Sammendrag

       Det er i meldingen gitt en oversikt over Norges Banks ressursbruk og effektiviseringstiltak.

       I bankens årsberetning blir det opplyst at mengden av sedler i omløp økte i 1993 med 3.254,4 mill. kroner til 33.770,7 mill. kroner. Økningen var på 10 % fra året før.

       Gjennomsnittet for omløp av mynt i året 1993 er regnet til 2.143,6 mill. kroner. Dette er en økning på 1,6 % fra 1992.

       Den 8. november 1990 undertegnet Norges Bank og LOOC (Lillehammer olympiske organisasjonskomité) en samarbeidsavtale om produksjon, markedsføring og salg av et myntprogram i forbindelse med de XVII olympiske vinterleker. Det er produsert 12 forskjellige mynter i sølv og 4 i gull.

       I forbindelse med Sykkel-VM i 1993 ga Norges Bank ut et minnemyntprogram. I tillegg ble det i 1993 gitt ut en minnemynt for å markere 150-årsdagen for Edvard Griegs fødsel. Salget av minnemyntene til Sykkel-VM ble avsluttet 31. oktober 1994, og salget av minnemynten til Grieg-jubileet vil bli avsluttet 31. desember 1994.

       Det endelige økonomiske resultatet for de tre minnemyntprogrammene foreligger ennå ikke.

       I 1986 ble det etablert et kontaktutvalg for betalingsformidlingen. Kontaktutvalget holdt to møter i 1993, der en blant annet drøftet spørsmål som sikkerheten av bank- og postbankkort mot misbruk, samordning av post- og bankgiro, gebyrutviklingen, elektronisk betalingsformidling, reformer i statens økonomiforvaltning og oppgjørsfunksjonen som Norges Bank har i betalingsformidlingen.

       Norges Bank har de siste årene gitt tre ulike typer lån til bankene: dagslån (D-lån), fastrentelån (F-lån) og lån på spesielle vilkår (S-lån). I tillegg benytter Norges Bank markedsinstrumenter (statssertifikat, banksertifikat og valuta-swapper) til å påvirke rente- og likviditetsforholdene. Bankenes behov for sentralbankfinansiering ble betydelig redusert gjennom 1993, fra om lag 60 mrd. kroner ved inngangen av året til om lag 16 mrd. kroner ved utgangen av året. Gjennomsnittlig sentralbankfinansiering i 1993 var 30,1 mrd. kroner, mot 43,1 mrd. kroner i 1992. I 1993 skjedde det en omlegging av Norges Banks likviditetspolitikk. Prognoser viste at bankene etterhvert ville komme i en permanent innskuddsposisjon overfor sentralbanken. I overgangsfasen ble bankenes D-lånsadgang, redusert samtidig som Norges Bank økte F-lånene til bankene så mye at de kom i marginal innskuddsposisjon i Norges Bank fra sommeren 1993. Dette innebar at folioinnskuddsrenten overtok D-lånsrentens rolle som « gulvrente » i pengemarkedet fra sommeren 1993.

       Ordningen med grunninnskudd ble innført høsten 1991 som ledd i myndighetenes bankkrisetiltak for å styrke bankenes driftsøkonomi og soliditet. Grunninnskuddsordningen ble avviklet ved utgangen av november 1993.

       Norges Bank har ansvaret for forhåndsgodkjennelse av låneopptak i form av obligasjoner og sertifikater etter emisjonsforskriften, jf. § 15 i penge- og kredittloven av 1965. Forhåndsgodkjennelsen skal sikre oversikt og effektivitet i sertifikat- og obligasjonsmarkedet og ivareta skattemessige og statistiske hensyn. Departementet arbeider nå med en gjennomgang av denne forskriften, og vurderer hvorvidt de viktigste hensyn den ivaretar kan dekkes ved andre bestemmelser.

       Norges Bank har i 1993 på ulike måter gitt teknisk hjelp til sentralbankene i en del tidligere sentralstyrte land, i første rekke Latvia, Litauen og Russland. Dette har skjedd ved at ansatte i Norges Bank har reist på kortere opphold til disse landene for å gi råd og annen eksperthjelp på områder som organisering av sentralbankene, utforming og analyse av pengepolitikk og oppbygging av betalingssystem. Arbeidet blir organisert av IMF, som også har dekket reise og lønn under oppholdet. De nordiske sentralbankene har satt av betydelige ressurser for å gi teknisk assistanse til de såkalte transformasjonsøkonomiene.

       Valutabestemmelsene er i dag i første rekke et regelverk for rapportering. Rapportene er viktige for statistikk og kontroll. Etter nedbyggingen av valutareguleringene sommeren 1990, har Norges Banks kontrollvirksomhet rettet seg mot statistisk etterkontroll, samarbeid med skatte- og tollmyndighetene og oppfølging av den finansielle siden av FNs sanksjonsvedtak overfor enkelte land.

       Arbeidet med å sikre rapportering av konti i utlandet har også i 1993 vært prioritert av Norges Bank. Samarbeidet med skatte- og tollmyndighetene er under stadig utvikling. Banken opplyser at ordningen med meldeplikt til tollvesenet ved fysisk inn- og utførsel av sedler og mynt synes å ha blitt bedre kjent.

       Som ledd i Finansdepartementets arbeid med å effektivisere statlig økonomiforvaltning er det under utvikling en ny kontostruktur i Norges Bank. Tilknyttet denne kontostrukturen arbeides det med et EDB-basert verktøy for kontoinformasjon og statlig budsjettoppfølging. Norges Bank har også en tilsynsrolle knyttet til de avtaler som er inngått mellom staten og de finansinstitusjoner som er med i ordningen. Banken skal videre, i samarbeid med Finansdepartementet, arbeide aktivt med å effektivisere statlig betalingsformidling.

       Grunnet utfasing av sedler med lav valør, introduksjon av sorteringsmaskiner og nye forbruksmønstre, er behovet for nye sedler redusert. Sammen med intern effektivisering er resultatet en viss overkapasitet såvel i bemanning som pressekapasitet i Norges Banks Seddeltrykkeri (NBS). Bedriften har derfor arbeidet aktivt med å vinne innpass på eksportmarkedet med sikte på å få utnyttet ledig kapasitet, samt redusere kostnad pr. seddel levert til Norges Bank. Det er lagt til grunn at eksportleveranser baseres på priser som gir positive dekningsbidrag.

       Det er et betydelig marked for sedler i Europa, ikke minst som følge av økningen i antallet nasjonalstater. Etter norsk målestokk gjennomførte NBS ett betydelig oppdrag i 1993. Bedriften har dermed fått et lite feste i markedet, men er fortsatt relativt ukjent som leverandør av verditrykksaker. Mange statseide og alle private seddeltrykkerier i Europa konkurrerer på det samme markedet.

       Dersom NBS' satsing på eksportmarkedet ikke lykkes, vil bedriften måtte tilpasse kapasiteten til å dekke behovet for nye norske sedler.

       Også ved Den Kongelige Mynt arbeides det med sikte på å øke produktiviteten ved å gå inn på nye produktområder på sitt område.

       Samarbeidet Norges Bank hadde med Distriktenes utbyggingsfond (DU) blir videreført med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Norges Bank har også avtaler med de ulike fylkeskommunene om å utføre analyser og andre oppdrag, lik den avtalen banken tidligere hadde med DU sentralt. Som tidligere utgjorde bedriftsanalyser (rapporter) og rutinemessige regnskapsanalyser (årsregnskapsgjennomgang) i 1993 hovedtyngden av det arbeidet Norges Bank utførte. Fra og med 1994 dekker SND og fylkeskommunen fullt ut Norges Banks kostnader for tjenestene banken yter på dette området.

       Norges Bank har hatt ansvaret for plassering og forvaltning av Folketrygdfondets bankinnskudd. Ordningen har vært under nedtrapping i 1993 og avvikles i 1994. Norges Bank blir nå brukt som bankkontakt og til ordinære banktjenester.

       Norges Banks samlede avkastning på valutareserven var 16.837 mill. kroner i 1993 mot 14.295 mill. kroner i 1992. Av avkastningen i 1993 utgjorde valutakursgevinster 6.528 mill. kroner. Valutakursgevinstene, hvor valutaene i reservene i 1993 har styrket seg mot norske kroner.

       Norges Bank avsatte i 1993 til sammen 13.089,6 mill. kroner til kursreguleringsfondet, 1.276,4 mill. kroner til overføringsfondet, og overførte statskassen fra overføringsfondet 9.545,1 mill. kroner.

       Norges Banks årsresultat etter kursreguleringer og ekstraordinære inntekter/kostnader var for 1993 14,4 mrd. kroner, mot 11,3 mrd. kroner året før.

       Norges Banks samlede renteinntekter var for 1993 11,8 mrd. kroner, mot 13,4 mrd. kroner i 1992. Renteinntektene fra innenlandske sektorer var i 1993 på 3,2 mrd. kroner, mot 6,0 mrd. kroner i 1992. Renteinntektene fra utenlandske sektorer i 1993 var 8,6 mrd. kroner, mot 7,4 mrd. kroner året før.

       Norges Banks netto driftskostnader og investeringskostnader var i 1993 på 667,9 mill. kroner, mot 721,4 mill. kroner i 1992. Personalkostnader utgjorde i 1993.428,8 mill. kroner mot 434,1 mill. kroner året før, mens posten « større arbeider og investeringer » var på 129,9 mill. kroner mot 118,9 mill. kroner året før.

       Sparebanken Nord-Norge ba i brev 16. juli 1993 til Sparebankenes sikringsfond om endring av vilkårene i avtalen om refinansiering av banken, slik at vilkårene om forrentning og tilbakebetaling bortfalt. Avtalen ble inngått 6. - 8. oktober 1989 mellom Sparebankenes sikringsfond, Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet. Refinansieringsavtalen gikk blant annet ut på at Sparebankenes sikringsfond skulle betale 500 mill. kroner til Sparebanken Nord-Norges grunnfond, samt overta bankenes ansvarlige lån på til sammen ca 100 mill. kroner. Norges Bank skulle nedskrive sin fordring på banken med 500 mill. kroner. Tilskuddene kunne under visse nærmere spesifiserte forutsetninger forrentes og tilbakebetales av Sparebanken Nord-Norge.

       I brev 7. september 1993 fra Sparebankenes sikringsfond til Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet opplyste fondet at det fant å kunne samtykke i frafallelse av vilkårene. Bakgrunnen for dette var at Sparebankenes sikringsfond eide grunnfondsbevis for 644 mill. kroner i Sparebanken Nord-Norge, og at det etter fondets vurdering ville svekke mulighetene til å selge disse dersom klausulen om tilbakebetaling av grunnfondet ble stående. Forutsetningen for samtykket fra Sparebankenes sikringsfond var at Norges Bank samtykket i at vilkåret om forrentning og tilbakebetaling til Norges Bank falt bort.

       Norges Bank avslo anmodningen om vederlagsfritt å frafalle avtalevilkåret, men ba Sparebankenes sikringsfond om drøftelser for å finne fram til et passende beløp som kompensasjon for å frafalle vilkåret. Norges Bank og Sparebankenes sikringsfond inngikk 26. januar 1994 en avtale om at Norges Bank skal motta en godtgjørelse på 40 mill. kroner for å frafalle vilkåret, hvorav 25 mill. kroner skal betales av Sparebankenes sikringsfond og 15 mill. kroner av Sparebanken Nord-Norge.

       Kredittilsynet har i brev 14. februar 1994 til Finansdepartementet tilrådet departementet å samtykke til å la vilkårene om forrentning og tilbakebetaling bortfalle. Kredittilsynet la vekt på at en fjerning av vilkårene i refinansieringsavtalen vil lette Sparebanken Nord-Norges mulighet til å skaffe ny ansvarlig kapital og dermed vil kunne medvirke til å styrke bankens kapitaldekning.

       Finansdepartementet har ikke tatt endelig stilling til spørsmålet om samtykke. Departementet ba i brev 14. mars 1994 til Norges Bank om en nærmere redegjørelse for det standpunkt Norges Bank har inntatt i saken, sett i relasjon til det som er kommet til uttrykk i Norges Banks rapport 30. november 1989 om Norges Banks medvirkning ved refinansieringen av Sparebanken Nord-Norge. Rapporten er tatt inn som vedlegg til St.meld. nr. 24 (1989-1990). Norges Bank besvarte 15. april 1994 departementets brev. Departementet vurderer nå Norges Banks uttalelse og saken for øvrig. Departementet vil ta stilling til spørsmålet reist i brev 7. september 1993 fra Sparebankenes sikringsfond på dette grunnlag.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil angående avskrivning av fordringer i Sparebanken Nord-Norge, påpeke at staten bør være restriktiv med avskrivninger som i realiteten er gaver til et forretningskapitalistisk næringsliv som sjøl er skyld i sitt uføre.