1. Innledning

  Til Stortinget.

       Forslagstillerne fremmer på vegne av Høyre følgende forslag:

       Bakgrunnen er at studenter uten studierett ved universitetene i Bergen, Trondheim og Tromsø har fått lån og stipender, mens privatister ved Universitetet i Oslo ikke har fått slik støtte. Statens lånekasse for utdanning tok denne forskjellen i praksis opp med departementet i november 1993. Læresteder og studenter ble deretter orientert om at alle immatrikulerte studenter skulle kunne få studiestøtte fra høsten 1994. Departementet bestemte imidlertid i august 1994 at det ikke kan gis støtte til studenter uten studierett.

       Høyre finner dette uakseptabelt og legger bl.a. vekt på at spørsmålet om støtte til privatister ikke var omtalt i studiefinansieringsmeldingen.

2. Komiteens merknader

    Komiteen viser til rapporten fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, ledet av underdirektør Borghild Abusland, som har gjennomgått privatistenes situasjon ved universitetene. Videre vises det til Ot.prp. nr. 84 (1993-1994) , Lov om høgre utdanning, som også inneholder elementer som angår privatistenes stilling. Komiteen ønsker å se nærmere på den prinsipielle debatten om hvorvidt studenter uten studierett skal motta studiestøtte i forbindelse med behandlingen av loven om høyere utdanning, dette for å få muligheten til å sette det i sammenheng med diskusjonen om bl.a. åpne eller lukkede universiteter.

       Komiteen vil derfor i denne omgang avgrense sine merknader til den situasjon som har oppstått for privatister, dvs. unge uten ordinær studieplass som er immatrikulert ved ett av de fire universitetene, og som i løpet av studieåret 1994/95 vil avlegge eksamen slik lov og reglement gir adgang til.

       Komiteen ser den situasjonen som oppstod etter uenigheten mellom departementet og Lånekassen vedrørende studenter uten studieretts muligheter til å få støtte gjennom Lånekassen, som uheldig. Komiteen er opptatt av at det skal være tillit til det offentlige byråkratiet på en slik måte at man kan stole på de signaler og tilsagn som blir gitt.

       Derfor er komiteen tilfreds med at statsråden har besluttet at det vil bli utbetalt studiestøtte for de studenter uten studierett som har fått skriftlig tilsagn om slik støtte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen, har imidlertid grunn til å anta at langt flere unge er berørt av disse uklarhetene, og at søknader dels er sendt Lånekassen og inntil videre lagt til side der, og dels at søknad om utdanningsstøtte ennå ikke er sendt Lånekassen. Flertallet vil på denne bakgrunn be departementet behandle alle privatister likt ved å fastsette 15.@november som endelig frist for søknad om utdanningsstøtte for privatister for studieåret 1994/95.

       Flertallet regner med at de privatister som kan dokumentere at de vil avlegge eksamen ved ett av universitetene i fag som lov og reglement gir adgang til, blir likebehandlet og blir tildelt utdanningsstøtte i samsvar med den informasjon Lånekassen i sommer har gitt, under forutsetning av at de fyller de øvrige krav for å motta slik støtte.

       Representanten Christiansen vil videre be departementet legge til grunn at utdanningsstøtten tildeles som lån og at deler av lånet avskrives ved dokumentasjon på avlagt og bestått eksamen etter de satser som gjelder for stipend.

       Dette medlem mener dette må være en forutsetning for at lån skal gis til denne gruppen, og vil fremme forslag om dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, vil understreke at dette er tiltak som bare skal gjelde for studieåret 1994/95, og at flertallet vil komme tilbake til spørsmålet om utdanningsstøtte til privatister på mer generell basis i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 84 (1993-1994) på nyåret.

       Flertallet vil be departementet om nødvendig komme tilbake med sak om tilleggsbevilgning for 1994 og forutsetter at departementet senest ved fremleggelse av salderingsproposisjonen i desember foretar de nødvendige budsjettjusteringer for 1995 som en følge av denne saken.

       Flertallet har for øvrig merket seg departementets initiativ overfor universitetene for å ta opp en del av privatistene som ordinære studenter og ser svært positivt på dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er av den oppfatning at det kan være personer som har søkt innen 4. august, som er den datoen departementet satte stopp for utbetalingene, som ikke har henvendt seg til Lånekassen for å få bekreftet at de hadde rett til støtte. Det vil ikke være rimelig at disse skal behandles på annen måte enn andre. Derfor vil disse medlemmer be departementet om å behandle alle dem som har søkt før 4. august likt. Dette innebærer at alle som har søkt før denne datoen, og oppfyller de andre krav som gjelder for studiefinansiering, skal motta slik støtte.

       Videre har disse medlemmer merket seg departementets initiativ overfor universitetene for å få dem til å ta opp en del av privatistene som ordinære studenter, dette oppfatter disse medlemmer som et positivt tiltak. Det er en langt bedre løsning at de som ønsker å studere, får tilbud om fast plass enn at de går opp som privatister.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra representanten Christiansen:

       Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at de privatister som tildeles utdanningsstøtte, får denne utbetalt som lån. Deler av lånet avskrives ved dokumentasjon på avlagt og bestått eksamen etter de satser som gjelder for stipend.

4. Komiteens tilrådning

      Komiteen viser til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for tildeling av utdanningsstøtte til privatister for studieåret 1994-95 flertallets syn slik det fremkommer i Innst.S.nr.10 (1994-1995).