1. Kap. 2425, post 73 Rentestøtte

       Det påpekes i proposisjonen at midler til å dekke tap på lån og garantier gitt før 1991, bevilges først to år etter at tapene er bokført. Samtidig bortfaller renteinntekter på disse tapsengasjementene. Post 73 skal dekke dette inntektsbortfallet.

       Behovet for rentestøtte beregnes bl.a. på grunnlag av forventet innløsning av lån og garantier, samt forventede nytegninger av lån. Det er svært vanskelig i forkant å gi korrekte anslag på rentestøttebehovet. Det påpekes i proposisjonen at utbetalingene av innvilgede lån er lave, og at mengden av ekstraordinære innfrielser har vært stor. Overskuddslikviditeten må dermed plasseres til lavere rente i markedet, noe som påfører SND et inntektsbortfall. På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen å bevilge ytterligere 33,3 mill. kroner på post 73 Rentestøtte, slik at den totale bevilgningsrammen for 1994 blir på 218,3 mill. kroner.

2. Komiteens merknader

      Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til proposisjonen og sier seg enig i denne.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at renta på lån i SND, i likhet med de fleste statsbanklånene, har sunket mindre og saktere enn rentene i private banker. Etter frikoblingen fra ecu høsten 1992 har rentenivået i Norge sunket ca 5 %, mens statsbankenes utlånsrenter har sunket langt mindre. Dette har ført til lavere etterspørsel etter statsbanklån.

       Disse medlemmer viser til at deler av merbehovet på 33,3 mill. kroner på kap. 2425 post 73 skyldes lavere utbetaling av innvilgede lån. Disse medlemmer mener dette må sees i sammenheng med stortingsflertallets rentevedtak for foregående år, og frykter at Stortinget også i årene som kommer må bevilge ekstra rentestøtte til å finansiere plasseringer av overskuddslikviditet til lavere renter. Disse medlemmer understreker at dette er dårlig utnyttelse av statlige midler, og at nytten ville være langt større om stortingsflertallet heller hadde bevilget dette beløpet til rentestøtte.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endring: