Forslag 1:

       I Norge står domstolene relativt fritt til å idømme straffer innen de rammer Stortinget har fastsatt. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker fortsatt at rettsapparatet skal kunne opprettholde sin frie stilling, som gir valgfrihet ved reaksjonsfastsettelse.

       Flertallet viser også til at Høyesterett i de senere årene har gitt signaler om skjerping av straffen for en del voldsforbrytelser, og forventer at domstolene i tråd med dette vil heve straffenivået i voldssaker. Flertallet mener at det fortsatt bør være domstolene som i hvert enkelt tilfelle avgjør om straffen skal gjøres betinget eller ubetinget, også i saker om voldsovertredelser. Flertallet viser også til at videre kriminell aktivitet eller andre vilkårsbrudd kan medføre at lovbryteren etter en betinget dom allikevel må sone straffen i fengsel.

       Flertallet ønsker at domstolene fortsatt skal ha muligheten til å vurdere reaksjonsformen ved hver enkelt sak også ved voldsforbrytelser. I norsk rett er det lang tradisjon for å gi domstolene stor grad av frihet for å kunne idømme den straffen som i det enkelte tilfelle fremstår som hensiktsmessig og rettferdig. Og i tråd med det departementet påpeker i brev til komiteen, forutsetter flertallet at det skal mer til for å idømme en betinget reaksjon jo mer alvorlig overtredelsen er.

       Flertallet ser stor verdi i å opprettholde domstolenes frie rolle for utmåling av straffer, og støtter derfor ikke det fremlagte forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at straffereaksjonene ved voldsforbrytelser må være tilstrekkelig strenge. Spesielt må uprovosert vold møtes med strengere straffereaksjoner. Disse medlemmer forutsetter derfor at domstolene følger opp Høyesteretts signaler om skjerpede straffer for voldsforbrytelser. Disse medlemmer mener at det også er naturlig at påtalemyndigheten følger opp Høyesteretts signaler gjennom tiltalepraksis. Disse medlemmer ser det imidlertid ikke som ønskelig å innføre noen form for « automatikk » når det gjelder domstolenes vurdering av hvilken straffereaksjon som er mest rettferdig og hensiktsmessig i den enkelte sak.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at domstolene forsatt vil ha vide rammer for straffeutmålingen, selv om adgangen til å idømme betingede dommer for voldskriminalitet fjernes. Dersom komitéflertallet mener at domstolenes rammer bør utvides kan dette oppnås gjennom en økning av maksimumsstraffene. Dette medlem konstaterer at komitéflertallet mener at det fortsatt bør kunne idømmes betingede straffer for voldskriminelle. Dette medlem ser på en slik straffeutmåling som grovt urimelig overfor voldsofrene, og mener også at en så liberal straffeutmåling for voldsbruk vil fremme voldstendensene i samfunnet. Den gir signaler om at det ikke medfører nevneverdige negative konsekvenser å bruke vold mot andre personer.

       Dette medlem viser for øvrig til begrunnelsen i Dok.nr.8:76 og støtter forslaget.

Forslag 2:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Ot.prp. nr. 72 (1989-1990) der det forutsettes at samfunnstjeneste som straff i alminnelighet ikke skal benyttes ved slike overtredelser som nevnes i forslaget. I proposisjonen heter det bl.a.:

« Samfunnstjeneste bør imidlertid også kunne benyttes i saker utenom de tradisjonelle formuesforbrytelsene. Hensynet til den alminnelige lovlydighet tilsier imidlertid at sedelighetskriminalitet ikke bør avgjøres ved samfunnstjeneste. I tråd med rettspraksis under prøveperioden med samfunnstjeneste bør saker som omfatter flere voldshandlinger, gjentakelsestilfelle, uprovosert eller grov vold (gruppevold, rasistisk motivert vold, familievold, vold mot eldre, barnemishandling) behandles strengt og straffes med ubetinget fengselsstraff. (...) Alvorlig narkotikakriminalitet bør også i sin alminnelighet falle utenfor anvendelsesområdet for samfunnstjenesten. I en del tilfelle vil det likevel kunne være aktuelt å idømme samfunnstjeneste selv ved forholdsvis alvorlige narkotikaovertredelser. Det er ikke meningen å innskrenke området for samfunnstjenesten i forhold til den rettspraksis som foreligger. »

       Flertallet forventer at departementet følger med på hvordan rettspraksisen er på området, og kommer tilbake med en rapport i den bebudede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen. Det er videre viktig ikke å stenge muligheten for å gi betinget straff eller samfunnstjeneste i tilfeller der en slik reaksjon vil gi en bedre rehabiliteringseffekt og lovbryteren ikke utgjør noen trussel for samfunnet.

       Flertallet ser det som nyttig f.eks. å kunne idømme samfunnstjeneste til personer som etter avvenning fra narkotika skal dømmes for handlinger gjort under en periode som misbruker.

       Flertallet avventer situasjonen til stortingsmeldingen om kriminalomsorg foreligger, og avviser på denne bakgrunn forslaget. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget med denne meldingen så snart som råd.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til Høyres forslag om innstramninger i ordningen med samfunnstjeneste, jf. Dok.nr.8:15 og Innst.S.nr.73. Disse medlemmer konstaterer at det foreliggende forslag er i samsvar med Høyres intensjoner i ovennevnte forslag og med de forutsetninger Stortinget har lagt til grunn for bruk av samfunnstjeneste som reaksjonsform. Disse medlemmer fastholder at hovedregelen må være at samfunnstjeneste ikke skal benyttes ved alvorlige forbrytelser, som f.eks. voldsforbrytelser, narkotikaforbrytelser og sedelighetsforbrytelser. Forslaget fra Jan Simonsen har imidlertid fått en så absolutt form, at det fraskriver domstolene den mulighet til vurdering av den konkrete sak som disse medlemmer mener at domstolene må ha.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det finnes eksempler på at det er idømt samfunnstjeneste for slike handlinger som omtales i forslaget, selv om det forutsettes i Ot.prp. nr. 72 (1989-1990) at samfunnstjeneste som straff i alminnelighet ikke skal benyttes ved slike overtredelser. Dette medlem finner derfor forslaget nødvendig.

Forslag 3:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det må ligge en totalvurdering bak en straffeutmåling, og er kritisk til bastante regler som kan virke hindrende ved domfellelse.

       Flertallet avviser forslaget ut fra ønsket om å opprettholde domstolenes uavhengige rolle ved utmåling av straffer. Viktigheten av at domstolene kan ivareta individuelle hensyn bør veie særdeles tungt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det som hovedregel ikke skal kunne idømmes betingede fengselsstraffer for kriminelle gjengangere. Disse medlemmer konstaterer at det foreliggende forslag har en form som i realiteten vil redusere domstolenes mulighet til å vurdere reaksjonsmønsteret i den konkrete sak, og kan derfor ikke støtte forslaget slik det foreligger. For å få en klar markering av ønsket om strengere straffer for kriminelle gjengangere, tar disse medlemmer opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendring som medfører at det som hovedregel ikke skal kunne idømmes betingede fengselsstraffer for kriminelle gjengangere. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser på komitéflertallets avvisning av forslaget ut fra ønsket om å opprettholde domstolenes uavhengige rolle ved utmåling av straffer, som en total ansvarsfraskrivelse. Dette medlem vil minne om at Stortinget er landets lovgivende makt med rett til å vedta strafferammer. Dette medlem vil hevde at domstolene kan ivareta individuelle hensyn ved straffeutmålingen selv om adgangen til å idømme betingede straffer for kriminelle gjengangere faller bort. Straffeutmålingen vil fortsatt kunne variere sterkt.

       Dette medlem støtter forslaget, og fremmer forslag i tråd med det.

Forslag 4:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, forutsetter at samfunnstjeneste ikke idømmes for alvorlige overtredelser. Samfunnstjeneste må være et viktig kriminalpolitisk virkemiddel bl.a. ovenfor førstegangsforbrytere ved overtredelse av liten alvorlighetsgrad. Og flertallet ser behovet for å ivareta intensjonene i samfunnstjenestetilbudet, etter de normer Stortinget la ved behandling av Ot.prp. nr. 72 (1989-1990) .

       Flertallet vil peke på at den anser samfunnstjeneste som et viktig supplement til de øvrige soningstilbudene. Flertallet vil presisere at samfunnstjeneste har en rekke fordeler både for overtrederen og domfeltes familie. Samfunnstjeneste er dessuten vesentlig mindre kostnadskrevende enn annen soning, samtidig som samfunnet får nyttige gjenytelser i form av arbeid under soningen. Samfunnstjeneste skal i utgangspunktet benyttes i de tilfeller hvor det har større effekt enn fengsel.

       Flertallet antar at man bør videreføre den linjen domstolene praktiserer med idømming av samfunnstjeneste, og ønsker fortsatt en bred vurdering av hvert enkelt tilfelle, der personlige forhold og overtredelsens art blir vurdert.

       Flertallets konklusjon er at samfunnstjeneste fortsatt bør kunne være alternativ til ubetinget fengselsstraff.

       Flertallet råder Stortinget på denne bakgrunn til å avvise forslagene fremlagt i Dok.nr.8:76.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, kan synes at 20-30 timer samfunnstjeneste er lite tid i forhold til en måneds fengsel, og at en bør vurdere en økning av timetallet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ble lagt rammer for timeberegningen ved samfunnstjenestedommer da lovreglene om samfunnstjeneste ble vedtatt i 1991. Disse medlemmer har merket seg at samfunnstjeneste vil bli omhandlet i den bebudede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, og forutsetter at også aktuelle problemstillinger knyttet til samfunnstjenestens omfang vil bli berørt der. Disse medlemmer finner det derfor ikke formålstjenlig å foreta noen konkret vurdering av de eksisterende rammer i denne omgang.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til Høyres forslag om innstramninger i ordningen med samfunnstjeneste, jf. Dok.nr.8:15 og Innst.S.nr.73 (1994-1995), som også tar opp spørsmålet om omfanget av den idømte samfunnstjeneste. Disse medlemmer mener at det er ønskelig å utvide omfanget av den samfunnstjeneste som kan idømmes og vil derfor ta opp forslag om at grensen økes til 800 timer, slik også Riksadvokaten har foreslått. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendring som medfører at samfunnstjeneste på inntil 800 timer kan idømmmes for straffbare handlinger som ellers ville medført fengselsstraff i inntil 1 år. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det finnes eksempler på at det er idømt 145 timers samfunnstjeneste for 65 ulike kriminelle handlinger i form av innbrudd og biltyveri, og finner en slik bruk av samfunnstjenesteordningen fullstendig forkastelig. Dette medlem mener at samfunnstjeneste kan være et nyttig alternativ til betingede fengselsstraffer fordi det vil gi forbryteren en anledning til å føle at han gjør opp for seg. Derimot mener dette medlem at samfunnstjeneste ikke bør brukes for kriminalitet som er så alvorlig at den innenfor dagens liberale straffesystem medfører ubetingede fengselsstraffer.

       Dette medlem er enig med komitéflertallet i at samfunnstjeneste har en rekke fordeler for overtrederen og domfeltes familie, men vil minne om at straffeutmålingen også bør ha fordeler for samfunnet og bidra til å beskytte potensielle ofre mot kriminalitet. Samfunnstjeneste har etter dette medlems vurdering liten generalpreventiv virkning.

       Dette medlem er selvsagt innforstått med at samfunnstjeneste er mindre kostnadskrevende enn annen soning, men vil påpeke at regnestykket blir helt annerledes når man regner inn den fremtidige kriminaliteten som den domfelte kan komme til å begå fordi samfunnet ikke tilstrekkelig tidlig i hans forbryterkarriere ga signaler om at kriminelle handlinger får negative konsekvenser.

       Dette medlem viser for øvrig til begrunnelsen i Dok.nr.8:76 og støtter forslaget.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag, slik at enhver form for voldskriminalitet automatisk medfører ubetinget fengsel. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem nødvendige lovendringsforslag som medfører at samfunnstjeneste ikke kan brukes som alternativ til fengsel for voldsforbrytelser, narkotika- og sedelighetskriminalitet. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendringer som kan medføre at det ikke kan idømmes mildere straffer enn ubetinget fengsel for kriminelle gjengangere. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag som medfører at samfunnstjeneste som hovedregel bare kan brukes som alternativ til betingede fengselsstraffer. Dersom samfunnstjeneste gis som alternativ til ubetingede fengselsstraffer, må forutsetningen være at lengden på samfunnstjenesten langt overstiger lengden på den alternative fengselsstraffen. »