Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, viser til B.innst.S.nr.11 (1993-1994) hvor departementet ble bedt om å sørge for at de aktuelle trygdekontor er behjelpelig med å gjennomgå aktuelle saker, slik at det kan foretas en ny vurdering av om krigspensjon kan tilstås.

       Departementet har tatt komiteens henstilling opp med trygdeetaten. Rikstrygdeverket har hentet fram aktuelle avslagssaker og foretatt en fornyet individuell vurdering av disse i forhold til gjeldende rett.

       Når det gjelder spørsmålet om « usedvanlig hard påkjenning » etter tilleggsloven, er avslagssakene tidligere forelagt Det rådgivende utvalg i krigspensjoneringssaker. Rikstrygdeverket har gått gjennom utvalgets arkiv og funnet 45 saker som var avslått i tiden 1968-1990. I 18 av sakene er søkeren eller hans enke i live. Disse sakene har på nytt vært forelagt for Det rådgivende utvalg og er deretter behandlet av Rikstrygdeverket. Bare en sak ble omgjort.

       Flertallet vil bemerke at alle deltakere i Alta Bataljon som er påført krigsskade, får krigspensjon, i likhet med andre krigsdeltakere i samme situasjon.

       Flertallet har merket seg at Eitinger-utvalgets vurdering ikke underkjenner Alta Bataljons krigsinnsats, men at de som gruppe ikke anses å ha vært utsatt for slike påkjenninger at senskader med rimelighet kan forventes for de fleste. Individuelt kan imidlertid mange ha vært utsatt for en slik usedvanlig hard påkjenning at vilkårene for krigspensjon er til stede. Flertallet er enig i dette.

       Flertallet vil understreke at krigspensjonsordningen ikke er en alminnelig veteranpensjon for krigsdeltakere, men at krigspensjon kun kan tilstås etter individuell vurdering.

       Flertallet vil på denne bakgrunn ikke støtte forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, vil understreke at Eitinger-utvalgets uttalelser ikke gir grunnlag for avslag med hensyn til krigspensjon.

       Disse medlemmer vil også vise til at deltakere ved Alta Bataljon var utsatt for store belastninger særlig av fysisk art, samtidig som de kampene disse deltok i, var spesielt langvarige, og de gjorde en betydelig innsats under krigsoperasjonene i Narvik. Disse medlemmer går inn for at disse veteranene behandles som en gruppe, og at det innvilges krigspensjon til denne gruppen.

       Disse medlemmer vil understreke at det er en æressak å gjøre opp siste rest av krigsregnskapet, slik at ingen føler at deres innsats var mindre verd enn andres under den annen verdenskrig.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere innvilgning av krigspensjon for veteranene fra Alta Bataljon. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Alvheim, støtter forslaget i Dok.nr.8:54 fremsatt av stortingsrepresentantene Johanne Gaup og Bjørg Hope Galtung om å innvilge krigspensjon for de gjenlevende veteranene fra Alta Bataljon.

       Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet alltid har vært en pådriver for at de som gjorde en heroisk innsats på ulike områder under det tyske overfallet på Norge og okkupasjonen siden, både ute og hjemme, skulle få en verdig krigspensjon.

       Dette medlem viser i denne forbindelse til Dok.nr.8:28 av 8. mai 1987, fremsatt av stortingsrepresentant Carl I Hagen, og dette medlem tillater seg å sitere en del av begrunnelsen i nevnte forslag:

« Da frigjøringen etter den annen verdenskrig inntrådte for i dag 42 år siden og Norge igjen var fritt, var det på alle hold i folket enstemmighet om å gjennomføre en god pensjonsordning for krigens ofre. Fremskrittspartiets stortingsgruppe er kommet til at gjeldende pensjonsordning ikke tilfredsstiller dette ønsket i den grad som burde vært gjort. Vanlig moralsk oppfatning tilsier etter gruppens mening at flere av de avslag som er gitt på søknad om krigspensjonering burde vært innvilget. Det tas derfor opp forslag om å endre tilleggsloven om krigspensjonering ved at i loven spesielt nevnes at den også skal omfatte militærpersoner som deltok i felttoget i Norge i 1940, militærpersoner som deltok i operasjonen i Finnmark fra november 1944 til mai 1945 og bakkemannskaper på kontinentet. Videre tas det opp forslag om at kravet om « usedvanlig hard påkjenning » endres til « hard påkjenning » og tapet i ervervsevne som kreves reduseres fra 50 % til 25 %. Endelig tas opp forslag om at søknader som tidligere er avslått kan tas opp igjen til fornyet behandling etter at disse endringer er gjennomført. »