21. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at det i meldingen er gitt en oversikt over statens bevilgningsregnskap og kapitalregnskap m.m. og en redegjørelse for utviklingen i statens finanser i 1993. Det er dessuten omtale av utviklingen på enkelte områder.
Komiteen viser til at statens samlede inntekter i 1992 var 364,5 mrd. kroner og de samlede utgiftene var 431,2 mrd. kroner. Dette ga et finansieringsbehov på 66,753 mrd. kroner, mot 88,425 mrd. kroner i S. III og 70,325 mrd. kroner ved nysalderingen høsten 1992.
Komiteen viser til at hovedkomponentene i reduksjonen av finansieringsbehovet på 3,572 mill. kroner fra nysalderingen høsten 1993 til regnskapet i St.meld. nr. 3 er:
(Mill. kr.)
| 1. | Reduserte utgifter ekskl. lånetransaksjoner | 1.684 |
| 2. | Økte inntekter ekskl. tilbakebetalinger | 721 |
| A. | Redusert underskudd før lånetransaksjoner (1-2) | 2.405 |
| 3. | Økte utlån og avdrag | 4.850 |
| 4. | Økte tilbakebetalinger | 6.017 |
| B. | Reduserte netto utlån (3-4) | 1.167 |
| C. | Redusert finansieringsbehov i alt (A-B) | 3.572 |
Komiteen viser til at endringene i finansieringsbehovet etter nysalderingen høsten 1993 er nærmere kommentert i meldingen.
Komiteen viser til merknader i Innst.S.nr.24 (1993-1994) og komiteen har merket seg at departementet i nysalderingen høsten 1994 vil vurdere hva som kan gjøres for å komme fram til sikrere overslag i budsjettarbeidet.
Komiteen viser til at Statens balansekonto ved utgangen av 1993 viste eiendeler på 470.257 mill. kroner og gjeldsforpliktelser på 311.275 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vil vise til at behandlingen av statsregnskapet er en del av Stortingets kontrolloppgave med Regjeringen. Flertallet vil også vise til at Riksrevisjonen er Stortingets fremste middel for å føre kontroll med statens regnskapsførsel og bruk av penger. Flertallet vil vise til at det til tider kan være store avvik mellom budsjetterte inntekter og utgifter og det resultat som fremkommer i statsregnskapet, og vil vise til at årsaken til dette særlig er knyttet til usikkerhet rundt oljeinntekter, skatteinntekter og påløpte regelbundne utgifter (dagpenger, sykepenger m.v.). Flertallet vil vise til at det viktigste med statsregnskapet sett i forhold til statsbudsjettet er å vise avvik og forklare disse. Flertallet viser til at det er opp til Stortinget å prioritere behandlingen av statsregnskapet på en egnet måte.
Flertallet viser videre til at departementet gjennomgående har hatt en forsiktig vurdering av prognoser for inntekts- og utgiftsutvikling i statsbudsjettene. Særlig i tider med stor usikkerhet når det gjelder internasjonal økonomi, oljeprisutvikling og norsk konjunkturforløp, bør prognosene som ligger til grunn for offentlige budsjetter vurderes med betydelig forsiktighet. Flertallet vil vise til at Stortinget gjennom Riksrevisjonen og Stortingets kontrollkomité har en egnet struktur for å følge opp de tilfeller der Stortingets vedtak klart er brutt eller der det skjer manglende oppfølging.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Raud Valallianse, viser til Stortinget si rolle som løyvingsmakt og den store ressursinnsatsen Stortinget legg ned i arbeidet med dei årlege statsbudsjetta. Samanlikna med det omfanget budsjettarbeidet har, der alle Stortinget sine komitear deltek, har Stortingets vurderingar av resultatoppnåinga gjennom handsaminga av Statsrekneskapen eit lite omfang. Desse medlemene vil peike på at avvika mellom endeleg vedtatt budsjett og rekneskapen på fleire stader er større enn dei talstørrelsene det ligg sterk politisk dragkamp bak under budsjetthandsaminga. Desse medlemene meiner at dette skulle tilseie at Statsrekneskapen skulle hatt ei større påakting frå Stortinget si side.
Desse medlemene viser til at det for 1993 er eit avvik når det gjeld underskotet før lånetransaksjonar ekskl. petroleumsverksemd og oljeskatt mellom saldert budsjett (B.innst.S.nr.III) og rekneskapen på omlag 4,8 mrd. kroner. Når inntektene frå petroleumsverksemda og oljeskattane vert medrekna, er dette avviket heile 7,7 mrd. kroner. Her er avviket mellom nysaldert budsjett og rekneskapen på over 2,4 mrd. kroner. Desse medlemene viser til at endringane frå St.prp. nr. 1 til finansinnstillinga i dette årets budsjett utgjorde omlag 0,9 mrd. kroner for samanlikning.
Desse medlemene har merka seg at særleg anslaga på nettoinntektene i petroleumsverksemda kan vera sers usikre ved framlegging av forslaget til statsbudsjett grunna svingingane knytta til oljepris og dollarkurs. Desse medlemene vil peika på avvika mellom budsjett og rekneskap på dette området ikkje berre kan førast tilbake til dette, men også til ei høgare utvinningstakt enn det som Stortinget har lagt til grunn for sine budsjettvedtak. Sidan dette er forbruk av ikkje attvinnbare nasjonale ressursar, vil desse medlemene peike på at dette er forhold som Stortinget bør sjå nærare på.
Desse medlemene vil vidare peika på at det ser ut til at ein del utgiftskapittel ser ut til å vera budsjettert for høgt og ein del inntektskapittel sett for lågt i Regjeringa sine forslag til budsjett. Avvik knytta til slike forhold, vil kunne verta enda større for budsjettåret 1994 enn for 1993.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at overføringene som andel av BNP har sunket siden 1991, til tross for at arbeidsledigheten nettopp i denne perioden har vært høyest i etterkrigstiden. Disse medlemmer understreker hvor viktig utviklingen i ledigheten er for utviklingen i statsbudsjettets underskudd og i utviklingen i overføringene. Disse medlemmer mener derfor reduksjonen i overføringene som andel av BNP hovedsakelig kan forklares med omfattende endringer i rettigheter til overføringer.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til at overføringene til helsevern har hatt en realnedgang, mens overføringene til jordbruk, skogbruk og fiske, til utviklingshjelp og til innenlands transport er redusert til dels betydelig.
Disse medlemmer mener utviklingen i sykepengeutbetalingene viser hvordan overføringene kan reduseres uten at den enkelte mottakers rettigheter svekkes.
Disse medlemmer mener den betydelige reduksjonen i bevilgningen til u-hjelp sammen med den utvikling i overføringene som er redegjort for over, viser at statsbudsjettet i noen grad salderes med svakstilte grupper i inn- og utland.
Disse medlemmer viser til at statsbudsjettets utgifter til helsevern er redusert fra 1992 til 1993. Disse medlemmer viser i den forbindelse til diskusjonen om bl.a. ventelistegarantier. Disse medlemmer understreker på denne bakgrunn at det ikke i hovedsak er snakk om noen « modellkrise » i norsk helsevesen, men en reell pengemangel, dvs. for små overføringer til å kunne oppfylle erklærte målsettinger innen helsevernet.
Disse medlemmer understreker at vurderingen av budsjettpolitikken først og fremst må ta utgangspunkt i hvorvidt målene for den økonomiske politikken er oppfylt, og ikke i hvorvidt regnskapet viser et lavere budsjettunderskudd enn Stortingets vedtak.