Saksutredning for komiteen: Fiskerenes sosiale ordninger. Stortingets behandling av Dok.nr.1:03 (1993-1994).
Grunnlagt for at Kystfiskarlaget mener å kunne dokumentere feil er følgende:
|
Vanlige prosedyrer og praksis i forvaltningen og politisk myndigheter er at når en person eller organisasjon er i stand til å bevise med offentlige dokumenter at de i forvaltningen eller fra politisk hold er anført eller gitt opplysninger som er i strid med de fremlagde bevis, så vil den part eller instans dette angår rette opp feilen. Selv uriktige opplysninger over telefon er etter loven sidestilt med uriktige opplysninger i dokumenter. |
Dette er et grunnleggende prinsipp, lovregulert og fundamentalt i et fungerende demokrati. Alvoret i dette kommer klart frem når vi ser på § 120 i Straffeloven:
|
« Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhet eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelse af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merking eller anden tjenestlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 aar, men indtil 6 aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen. » |
Kystfiskerlaget kan ikke bestemme at våre folkevalgte skal innrømme at Kystfiskerlaget legger frem en rekke punkt der vedtak, bestemmelser eller skriftelige opplysninger er i strid med de faktiske realiteter i offentlige dokument. Dette må Stortinget selv bestemme ved å undersøke de påstander som blir lagt frem.
Kystfiskerlaget vil her liste opp punkter der opplysninger fra departementenes politikere blir satt opp imot offentlig dokumentasjon og regnskapstall, og der det blir dokumentert at de første opplysningene er feil.
Dersom Kystfiskarlaget skal legge frem alle den dokumentasjon som komiteen ber om så vil sakene bli uhåndterlige og uoversiktelige. Derfor vil Kystfiskerlaget i hovedsak legge frem eksempler der man har sprikende utsagn i forholdet mellom utsagn fra departementene og lover og/eller andre offentlige dokumenter.
Det Stortinget så må ta stilling til er om denne systematiske feilinformasjon, og det den impliserer, skal aksepteres. Man kan i disse sakene nå få svar på om Stortinget vil akseptere at visse organer har anledning til å fastsette egen rettspraksis på et annet grunnlag enn det Stortinget fikk seg forelagt. Vi har organisasjoner i Norsk Fiskerinæring som har etablert en praksis som er i strid med norsk lov. Dette gir seg utslag i uregelmessigheter som enten i seg selv er - eller indikerer at det forefinnes - kriminelle og dermed straffbare forhold.
Særlig blir dette påfallende når man ser reaksjonene fra offentligheten overfor andre personer som gjør ubetydelige feil og forsømmelser.
Slik dokumentasjon fremlegges:
| I |
I tabell 3.5 REGNSKAP 1958-1992 FOR PENSJONSTRYGDEN. (alle tall i mill kroner) heter det i komentar under tabellen: «Tilskudd fra sosialfondet og tilhørende utbetalinger av pensjoner i årene 1966 - 1969 (beløpene er satt i parantes) er ikke bokført i pensjonstrygdens regnskaper.» Vedlagde regnskaper for Pensjonstrygden for fiskere viser at «Tilskudd fra Sosialfondet for fiskere og fangstfolk» er registrert med det beløp som Riksrevisjonen har tatt ut av regnskapet. |
|
Kystfiskarlaget stiller her spørsmål ved hvorfor ikke Riksrevisjonens opplysninger stemmer med regnskapene som Sosialdepartementet har lagt frem for Kystfiskerlaget. |
|
Kystfiskerlaget vil heller ikke unnlate å nevne at Sosialdepartementet oversender telefaxer fra Rikstrygdeverket med korrekturlakk i regnskapstallene fra pensjonstrygden for fiskere. Dokementet blir ikke oversendt, men kan forelegges komiteen ved eventuelt fremmøte. |
| II |
I brev til Norges Kystfiskarlag fra Sosialdepartementet 07.06.93 (Sak 93/00873/AaR/BW) med kopi til blant andre departement og Storting blir det påstått at regnskapene fra årene 1968 til 1970 er blitt gjennomgått av revisor og vurdert i forbindelse med fiskeriforhandlingene de aktuelle år. |
|
09.08.85 satte Sosialdepartementet ned en Arbeidsgruppe for å se nærmere på tallmateriale for folketrygdens ordning med sykepenger til fiskere. I rapporten avgitt av Arbeidsgruppa den 2. mai 1986, side 56, slår Arbeidsgruppen fast at det fra 1968 til 1973 ikke ble foretatt noen etterkontroll av om utgifter og inntekter balanserte. Det var forøvrig dokumentasjon i denne rapporten som førte til at Stortinget innrømmet å ha blitt feilinformert. Se forøvrig Vedlegg VII:Protestskriv fra kystfolk til diverse Departementer og samtlige politiske parti på Stortinget oversendt i februar 1987 - og særlig da de vedlegg som følger dette protestskrivet. Det vises også til Vedlegg VIII, brev til Troms Fiskarfylking fra Arne Kremmervik datert 27.11.87. |
|
Selv om her ikke er foretatt noen slags form for kontroll kan Sosialdepartementet konkludere med at her er ingenting galt. |
|
I brev til Norges Kystfiskarlag fra Sosialdepartementet 07.06.93 (Sak 93/00873/AaR/BW) med kopi til blant andre departement og Storting blir det påstått at man ikke har hatt tid til å vurdere disse tingene. |
|
Dette er galt, en omfattende dokumentasjon ble gjennomgått og nettopp disse rutinene ble vurdert av Arbeidsgruppen som ble satt ned av Sosialdepartementet 09.08.85 i deres rapport av 2. mai 1986. |
|
Hvorfor da denne misvisende og feilaktige informasjonen fra Sosialdepartementet i 1993 med denne rapporten tilgjengelig? |
| III |
I «Vestlandsnytt» den 9. mars 1993 sier Ekspedisjonssjef Alfred Kvalheim i Sosialdepartementet at fiskere «.. er som gruppe kollektivt yrkesskadedekket i folketrygda med en premie på 0,2 % av samla pensjonsgivande inntekt frå fiske. Premiane skal dekkjast av produktavgifta.» |
|
I den påbudte pakkeforsikring, under trussel om straff, blir fiskere også krevet direkte for full dekning av yrkesskade. |
|
Selv etter at disse forholdene har vært påpekt har vi ikke oppdaget noe initiativ fra ansvarlige for å få slutt på denne dobbeltinnkrevingen for en og samme ytelse. |
| IV |
For å illustrere motstridende og feilaktige opplysninger gitt til fiskere generelt vedlegges «Fiskaren» 23. Juni 1993 der Kontorsjef Jan T. Kristiansen i RTV uttaler seg for å verifisere viktige feilopplysninger fra Sosialdepartementet. |
|
Når Kristiansen så ble konfrontert med sine egne uttalelser ble tonen en helt annen, og det er tydelig at hans uttalelser til avisen var uriktige. Se telefax fra RTV datert 24.06.93. |
|
Dette kommer ennå klarere til uttrykk i brev datert 09.09.93 fra RTV til Norges Kystfiskarlag: - Jeg trodde, antok mente, vet ikke hvordan.... osv. |
|
Likevel blir det ikke gjort noe fra ansvarlig hold for å korrigere de bastante uttalelser som Kristiansen kom med til Norges fiskere gjennom « Fiskaren ». På det tidspunkt var det overhode ikke vilje til å innrømme at det fantes noe som kunne kalles « differensiert produktavgift » - det kom senere ved at Sosialministeren sa at dette var ukjent for tjenestemenn i Departementet. |
|
Det er symptomatisk at hvis de opplysninger som her kommer frem om rutiner i forbindelse med kontroll av fiskerenes sosiale ordning er riktige, så er jo dette direkte hårreisende. Uttrykk som « noteringer », « på kladd » og « men jeg antok... » hører ikke hjemme hos en som blir presentert som daglig ansvarlig for fiskerenes pensjonsordning i regnskapsavdelingen i RTV. Det er tross alt forvaltningen av millioner av kroner av fiskerene sine egne innbetalte midler. |
| V |
Fra nye dokumenterte eksempler på motstridende opplysninger har vi hentet en «bukett» med uttalelser angående plasseringen av pensjonstrygdens midler, og etter at Kystfiskarlaget pekte på at det var tvil om fiskerenes sosiale ordninger var forvaltet etter loven. |
|
I brev datert 07.05.93 fra Sosialministeren til stortingsrepresentanter skriver hun under punkt 4: « Etter fiskerpensjonslovens § 20 skal pensjonstrygdens midler holdes adskilt fra andre midler som Rikstrygdeverket forvalter. Dette har da også vært tilfellet siden pensjonstrygden ble etablert. » I brev datert 17.06.94 til de samme stortingsrepresentanter, og etter å ha kritisert Kystfiskarlaget for å misforstå, skriver hun: « Før 1987 var pensjonstrygdens fond plassert på egen konto i Norges Bank. » Det er fastlagt praksis at statsråden er ansvarlig for at departementet ikke feilinformerer, i alle fall ikke etter at departementet har fått beskjed. |
|
I brev datert 11.06.93 til Reidar Johansen fra Norges Bank heter det blant annet. « ..og midlene ble ansett som en del av likvider som RTV opererer med. » |
|
Fredag den 25.06.93 slår Tone Rolandsen i Norges Bank fast: « Har fått bekreftelse fra ktr.sjef Jan T Kristiansen (Se punkt IV) i RTV at det ikke var egen konto for Pensjonstrygden for fiskere. » |
|
Den samme Jan T Kristiansen ble bedt den 13. mai 1986 om å oversende Norges Bank kassarapporter fra Pensjonstrygden for fiskere. Kystfiskarlaget har grunn for å anta at nevnte kassarapporter fremdeles er i RTV, muligens i form av « noteringer » eller « på kladd » - jf. punkt IV. Se kopi av vedlegg til Hovedbok fra Statsregnskapsseksjonen i Finansdepartementet. |
|
Sosialministeren feilinformerer Kystfiskarlaget og Stortinget, selv etter at Norges Bank har gitt Sosialdepartementet beskjed om at Sosialministerens opplysninger ikke er riktige. Vil komiteen, nå støtte Sosialministeren, i at Kystfiskarlaget misforstår når det gjelder foranstående? |
| VI |
Angående punkt 9.2 side 31. |
|
Kystfiskerlaget vil dokumentere at Lov av 2.3.56 Om Syketrygd bare gjaldt for fiskere på fartøy under 100 brt. og ikke for fiskere på blad B slik Sosialdepartementet ved underdirektør Aase Rokvam slår fast i brev 07.06.93 (Sak 93/00873/AaR/BW) angående årene 1968 til 70. Blad A og B som registrerte alle fiskere, ble ikke opprettet før Lov av 2. mars 1956 Om Syketrygd ble opphevet. Dette skjedde fra 1.1.1971. |
|
Kystfiskerlaget dokumenterer også at Kronprinsregentens resolusjon av 26. juni 1970 nr. 78 der avgifter er fastlagt « ...i medhold av kapittel XXIII i lov om syketrygd og til tilskott til pensjonstrygden for fiskere. » Komiteen har ovenfor fått dokumentert at Lov av 2. mars 1956 Om Syketrygd ble opphevet 1.1.1971. Denne resulusjon er hjemlet i en lov som var opphevet av Stortinget 9 dager tidligere. |
|
Komiteens bes merke seg « BEREGNING AV FISKERNES FORPLIKTELSER TIL FOLKETRYGDEN », oversendt fra trygdeavdelingen i Sosialdepartementet den 14. Juni 1993, punkt « 2-Premie yrkesskadetr.O.2 % x PI » (Her er PI (Pensjonsgivende Inntekt) hentet fra Budsjettnemnda). |
|
Kystfiskerlaget har nå dokumentert at premien til yrkesskadetrygden blir dekket gjennom produktavgiften. Vi ber så komiteen vurdere dokumentasjonen i brev til Fiskeridepartementet datert 04.05.1972 fra Rikstrygdeverket. Der den « a) Delvis dekning av medlemspremie for fisker » på 6,3 mill. kr er « hjemlet » i den tidligere nevnte opphevede lov. |
|
Videre viser Kystfiskerlaget til « b) Yrkesskadedekning » på 0,6 mill. kr. Denne premie er allerede dokumentert innbetalt for 1971 gjennom produktavgiften. Forøvrig gjelder det samme for 1972. |
|
Videre ber Rikstrygdeverket Fiskeridepartementet ved å vise « . .til Fiskeridepartementets bestemmelser av 24. desember 1970 og 26. april 1972 » om et forskudd på 20 mill. kr for 1972. Denne praksis fortsatte helt frem til 1976 - jf. underdirektør Aase Rokvam i « Adresseavisen » 03.07.92. |
|
Om ikke Stortinget visste dette før, så viser Norges Kystfiskerlag til møte Kystfiskerlaget hadde med Forbruker- og Administrasjonskomiteen 13. mai 1993 se artikkel i « Vestlandsnytt » 14. mai 1993. Har komiteen innhentet den dokumentasjon som Kystfiskerlaget overleverte, jf. dokumentliste, så forefinnes all nødvendig dokumentasjon i Forbruker- og Administrasjonskomiteen.
|
Angående Dok.nr.1:03
| 1. |
I Norge har vi det slik at all omsetning av fisk fra norske fartøyer, også ved leveranse til utlandet, skal enten skje gjennom eller med godkjenning av norske salgslag. Riksrevisjonen opererer på side 30 med en kolonne som kalles «2. Omsatt utenom salgslagene»? |
|
Ser vi på side 28 ser vi at det er betalt produktavgift for hele omsetningen minus tang og tare samt laks og ørret. Det betyr at det faktisk er trukket inn produktavgift for beløp som er omsatt utenom salgslagene da det går klart frem av tabellen på side 30 at denne omsetningen er innkludert i kolonnen « Førstehåndslevert (totalt) ». Nå har det seg slik at det er kun salgslagene som har lov og plikt til å trekke inn slik produktavgift. Hvem har da trukket inn og betalt videre til RTV produktavgift fra omsetningen utenom salgslagene? |
|
Som det går frem av forslaget til sluttseddel fra Norges Råfisklag skal omsetningsavgift (pensjonstrekk) og produktavgift trekkes fra det samme grunnlag - trekkgrunnlag 1. De andre skatter og avgifter skal da i hovedsak trekkes fra et stadig redusert grunnlag. Denne seddelen er satt opp slik de hele tiden skulle ha vært - og enkelte salgslag (Eksempelvis Feitsildlaget) har praktisert den nøyaktig slik hele tiden. |
|
Med dette som utgangspunkt systematiserer vi dette og dermed får vi følgende sammenheng mellom de forskjellige begrepene som er brukt:
|
Tabell 1-1. Oversikt over grunnlag for og skatte- og avgiftstrekk i salgslagene.
|
lagsavgift (1,75 %) |
Totalomsetningen |
| - |
Omsetningsavgift (0,25 %) |
Trekkgrunnlag 1 |
| - |
Produktavgift (3,60 %) |
Trekkgrunnlag 1 |
| - |
Faglagsavgift (0,0 %) |
Trekkgrunnlag 2 |
| - |
Sikringstrekk (12,0 %) |
Trekkgrunnlag 2 |
| - |
Inngående MVA (11,11 %) |
Lagsavgift |
| + |
Utgående MVA (11,11 %) |
Trekkgrunnlag 2 + lagsavgift |
Tidligere ble grunnlaget for produktavgift også redusert med trukket omsetningsavgift fordi denne var en del av lagsavgiften. Dette har salgslagene gjort uten lovhjemmel, se Dok.nr.1:03, side 1, punkt a):
|
«Det kan påvises at Staten har lidd tap i form av manglende avgiftsinntekter ved at: |
| a) |
Fiskesalgslagene har redusert avgiftsgrunnlaget med 0,25 % mer enn forutsatt, fordi det er trukket omsetningsavgift til pensjonstrygden før produktavgiften er beregnet (pkt 2.2 og 3.6 i rapporten). » |
Bare dette punktet har ført til milliontap for fiskernes sosiale ordninger i den aktuelle perioden.
På et tvilsomt lovgrunnlag reduserer man grunnlaget for omsetningsavgiften (som tidligere ble trukket før produktavgift) med to poster som kalles « omsatt utenom salgslagene » og « statstilskott » når det tydeligvis er betalt produktavgift for disse poster.
Denne differansen utgjør 4.012,5 mill. kr i redusert grunnlag for omsetningsavgift for perioden 1982 til 1989 og medfører dermed en svikt i inntektene til pensjonstrygden for fiskere på 0,25 % x 4.012,5 mill. kr = 10,0 mill. kr.
Vi ser at beregningsgrunnlaget er redusert med 197,9 mill. kr fordi tang og tare er trukket ut fra førstehåndsleveringene. Men vi ser i verditallene fra Fiskeridirektoratet (Vedlegg 2.1 til 2.8) at omsetningen av tang og tare har vært 0 fordi denne omsetningen ikke går om salgslagene. Likevel trekker man fra noe som aldri har vært der.
Vedlegg nr 2.1 til 2.8
Oversikt over verditall innført i Fiskeridirektoratets sluttseddelsystem for årene fra og med 1989 til og med 1992.
I vedlegg 3.2
Her heter det: « Hos Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag skulle verdibegrepet tilsvare trekkgrunnlag 1 i en avregning til fisker pluss støtte. »
Ifølge den praksis som var etablert skulle verdigrunnlaget i Fiskeridirektoratets verditalloversikt være grunnlaget for beregning av produktavgift.
Vedlegg nr 3.1 og 3.2
Telefax fra Statistikkontoret i Fiskeridirektoratet datert 28.10.94.
På side 1 blir her skrevet at disse statistikkene også omfatter kvoter ved New Zealand og Vest-Afrika. Men hvorfor er da ikke de artene som blir fisket her med i statistikkene på lik linje men andre arter som sverdfisk, sardinella, brunhai og makrellhai?
Denne fisken kan ikke forefinnes under « Annen fisk » fordi denne er levert i hektoliter og ingen fisk fra New Zealand var levert på denne måten. I denne sammenheng vil Kystfiskarlaget vise til brev datert 29.10.94: « Om sosiale ordninger for fiskarar. » med alle vedlegg.
Hovedavtalen
Et klart moment som er i strid med godkjenningen av den differensierte produktavgiften er at det er fremkommet at dette ble gjort i samarbeid med interesser internt i Norges Fiskarlag. Dette samarbeidet var mulig kun på grunn av Hovedavtalen.
Kystfiskarlaget vil minne om § 14 i Hovedavtalen:
« Forholdet til Stortinget »: « Denne avtale og avtale som er inngått i henhold til den, står tilbake for vedtak fra Stortinget . . Heller ikke kan noen avtale kreves gjennomført i strid med traktat som er godkjent av Stortinget. »
Kystfiskarlaget
Det som er Kystfiskarlagets erfaring i dette sakskomplekset er følgende: Når Kystfiskarlaget går ut til norske fiskere med riktig og nødvendig informasjon med grunnlag i offentlige dokumenter, så blir dokumentasjonen avvist med påstander av sentrale byråkrater/politikere uten å bli avkrevd dokumentasjon. Samtidig blir man enten direkte, eller bare ved at man imøtegår realitetene som blir presentert, stemplet som useriøs. Kystfiskarlaget går så til den samme institusjon som den sentrale byråkrat/politiker tilhører og fremskaffe faktisk dokumentasjon på at det er Kystfiskarlaget som hadde rett. Men denne korrigeringen av feilinformasjon fra det offentliges side når sjelden eller aldri frem til dem dette angår.
Dermed blir de inntrykk som blir sittende igjen hos fiskerne og det øvrige samfunn som leser aviser (herunder Stortinget) at det er Kystfiskarlaget som hver gang tar feil, selv om det motsatte er dokumentert.
Riksrevisjonen, Departementene og komiteene sin klare melding i media, i brev og i vedtak er at det som ikke kan dokumenteres ikke kan legges til grunn i saksbehandlingen. Her er Kystfiskarlaget helt på linje, og går ut ifra at komiteene forholder seg til dokumentasjon og realiteter i tjenestemennenes sin dokumentasjon i Dok.nr.1:03 og ikke til kollegiet sin konklusjon som nå er redusert til påstander.
Og verdien av disse påstandene kan illustreres ved uttalelsene til amanuensis Arne Kolstad i « Fiskeribladet » allerede i januar 1988: « Om jeg skal si noe « politisk » så må det være at fiskernes sosiale ordninger etter hvert er blitt så kompliserte at det bare er to-tre mennesker - noen - her i landet som har oversikt. » (Se Vedlegg 3).
Angående dokumentasjon
For å spare Kystfiskarlaget og komiteen for arbeid legger vi til grunn de opplysninger og den dokumentasjon som tidligere saksbehandler i Norges Kystfiskarlag, Kåre Torvholm, har oversendt komiteen med kopi til Kystfiskarlaget. Herunder hører blant annet:
| - |
Brev datert 29.10.94: «Om sosiale ordninger for fiskarar. » med alle vedlegg. |
| - |
Telefax datert 05.11.94: «FISKARANES SOSIALE ORDNINGAR. INNST.O.NR.99: «FEIL AV BETYDNING»! - NYE OPPLYSNINGAR!» |
Kystfiskarlaget tar det nå som en selvfølge at alle opplysninger som komiteen skal vurdere, vurderes på samme premisser. Kystfiskarlaget forutsetter dermed at komiteen har tatt eget initiativ for å innhente den dokumentasjon som ligger til grunn for uttalelsene fra Marie Lovise Widnes og Arne Kremmervik som Riksrevisjonen har «tilbakevist». Kystfiskarlaget har grunn for å anta at Stortinget kan stå i fare for å verifisere feilaktige påstander fra Riksrevisjonens side, da det etter det Kystfiskarlaget kjenner til ikke ble innhentet grunnlagsdokumentasjon fra noen.
Kystfiskarlaget vil her også vis til Telefax datert 03.11.94: « NOTAT: STATSTILSKUDD 84-86 » angående uregelmessigheter i forbindelse med statstilskudd til fiskerinæringen.
Avslutningsvis vil Kystfiskarlaget vise til hva Peter Angelsen uttalte til « Lofotposten » den 25.04.88: « - De opplysninger som kom frem i Lofotposten fredag om sykelønnsordningen for fiskere, bør føre til at alt som skjedde da Odelstingsroposisjonen kom til Stortinget, må på bordet. Personlig forundrer det meg sterkt at det overhode ikke fantes dokumentasjon på at sykelønnsordningene måtte endres. Likevel ble forslaget tvunget gjennom. » Vedlegg 5.
Kystfiskarlaget kunne lagt frem mange flere punkter der det er betydelig sprik mellom påstander fra ansvarlig hold og dokumentasjon som Kystfiskarlaget selv måtte innhente. Men vårt syn er at hvis ikke det som nå er dokumentert er nok, vil selv ikke 1.000 sider med tilleggsdokumentasjon forandre på dette.
Hvis det nå ikke blir reagert kan Kystfiskarlaget bare slå fast at denne saken er for stor, og ikke liten nok til å oppfølges fra Stortinget slik Kystfiskarlaget ser det når det gjelder andre saker, som kan sammenlignes med « lommerusk ». Eksemplene her er mange, men kort kan nevnes noen drosjeregninger, 70.000 i kommandittskatt og ett eller annet i Engerdal.
