1. Om endringar i statsbudsjettet for 1994

  Til Stortinget.

       I proposisjonen legg Kommunal- og arbeidsdepartementet fram forslag om løyvingsendringar under ymse kapittel i statsbudsjettet for 1994.

2. Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

       I proposisjonen vert det gjort framlegg om ein reduksjon av løyvinga med 175 mill. kroner, frå kr 1.185.000 til kr 1.010.000.

       I proposisjonen vert dei viktigaste forholda som påverker løyvingsbehovet omtala. Løyvinga på posten var opprinneleg basert på at det ville kome 10.000 asylsøkjarar til Noreg i 1994. Dei siste 6 månadene har det kome langt færre asylsøkjarar enn opprinneleg antatt, det vil seie mellom 150 og 250 personar pr. månad. Departementet antar at talet på nye asylsøkjarar vil liggje på dette nivået ut året.

       I proposisjonen visast det også til at belegget i mottaka har vore lågare enn forutsatt. Det har ikkje vore mogleg å redusere kapasiteten i mottaka i takt med nedgangen i belegget, men andelen unytta plassar vil verte redusert fram mot årsskiftet.

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Roger Gudmundseth, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, frå Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis Johansen, frå Høgre, Tore A Liltved og Arild Lund, frå Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og frå Kristeleg Folkeparti, Ola T Lånke, har merka seg at reduksjonen i løyvinga over kap. 520 skuldast at det er kome færre asylsøkarar til landet enn tidlegare rekna med.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpariet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til framlegg om ein mindre restriktiv flyktningepolitikk, men tek til etterretning at det ikkje er fleirtal for å endre praksisen overfor flyktningar frå krigsherja område i det tidlegare Jugoslavia.

       Komiteen har elles ingen merknader og sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3. Kap. 521 Bosetting av flyktninger og integrering av innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

       Det vert gjort framlegg om ein reduksjon på 65 mill. kroner, frå kr 1.724.000 til kr 1.659.000.

       Proposisjonen omtalar tilskuddsordninga nærare. Budsjettet for 1994 er basert på busetjing av 12.000 personar, og det er grunn til å anta at dette overslaget vil halde. Men departementet meiner at talet på førstegangsbusetjingar det vil bli utbetalt tilskudd til kan reduserast frå 12.000 til 11.000 personar.

       Komiteen stør framlegget om å redusere anslaget for fyrstegangsbusetjingar frå 12.000 til 11.000.

       Komiteen har elles ingen merknader og sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

4. Kap. 550 Lokal næringsutvikling

Post 52 Omstillingsbevilgningen

       Det vert gjort framlegg om ein reduksjon på kr 2.674.000, frå kr 80.550.000 til kr 77.876.000, samtidig som løyvinga under kap. 553 post 76 aukast tilsvarande.

       Komiteen har ingen merknader og sluttar seg til framlegget.

Post 63 Kompensasjon for ikke-utbygging av vassdrag (nytt navn)

       Departementet gjer framlegg om at det vert løyva 42,5 mill. kroner som kompensasjon for ikkje-utbyggjing av Stryne/Loen- og Gaularvassdraget.

       Begge vassdraga vart verna mot kraftutbyggjing gjennom Stortinget si handsaming av Verneplan IV. I proposisjonen vises det til tidlegare stortingsdokument der det er trukke opp generelle retningsliner om kompensasjon til kommunar når vassdrag er bestemt unntekne frå utbyggjing.

       Det gjerast framlegg om at løyvinga vert fordelt med totalt 18,5 mill. kroner til Stryn kommune og ei samla løyving på 24 mill. kroner til kommunane Balestrand, Førde og Gaular. Dei tre sistnemnde kommunane ønskjer sjølv å foreta ei fordeling av beløpet.

       På bakgrunn av ei totalvurdering foreslår departementet at ordninga med kompensasjon for ikkje-utbyggjing av vassdrag vert oppheva.

       Komiteen viser til at Stryn kommune på ulike tidspunkt har vore forespeila utbyggjing av Stryne- og Loenvassdraget, og har over ein lengre periode vore påført ei rekkje kostnader i samband med førebuingane til dei tidlegare planane.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, gjer framlegg om at kompensasjonen til Stryn kommune setjast til 20,5 mill. kroner.

       Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen til Stryn kommune med 5,5 mill kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår følgelig en bevilgning på 24 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser til at tri av dei kommunane som er berørt av vernevedtaket for Gaularvassdraget, Balestrand, Førde og Gaular er foreslått ein kompensasjon for ikkje-utbyggjing på tilsaman 24 mill. kroner.

       Komiteen viser til at desse kommunane får relativt mindre i kompensasjon enn kommunar i tilsvarande posisjon tidlegare. Komiteen vil med bakgrunn i ynskjet om mest mogleg lik praksis, gjere framlegg om at kommunane Balestrand, Førde og Gaular får ein kompensasjon for tap i inntekter på 30 mill. kroner, fordelt med 10 mill. kroner på kvar.

       Komiteen gjer følgjande framlegg:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil vidare, til liks med Stryn kommune, innrømme ein viss kompensasjon til dekning av medgåtte planleggingsutgifter. Desse medlemene foreslår at kvar av desse tri kommunane får 1 mill. kroner til slik kompensasjon.

       Desse medlemene gjer difor fylgjande framlegg:

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høgre, meiner ordninga med at kompensasjonen vert løyvt over kommunale næringsfond er ei god ordning, men fleirtalet vil understreka at løyva kompensasjon ikkje må føra til at vedkomande kommunar tapar eller får reduksjon i dei årlege tilføringane til næringsfonda.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin generelle økonomiske politikk og merknadene vedrørende næringsfond i de årlige budsjettproposisjonene.

       Komiteen viser elles til at Sogn- og Fjordane Fylkeskommune hevdar å ha hatt store utgifter knytta til utbyggjingsplanane for Gaularvassdraget. Komiteen viser her til eigen søknad handsama i Nærings- og energidepartementet. Same søknad er oversendt Kommunal- og arbeidsdepartementet for vurdering.

       Komiteen reknar med at departementet eventuelt seinare kjem tilbake til denne søknaden.

Vurdering av ordninga med kompensasjon for ikkje-utbyggjing

       Komiteen har merka seg Regjeringa sitt framlegg om å oppheva ordninga med kompensasjon for ikkje-utbyggjing av vassdrag.

       Komiteen vil vise til at ordninga med kompensasjon for ikkje-utbyggjing har vore handsama i Stortinget fleire gonger. Retningslinene vart sist stadfest gjennom St.prp. nr. 118 (1991-1992) - Verneplan IV for vassdrag og Innst.S.nr.116 (1992-1993).

       Komiteen vil med bakgrunn i dette og tidlegare handsamingar i Stortinget ikkje tilrå at ein i denne omgang handsamar spørsmålet om oppheving av kompensasjonsordninga. Dette fordi saka er stor og prinsipielt viktig.

5. Kap. 553 Forsøk

Post 73 (Ny) Tilskudd til etterbruksfond, kan overføres

       Det gjerast framlegg om ei løyving på 110 mill. kroner.

       Det knytter seg framleis stor utryggleik til etterbruksfondet sin endelege storleik. Sluttsummen vil blant anna avhenge av kva for inntekter i OL-budsjettet som vil vert innbetalde i 1995 og 1996. Overslaget som Regjeringa har valt å bruke som utgangspunkt for fordelinga tyder på at etterbruksfondet totalt vil verte tilført ca 365 mill. kroner, tilsvarande dei 401 mill. kroner som er omtala i Gul Bok for 1995, neddiskontert til prisnivået i dag.

       Restsummen er i samsvar med Regjeringa sitt framlegg i statsbudsjettet for 1995, vedteke løyva i 1995, jf. B.innst.S.nr.5 (1994-1995).

       Komiteen viser til at Kommunal- og arbeidsdepartementet har ansvaret for fordeling og utbetaling av etterbruksfondet. Komiteen vil vise til dei einstemmige merknadene under dette kapitlet i B.innst.S.nr.5 (1994-1995).

       Komiteen har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

Post 76 Oppfølging av regionale forsøk

       Det vert gjort framlegg om at løyvinga vert auka med kr 2.674.000, frå kr 14.650.000 til kr 17.324.000.

       Aukinga er naudsynt for å kunne innfri staten sine forpliktingar. Då løyvinga blei gjeven i 1993, var det ein føresetnad at utbetalingane skulle skje i 1993, 1994 og 1995. Kr 8.034.000 som stod ubenytta ved utgangen av 1993, blei ført attende til statskassa. Med omsyn til inndekkjinga vert det vist til kap. 550 post 52.

       Komiteen har ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

6. Kap. 580 Bostøtte

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

       Det vert gjort framlegg om at løyvinga til bustøtte vert redusert med 310 mill. kroner, frå 780 mill. kroner til 470 mill. kroner.

       Reduksjonen skuldast at mindreforbruket av bustøtte for 1994 vil utgjere 55 mill. kroner i 1994, samt at utbetalingstidspunkta for bustøtte vert justert ved at 3. terminutbetaling er flytta frå siste veka i 1994 til første veka i 1995. Justeringa av utbetalingstidspunkta vil isolert føre til eit mindreforbruk på 255 mill. kroner.

       Komiteen merkar seg at det er eit mindreforbruk av bustøtte på 55 mill. kroner. Komiteen viser til sine merknader til B.innst.S.nr.5 (1994-1995) der eit fleirtal uttrykker bekymring for om regelverket har vorte for restriktivt slik at grupper vert utelatt fra ordninga.

       Komiteen har bede Kommunal- og arbeidsdepartementet om å utgreie nærare bakgrunnen for forskyvinga av utbetalingstidspunktet for bustøtte. Departementet sitt svarbrev av 7. desember 1994 følgjer innstillinga som trykt vedlegg.

       Komiteen har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

7. Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 73 Tilskudd til opplysning, informasjon m.m.

       Det vert gjort framlegg om ein reduksjon på 1,2 mill. kroner, frå 5 mill. kroner til 3,8 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til åpning av gjeldsforhandlinger

       Det vert gjort framlegg om ein reduksjon på 4 mill. kroner, frå 5 mill. kroner til 1 mill. kroner.

Post 77 Tilskudd til gjeldssanering

       Det vert gjort framlegg om å flytte løyvinga på 30 mill. kroner til dette kapittelet sin post 81, og at løyvinga vert gjort overførbar, idet det er usikkert om alle midlane vil kunne tildelast dette året.

       Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet postane 73, 76 og 77 og sluttar seg til Regjeringa sine framlegg.

Post 80 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

       Det vert gjort framlegg om ein reduksjon på 25 mill. kroner, frå 75 mill. kroner til 50 mill. kroner, då det er kome færre søknader enn venta.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å overføre de 25 millionene som står ubrukt på denne posten til neste års budsjett. Forklaringen på at disse midlene står ubrukt er at kommunene aktivt bruker etableringstilskuddet til utleieformål, post 75, i stedet for posten som er beregnet på dette. På post 75 ser det også ut til at midlene vil bli brukt, og det sies i St.prp. nr. 1 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet at etterspørselen er svært god.

       Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere ordningen med utleieboliger, da slike boliger har vist seg å være attraktive for unge mennesker i etableringsfasen. Det er svært få utleieboliger i Norge og behov for å utvide dette tilbudet. Ved å overføre de 25 millionene til 1995 og til den nyopprettede post 80 Boligtilskudd, som er en samlepost, vil det bli en reell økning. Så langt i budsjettbehandlingen ligger det her en nedgang i bevilgningen fra 1994 til 1995.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot forslaget om å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner.

8. Kap. 585 Selskapet for innvandrer- og flyktningeboliger, avviklingskostnader

Post 70 Husleiesubsidier og rentetap 2. halvår 1992

       Det vert gjort framlegg om ein reduksjon på 30 mill. kroner, frå 33 mill. kroner til 3 mill. kroner på grunn av lågare finanskostnader for utleigebustader som følgje av det generelle rentefallet.

       Komiteen har ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

9. Kap. 586 Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser

      For å få ein meir fleksibel bruk av midlane under dette kapitlet vert det gjort framlegg om at post 60 oppstartingstilskudd, kan overføres, vert tilføyd « kan benyttes under post 61 » og at post 61 Tilskudd til enerom, kan overføres, vert tilføyd « kan benyttes under post 60 ».

       Komiteen har ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

10. Kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak for ordinær arbeidskraft

Post 74 Forsøkstiltak m.v., kan overføres

       Det vert gjort framlegg om ein reduksjon på 10 mill. kroner, frå kr 20.264.000 til kr 10.264.000 som følge av dei betra utsiktene på arbeidsmarknaden.

       Komiteen har ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

11. Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

Post 70 Formidlingstiltak for yrkeshemmede, kan overføres, kan benyttes under post 71

       Det vert gjort framlegg om at løyvinga vert sett ned med 10 mill. kroner, frå kr 226.190.000 til kr 216.190.000.

Post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv, kan overføres, kan benyttes under post 70

       Det vert gjort framlegg om at løyvinga vert redusert med 30 mill. kroner, frå kr 548.480.000 til kr 518.480.000.

       Reduksjonen under postane 70 og 71 har samanhang med underforbruk som skuldast forsenka tiltaksopptrapping, hovudsakleg i samband med samlinga av ansvaret for yrkesmessig attføring i arbeidsmarknadsetaten.

Post 74 Forsøkstiltak m.v., kan overføres

       Det vert gjort framlegg om ein reduksjon på 3 mill. kroner, frå kr 7.986.000 til kr 4.986.000.

       Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet og sluttar seg til Regjeringa sine framlegg.

12. Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 71 Risikofond for ikke-personlige lånetakere

       Det vert gjort framlegg om at løyvinga på 340 mill. kroner vert auka med 100 mill. kroner til 440 mill. kroner.

       Dei ordinære tapsvurderingane på ikkje-personlege låntakarar, eksklusiv byfornya burettslag, utgjer 130 mill. kroner i 1994. Tapsvurderingane for byfornya burettslag er på 460 mill. kroner.

       Komiteen har ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

13. Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

   Det vert gjort framlegg om ei nedsetjing av løyvinga på 150 mill. kroner frå 500 mill. kroner, til 350 mill. kroner (post 70). Endringane i regelverket i tilknytning til lønsgarantiordninga, med virkning frå 1. juli 1992, har gjeve innsparingar med omsyn til utbetalingar.

       Komiteen har ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

14. Kap. 3574 Den Norske Stats Husbank

Under post 02 Takstgebyrer, post 04 Tilkjente saksomkostninger, post 06 Forvaltningsgebyr og post 07 Termingebyr, gjeldsforikring, vert det gjort framlegg om nedsetjingar på henholdsvis 1,3 mill. kroner, 350.000 kroner, 3 mill. kroner og 1,2 mill. kroner.

       Komiteen har ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

15. Forslag frå mindretal

Forslag frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

Forslag 1

Forslag fra Høyre og Senterpartiet:

Forslag 2

16. Komiteen si tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere følgjande

       På statsbudsjettet for 1994 vert det gjort følgjande endringar:

Utgifter:

Inntekter:

       På kap. 586 Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser, post 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres, tilføyes stikkordet « kan nyttes under post 61 ».

       På kap. 586 Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser, post 61 Oppstartingstilskudd, kan overføres, tilføyes stikkordet « kan nyttes under post 60 ».

Vedlegg: Brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, datert 7. desember 1994, til kommunalkomiteen.

       Det vises til henvendelse fra stortingsrepresentant Anneliese Dørum om ovennevnte.

       Som en konsekvens av iverksettingen av Husbankens nye edb-system for bostøtte 1. januar 1994 ble de tre årlige utbetalingstidspunktene forskjøvet med omlag en uke, fra slutten av april til begynnelsen av mai, fra slutten av august til begynnelsen av september og fra slutten av desember til begynnelsen av januar.

       Bakgrunnen for denne forskyvningen på vel en uke er for det første at det nye edb-systemet gir mulighet for bedre kontroll av søknaden og bedre begrunnelse for Husbankens vedtak i forhold til forvaltningslovens krav. Samtidig har bostøttesøkeren fått en bedre informasjon om vedtaket og klageadgangen, samt en egen oversikt over bostøtteberegningen med de grunnlagsopplysninger som ligger til grunn for vedtaket. For det andre innebærer den økte mengden av informasjon at Postgiro trenger lengre tid for at søknadene klargjøres for utbetaling. Det har også tidligere vært problemer å få utbetalingene ut i romjula på bakgrunn av press i både Postverket og Postgiro i romjula.

       Alternativet til forskjøvet utbetalingstidspunkt ville være å endre tidspunktet for innlevering av søknader. Dette ble vurdert som en større ulempe for bostøttesøkerne, siden søknadsfristene er godt innarbeidet i kommunene og blant bostøttesøkerne.

       Det var KADs vurdering at forskyvingen i utbetalingstidspunkt var et rent teknisk spørsmål som ikke stilte krav til særskilt stortingsbehandling. KAD la særlig vekt på at endringen ikke ville få andre praktiske konsekvenser for den enkelte bostøttemottaker utover at utbetalingen kommer en uke seinere enn før, samtidig som søkeren ville få bedre informasjon om vedtaket.

       Det må understrekes at bostøttemottakerne har fått god informasjon om endringen i utbetalingstidspunkt, både i Husbankens annonse om bostøtten i dagspressen, gjennom kommunene og gjennom brev til de som var bostøttemottakere 3. termin 1993. Det har derfor ikke kommet noen reaksjoner på forskyvningen av utbetalingstidspunktet for de to første bostøtteterminene i år, fra slutten av april til begynnelsen av mai, og fra slutten av august til begynnelsen av september.