkontrakt vil være ute i arbeidslivet fra høsten 1996. Endringer som ble vedtatt i forbindelse med Reform 94, og som forslagsstiller foreslår endret, har dermed ikke fått virke.

       Flertallet støtter intensjonen i Reform 94 som gir alle ungdommer mellom 16 og 20 år lovfestet rett til videregående opplæring som skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse, dokumentert delkompetanse eller annen avsluttet videregående opplæring. Flertallet støtter også hovedmodellen for fag under fagopplæringsloven med 2 års opplæring i skole og resten i lærebedrift. Flertallet ser det imidlertid som viktig å foreta justeringer for å styrke reformen underveis.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den uro som har vært, og er, knyttet til gjennomføringen av og innholdet i Reform 94. De største problemene er knyttet til yrkesutdannelsen.

       Disse medlemmer minner om at Høyre har fremstått som en av de sterkeste kritikerne av Reform 94. Det betyr imidlertid ikke at partiet har gått imot alle sider ved reformen. Det var bl.a nødvendig å redusere antall grunnkurs. Det er viktig å sikre alle elever et treårig løp som gir yrkes- eller studiekompetanse. Og det er riktig å bygge ut lærlingordningen for å styrke yrkesutdannelsen. Disse medlemmer vil imidlertid peke på avstanden mellom målet om en bedre yrkesutdannelse, og de virkemidler som benyttes og de hindere som er satt opp for å nå dette mål:

-	Bedriftene får ikke lenger velge lærlinger.

-	Prøvetiden på 6 måneder er fjernet.

-	Tilskuddet til bedriftene for forlenget læretid for lærlinger som stryker til første gangs fagprøve er fjernet.

-	Muligheten til å inngå lærlingkontrakt uten å ha gått to år i videregående skole er fjernet for elever under 21 år.

-	Den sterke teoretiseringen av fag- og yrkesutdannelsen skaper problemer for elever som er svake i teorifag, men sterke rent yrkesfaglig.

-	Det kan bli vanskeligere enn tidligere å få lærlingplass utenfor eget fylke.

-	Den raske gjennomføringen av reformen har ført til betydelige problemer for den enkelte skole, for elevene og for lærerne.

Læreplanarbeidet er preget av hastverk, bøkene har kommet sent - i en rekke fag etter skolestart.

For enkelte fag vil bøkene først foreligge så sent som en måned før eksamen.

       Disse eksemplene viser at kvaliteten i yrkesutdannelsen er truet.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995), hvor en enstemmig komité uttaler:

« Komiteen vil understreke viktigheten av at det vises fleksibilitet og endringsvilje ved gjennomføringen av Reform 94. Komiteen mener at det er særlig maktpåliggende å forbedre lærlingordningen. »

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag til forbedringer av yrkesutdannelsen.

       Komiteens medlem, representanten Christiansen, vil innledningsvis understreke at dette medlem var uenig i deler av Reform 94. Dette medlem finner det ikke hensiktsmessig å legge opp til en politisk omkamp om samtlige spørsmål som tidligere har blitt nedstemt, men er selvsagt opptatt av å støtte eller foreslå endringer som kan bety en forbedring av reformen.

       Forslag nr. 1 i dokumentet går ut på at bedriftene selv skal velge lærlinger, dette ble behandlet under tidligere nevnte lovendring.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Ot.prp. nr. 31 (1992-1993) og slår fast at yrkesopplæringsnemndene skal formidle lærlingeplasser. Yrkesopplæringsnemndene inngår avtale med den enkelte bedrift som skal ta imot lærlinger. Det er bedriften som skal tegne kontrakt med lærlingene. En bedrift har anledning til å nekte kontrakt med tilvist lærling. Komiteen mener at bedriftenes rett til å velge lærlinger er sikret gjennom forskrifter, slik det framgår av statsråd Gudmund Hernes' brev av 3. oktober 1994 til NHO. Dette må ikke virke på en slik måte at elevenes rett til opplæring blir svekket.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den uklarhet som råder om bedriftenes rett til å velge lærling. Det er åpenbart at den enkelte bedrift kan nekte å tegne kontrakt med en anvist lærling, men det er ikke det samme som aktivt å kunne velge. Den uklarhet som har oppstått, skyldes bl.a. den divergens det synes å være mellom lovens § 3, forskriftens § 9-3 og statsrådens egen tolkning i brev til NHO av 3. oktober 1994.

       Fagopplæringsloven § 3:

« Yrkesopplæringsnemnda formidler elevene til de lærebedrifter den på vegne av fylkeskommunen har inngått avtale om læreplasser med. »

       I forskriftene § 9-3 utdypes dette, samtidig som unntakene konkretiseres:

« Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda velger ut de elevene som skal tilbys de læreplasser som det er gjort avtale om, og formidler lærlingen til bedrift. »

       Ifølge forskriften kan det gjøres unntak:

« Fortrinn til læreplass i bedrift kan gis i tilfelle hvor elevene står i nært forhold til bedriften, enten gjennom familiær tilknytning eller arbeidsmessige forhold. »

       Disse medlemmer er kjent med at mange bedrifter reagerte sterkt på den begrensning i bedriftenes rett til å tegne lærlingkontrakt med hvem de måtte ønske, som ligger i loven og forskriften. Disse medlemmer viser til at flere bedrifter på denne bakgrunn truet med ikke å ta inn lærlinger. Statsråd Hernes forsøker i et brev av 3. oktober 1994, til NHO, å komme bedriftene i møte:

« Ingen kan tvinge en arbeidsgiver til å ansette en person de ikke ønsker. ... Yrkesopplæringsnemndas formidlingsrolle består derfor i å bistå bedriftene i å finne den beste løsningen for begge parter - bedrift og lærling. ... Når det står at « Bedriften bestemmer selv om den vil tegne kontrakt med eleven(e) som er formidlet fra yrkesopplæringsnemndas side. », betyr dette selvsagt at bedriften avgjør selv hvem den vil tegne kontrakt med (§ 9-3 åttende ledd). »

       Disse medlemmer forstår statsrådens brev dit hen at bedriftene i prinsippet har rett til å velge lærling. Disse medlemmer støtter dette prinsippet, og foreslår at loven og forskriftene endres i tråd med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å endre lov om fagopplæring i arbeidslivet, slik at bedriftens rett til selv å velge lærling blir sikret. »

       Komiteens medlem, representanten Christiansen, hadde helst sett at det var helt fritt for bedriftene selv å velge ut lærlinger. Dette medlem vil imidlertid peke på at bedriftene har mulighet til å stille saklige krav til lærlingen, og at bedriften således i stor grad kan påvirke hva slag lærling den tilbys bl.a. ved å stille krav til f.eks. karakterer og fravær. Videre har dette medlem merket seg at det i forskriftene er åpnet for at bedrifter kan gi fortrinn i tilfeller hvor elevene står i nært forhold til bedriften. Dette medlem mener på denne bakgrunn at bedriftenes interesse langt på vei er ivaretatt. Dette medlem mener imidlertid at dette forholdet bør vurderes på nytt dersom dagens lovgivning skaper problemer i forbindelse med gjennomføringen av reformen.

       Forslag nr. 2 om at det innføres en prøvetid på 6 måneder ved inngåelse av lærlingkontrakt ble også behandlet under tidligere nevnte lovendring. Komiteen viser til Ot.prp. nr. 31 (1992-1993) og slår fast at ved å innføre prøvetid vil en måtte forlenge opplæringsretten for elever under fagopplæringen. Komiteen vil understreke at yrkesopplæringsnemndene må, dersom det er mulig, være behjelpelig med omplassering av lærlinger hvor det er vesentlige problem mellom lærebedrift og lærling.

       Komiteen viser til brev fra statsråd Hernes 31. januar 1995, som svar på spørsmål fra komiteen vedr. prøvetid for lærlinger. Statsråden viser til arbeidsmiljøloven, som også omfatter lærlinger.

« Ifølge § 55 B skal skriftlig arbeidsavtale foreligge senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. I paragraf 55 C litra j) er det tatt inn en bestemmelse om at eventuelle prøvetidsbestemmelser skal tas inn i arbeidstidsavtalen. »

       Komiteen viser til at statsråden i det refererte brevet varsler at departementet som følge av Rådsdirektiv 91/533/EØF og arbeidsmiljøloven vil fremme en lovproposisjon om endring av lov om fagopplæring § 10.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at prøvetid kan svekke retten til videregående opplæring, og strider imot intensjonene i Reform 94.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil understreke at spørsmålet om prøvetid særlig berører små og mellomstore bedrifter. Å måtte forplikte bedriften for to år, uten å vite hva slags lærling den får, kan være en utrygg forpliktelse. Disse medlemmer vil imidlertid ikke fremme forslag om endring av prøvetidsbestemmelsene nå, da det er varslet en egen sak om endring i lov om fagopplæring.

       Komiteens medlem, representanten Christiansen, mener en prøvetid på 6 måneder vil kunne skape store problemer i planleggingen av de videregående kursene. Dette medlem vil peke på at de lærlinger som evt. ikke får fortsette utover prøvetiden ved en slik ordning, risikerer å stå uten tilbud om skoleplass rundt jul, noe som ville kunne føre til at de faller ut av systemet eller at de må vente frem til neste høst før de ville kunne forsette sin utdanning.

       Dette medlem mener imidlertid det bør vurderes å åpne for mulighet til en prøvetid på en måned, og vil påpeke at det hensiktsmessige innenfor et slikt system ville være å inngå lærlingekontrakten fra et så tidlig tidspunkt at vedkommende lærling ville kunne slutte seg til et undervisningsopplegg dersom vedkommende ikke får fortsette som lærling utover prøvetiden.

       Forslag nr. 3 går ut på at det gis tilskudd til 6 måneders forlenget læretid, når lærlingen stryker til første gangs fagprøve. Komiteen viser til merknader i Innst.O.nr.80 (1992-1993) hvor komiteen ber om at det blir arbeidet med en ordning for hospitering i bedrift for elever som trenger arbeidspraksis etter at de har strøket til første gangs prøve.

       Komiteen ber om at dette blir fulgt opp av departementet slik at lærlingene får mulighet til å fullføre utdanningen sin. Komiteen ber departementet ta spørsmålet opp med partene i arbeidslivet, med sikte på å finne en løsning i tråd med det komiteen skisserte i Innst.O.nr.80 (1992-1993).

       Komiteen ber departementet vurdere i hvilket omfang en slik ordning vil medføre ekstrakostnader, og hvordan de eventuelle kostnader skal fordeles mellom det offentlige og bedriftene. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med en løsning på disse spørsmålene.

       Forslag nr. 4 går ut på at det må være mulig for en lærling å tegne lærlingkontrakt før fylte 21 år, uten at det stilles krav til 2 års videregående skole først. Komiteen viser til komitémerknader i Innst.S.nr.200 (1991-1992) og Innst.O.nr.80 (1992-1993), og videre til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor det står:

« Komiteen viser til at et viktig mål for Reform 94 er at så mange unge som mulig kan nå frem til yrkes- eller studiekompetanse. Hovedmodellen med to år i skole og inntil to år med lærekontrakt i bedrift gir mulighet for en god yrkesutdanning for svært mange. For noen teorisvake eller lite teorimotiverte elever vil det imidlertid være ønskelig med andre opplæringsmodeller i yrkesfagene enn i hovedmodellen. Komiteen sier videre at ungdom som er særlig lite motivert for skolegang, må kunne få særlige ordninger med utvidet mulighet for lærekontrakt i bedrift eventuelt for hele opplæringsløpet, som lærling. Komiteen vil understreke at dette vil gjelde en svært liten gruppe elever, og at det må foretas en konkret sakkyndig vurdering av bl.a. PP-tjenesten og oppfølgingstjenesten i de enkelte tilfeller, jf. fagopplæringsloven § 10. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at hovedmodellen i Reform 94 vil være et godt tilbud for de fleste elever. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at manglende fleksibilitet og mulighet for alternative løp vil kunne ramme en del elever, særlig de teorisvake. Det er viktig at organiseringen av utdannelsen bygger på erkjennelsen av at elevene er ulike. Med den sterke teoretiseringen på grunnkursnivå, har det allerede kommet signaler om at mange elever har store problemer.

       Disse medlemmer viser til at hva komiteen uttalte i B.innst.S.nr.12 (1994-1995): « ungdom som er særlig lite motivert for skolegang, må kunne få særlige ordninger... ». Dette er et skritt i riktig retning, men innebærer kun en meget smal åpning.

       Disse medlemmer vil åpne for et alternativt løp i yrkesutdannelsen. Dette må innebære mer praksis og mindre teori de to første årene av yrkesutdannelsen. Disse medlemmer vil be departementet komme tilbake med et forslag som åpner for dette. Det er imidlertid behov for å åpne for større fleksibilitet innenfor eksisterende modell. Det bør derfor åpnes for at ungdom under 21 år kan tegne lærlingkontrakt uten at det stilles krav om 2 års videregående skole.

       Disse medlemmer er klar over at en slik ordning kan medføre problemer knyttet til den nødvendige teoriopplæringen som tidligere har vært knyttet til lærlingeskolene. Disse medlemmer vil derfor be departementet ta hensyn til dette ved fremleggelsen av en slik sak ved å fremme forslag om hvordan det offentlige kan sørge for at slik teoriundervisning blir gitt uten ekstrakostnader for arbeidsgiver.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å gjøre det mulig for en lærling å tegne lærlingkontrakt før fylte 21 år, uten at det stilles krav om 2 års videregående skole først. »

       Forslag nr. 5 går ut på at at Regjeringen skal utarbeide regler slik at det blir mulig å opparbeide reell delkompetanse i yrkesfagene. Komiteen viser til at lov om videregående opplæring § 3 første ledd lyder:

« Den videregående opplæring skal normalt føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse, dokumentert delkompetanse eller annen avsluttet videregående opplæring. »

       Komiteen er kjent med at departementet den 10. januar 1994 satte ned en arbeidsgruppe for å utrede hvordan delkompetanse kan formaliseres. Gruppa avla sin innstilling den 7. september 1994 med høringsfrist til den 25. november 1994. Komiteen ser det som viktig at departementet fortsatt følger opp dette arbeidet.

       Forslag nr. 6 går ut på at det sikres en adgang til å få lærlingplass utenfor eget fylke, f.eks. ved at lærlingtilskuddet følger lærlingen. Komiteen er kjent med at lærlingtilskuddet inngår i rammetilskuddet til fylkeskommunene og utbetales av fylkene til den enkelte bedrift. Det utbetales en enhetssats pr. lærling. Komiteen mener at det dermed må være mulig å få lærlingplass i andre fylker enn hjemfylket. Dette er svært viktig da det kan være vanskelig å få lærlingplass i hjemfylke for spesielle fag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til brev fra statsråd Gudmund Hernes til NHO, av 3. oktober 1994:

« Forskriftene berører ikke spørsmålet om formidling av lærlinger over fylkesgrensene, men departementet forutsetter at det lar seg gjøre å finne frem til fornuftige løsninger. »

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som kan sikre adgangen til å få lærlingplass utenfor eget fylke. »