Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, frå Senterpartiet, leiaren, Johanne Gaup og Terje Sandkjær, frå Høgre, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og frå Kristeleg Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, viser til at Samferdselsdepartementet i brev av 10. mai 1994 blei bedt om ei fråsegn i saka.

       Komiteen har mottatt følgjande svar datert 27. september 1994 frå samferdselsministeren:

« Samferdselsdepartementet er enig i at det er viktig å skape et bedre grunnlag for å foreta helhetlige vurderinger både faglig og politisk, slik at en sikrer best mulig samfunnsmessig prioritering av ressursinnsatsen innen samferdselssektoren. Departementets vektlegging av dette framgår bl.a. av Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1994-97 og Norsk jernbaneplan 1994-97 som ble lagt fram samtidig våren 1993. Parallelliteten i utarbeiding og framlegging muliggjorde en sammenhengende vurdering i departementet så vel som ved Stortingets behandling. Gjennom departementets arbeid med disse dokumentene ble videre det samferdselspolitiske grunnlaget lagt innenfor områder som samordnet transportpolitikk, ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåer og transportmyndigheter, miljø, kollektivtransport, samordnet areal- og transportplanlegging, forholdet til EU/EØS-regler, trafikksikkerhet osv. Dette samferdselspolitiske grunnlaget ble presentert i generell del av NVVP 1994-97 og har generell gyldighet for transportsektoren.

I NVVP 1994-97 ble det også redegjort for deler av det faglige grunnlaget, bl.a. når det gjelder konkurranseflater og arbeidet med framskrivninger og prognoser i trafikkutviklingen. Til hjelp i arbeidet med å utvikle tilnærming til planlegging og politikk i samferdselssektoren, har departementet igangsatt arbeid med utvikling av analyseverktøyet i samarbeid med Vegdirektoratet, NSB og Luftfartsverket.

Samferdselsdepartementet vil i sitt arbeid fram mot 1997 med rullering av planene for veg, jernbane og luftfart, legge vekt på tverrsektorielle temaer som politiske mål for samferdselssektoren, effektiv bruk av virkemidler, utforming av like konkurransevilkår, drøfting av konkurranseflater, ansvarsdeling, miljøspørsmål, investeringsstrategi osv. slik at ressursinnsatsen i ulike deler av transportsektoren blir sett i sammenheng. Den generelle, overordnete politikken vil bli presentert i en egen kortfattet stortingsmelding våren 1997. Departementet tar sikte på mest mulig samtidig å legge fram konkrete planer som omfatter både luftfart, veg og jernbane. Dermed vil Stortinget få et best mulig grunnlag for en samlet behandling av hovedlinjene i norsk transportpolitikk. Vi vil også se på mulighetene for eventuelt å trekke inn sider av utviklingen innen telekommunikasjonsområdet. Spesiell interesse i denne sammenheng har spørsmålet om i hvilket omfang tilgang til moderne teknologi kan erstatte transportløsninger. »

       Komiteen meiner at det vil vere positivt å få eit kortfatta overordna strategidokument for norsk samferdselspolitikk, slik ein samrøystes komité ba departementet vurdere i samband med handsaminga av Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97.

       Komiteen stør difor framlegget i Dok.nr.8:47 (1993-1994), og har merka seg at departementet i brevet av 27. september 1994 til komiteen seier at dei vil leggje fram ei eiga stortingsmelding om den generelle overordna samferdselspolitikken som grunnlag for ei samla handsaming av hovudlinjene i norsk transportpolitikk.

       Komiteen meiner at det vil vere ein fordel å få stortingsmeldinga om den overordna politikken før ein handsamar alle sektorplanane for veg, jernbane, luftfart og havner. På den måten vil ein kunne sjå alle sektorane og samferdselspolitikken i ein heilskap, før ein startar meir detaljhandsaming på dei ulike sektorane. På denne bakgrunn vil komiteen be departementet legge stortingsmeldinga fram seinast våren i 1996.

       Komiteen viser til at Dok.nr.8-forslaget antydar at planen bør ta for seg veg, bane, luftfart, sjø, hamner, elektronisk infrastruktur og tilpassing til internasjonale infrastrukturplanar. I tillegg meiner komiteen at det er viktig å ta med kollektivtransporten. I St.meld. nr. 34 (1992-1993) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97 står det følgjande:

« Samferdselsdepartementet har et overordnet ansvar for å bidra til at kollektivtransportens fortrinn utnyttes i et mest mulig effektivt, samlet transportsystem. »

       Komiteen meiner at det er viktig også å trekke hamnene inn i samferdselsplanane.

       Fiskeridepartementet uttaler i St.prp. nr. 1 (1994-1995):

« Sjøtransporten bør av økonomiske og miljømessige grunner øke sin andel av den samlede transportmengde ».

       Komiteen vil legge vekt på at utarbeiding av eit strategidokument difor bør skje i nært samarbeid mellom Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet.

       Komiteen viser til at ved eit strategidokument kan ein t.d. sjå hamner i samanheng med jernbane og veg, for å utnytte transportsystemet på ein mest mogleg miljøvenleg måte.

       Komiteen meiner det er viktig at miljøaspektet i endå større grad vert vektlagt i samferdselspolitikken. I eit strategidokument for norsk samferdsel må det difor bli gitt ei drøfting av miljøpolitikkens betydning for transportpolitikken. Tiltak mot regionale og globale miljøproblem kan samordnast betre ved tverrsektorielle planar.

       Komiteen vil peike på at Noreg har ein høg grad av spreidd busetting. Utfordringa med å gi gode kommunikasjonar til alle delar av landet er difor stor. Dette må også leggjast vekt på i eit overordna strategidokument.