1. Innledning

   Til Stortinget.

       Stortingsrepresentant Jan Simonsen har den 5. september d.å. fremsatt følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om de nødvendige lovendringer slik at en forbryter som på samme tid straffes for flere forbrytelser, idømmes straff for hver enkelt av lovbruddene slik at disse straffene blir summert sammen når den samlede straffeutmålingen idømmes. »

       I begrunnelsen for forslaget vises det til straffeloven § 62 som omhandler straffeutmålingen ved felles pådømmelse av flere forbrytelser. I disse tilfellene skal det anvendes en felles frihetsstraff som ikke skal overstige maksimalstraffen for det alvorligste lovbruddet med mer enn det halve.

       Forslagsstiller mener at denne « kvantumsrabattordningen » er grovt urimelig og motvirker straffeutmålingens generalpreventive virkning. Ordningen vil også kunne medføre feilaktige tilståelser og pådømmelser. Det foreslås at forbeholdet om at straffen ikke må overstige den høyeste straff som kan idømmes for noen av de aktuelle lovbruddene med mer enn det halve, tas ut av loven. Samtidig bør dagens maksimumsstraff kunne overskrides. Regjeringen bør vurdere om det likevel bør være en øvre grense for lengden av fellesstraffen.

2. Komiteens merknader

    Komiteen har forelagt forslaget for Justisdepartementet. I brev til komiteen av 28. november d.å. uttaler justisministeren:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, ser at de eksempler forslagsstilleren kommer med kan virke urimelige og man kan ikke se bort fra at forbrytere utnytter systemet. Flertallet vil imidlertid minne om at det prinsippet forslagsstilleren nå går inn for, nemlig å fastsette en straff for hver av forbrytelsene og deretter legge disse sammen, ble forlatt allerede ved straffeloven av 1902. Det ble da erstattet av det såkalte straffeskjerpingsprinsippet, dvs. at det fastsettes en fellesstraff, men at strafferammen utvides i slike tilfeller. Det vil etter flertallets mening ikke være riktig å gjeninnføre ordningen fra før 1902, idet dette vil føre til urimelig høye straffer i mange tilfeller.

       Flertallet mener at gjeldende ordning gir en ønsket fleksibilitet og at den også gir domstolene mulighet til å fastsette tilstrekkelig høye straffer dersom maksimumsstraffen innenfor de aktuelle strafferammer benyttes. Flertallet viser til at straffeutmåling skjer ut fra en helhetsvurdering hvor både den straffbare handling, gjerningsmannens person og andre forhold kan spille inn. Flertallet finner det riktig at domstolene fortsatt bør stå rimelig fritt når det gjelder straffeutmålingen slik at konkrete forhold i den enkelte sak blir avgjørende for straffens lengde. Forslaget vil etter flertallets mening ikke gi domstolene den nødvendige fleksibilitet.

       Flertallet viser ellers til at Straffelovkommisjonen har vurdert straffeloven § 62 og § 63 i sin siste delutredning, og er av den oppfatning at reglene stort sett har virket tilfredsstillende i praksis. Flertallet viser her til NOU 1992:23 s. 216 der dagens ordning foreslås videreført bare med mindre endringer.

       Ut fra ovenstående kan ikke flertallet støtte de foreslåtte endringer i straffeloven § 62.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til begrunnelsen i Dok.nr.8:77 og støtter denne. Dette medlem mener at den « kvantumsrabattordningen » som er innebygget i straffeloven § 62 er grovt urimelig. I tillegg motvirker den straffeutmålingens generalpreventive virkning ved at forbryteren kjenner konsekvensene og vet at flere lovbrudd ikke får noen som helst konsekvenser. Dette medlem vurderer det slik at denne paragrafen i praksis fungerer som en ren oppfordring til vanekriminelle om å begå flere lovbrudd. Ordningen vil også kunne medføre feilaktige tilståelser og pådømmelser, fordi kriminelle selger tilståelser til hverandre.

       Dette medlem har merket seg at komiteens flertall mener at domstolene fortsatt bør stå rimelig fritt når det gjelder straffeutmålingen slik at konkrete forhold i den enkelte sak blir avgjørende for straffens lengde. Dette medlem kan ikke forstå at forslaget endrer på denne muligheten. Domstolen kan fortsatt idømme en straffeutmåling i hver enkelt sak som ligger innenfor vide rammer, selv om straffeutmålingen for de enkelte tiltalepunktene summeres opp til en samlet straff.

       Dette medlem er selvsagt klar over at forslaget vil kunne medføre betydelig høyere straffer enn i dag, men finner ikke det urimelig.

       Dette medlem vil legge frem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om de nødvendige lovendringer slik at en forbryter som på samme tid straffes for flere forbrytelser, idømmes straff for hver enkelt av lovbruddene slik at disse straffene blir summert sammen når den samlede straffeutmålingen idømmes. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om de nødvendige lovendringer slik at en forbryter som på samme tid straffes for flere forbrytelser, idømmes straff for hver enkelt av lovbruddene slik at disse straffene blir summert sammen når den samlede straffeutmålingen idømmes.

4. Komiteens tilråding

      Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:77 (1993-1994) - Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen om adgang til å idømme økte straffer for forbrytere som blir dømt for flere lovbrudd samtidig - avvises.