Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til omstillingstiltak i 1994 for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Regjeringen foreslår at det bevilges 400 mill. kroner og at det gis en tilsagnsfullmakt på 300 mill. kroner i tillegg til de 200 mill. kroner som ble bevilget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 2 (1993-1994), Revidert Nasjonalbudsjett. Den samlede økonomiske ramme for tiltak i 1994 blir dermed 900 mill. kroner.

       Forslagene til omstillingstiltak har sin bakgrunn i de store endringer i den landbruksbaserte næringsmiddelindustriens rammebetingelser. Denne industrien vil møte endrede rammebetingelser som følge av EØS-avtalen, det nye avtaleverket i GATT, forventet økt grensehandel dersom Sverige blir EU-medlem og Norge ikke, og økt konsentrasjon i dagligvarehandelen. Videre vil et EU-medlemskap innebære pristilpasning til EU-nivå og sterkere konkurranse fra øvrig EU-industri. Fordi store deler av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien i lang tid har vært skjermet for internasjonal konkurranse vil et medlemskap stille denne næringen overfor spesielt store utfordringer.

       Det fremgår av proposisjonen at Regjeringens formål med investeringstiltakene er å sikre og videreutvikle en lønnsom og internasjonal konkurransedyktig næringsmiddelindustri som også ivaretar sysselsettings- og distriktshensyn.

       Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) la 1..juni 1994 fram en rapport med forslag til omstillingstiltak for næringsmiddelindustrien. SND konkluderer i rapporten med at det er betydelig omstillingsbehov i store deler av industrien, uavhengig av EU-medlemskap, men at et medlemskap nødvendiggjør en raskere tilpasning. I proposisjonen beskrives de ulike bransjene i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien og deres ulike omstillingsbehov.

       Ved utformingen av forslaget til støttetiltak for 1994, har departementet tatt utgangspunkt i følgende:

-	Omstillingsprogrammet skal bidra til en lønnsom og internasjonal konkurransedyktig industri.

-	Tilsagn om støtte må gis i inneværende år.

-	Tiltakene skal være basert i bedriftenes egne planer og strategier.

-	Tiltakene skal gi konkurransemessig effekt på kort sikt.

-	Nytten av tiltakene må være begrunnet, uavhengig av EU-medlemskap.

-	Tiltakene skal sees i sammenheng med det langsiktige investeringsstøtteprogram som vil bli aktuelt i sammenheng med EU-medlemskap.

       Det påpekes i proposisjonen at det er særlig viktig å prioritere tiltak for bedriftsutvikling. Støtteordningen vil utformes slik at tiltakene rettes mot den enkelte bedrift eller samarbeidende bedrifter på grunnlag av søknad. Støtten vil først og fremst konsentreres om offensive tiltak som kan være både fysiske investeringer og bedriftsutviklingstiltak. Ordningen bygger på de samme prinsipper som SNDs eksisterende ordninger med vekt på tiltak som bidrar til en rask forbedring av effektivitet i produksjonsapparatet eller stimulerer viktige bedriftsutviklingsprosesser. Det frem-går av proposisjonen at programmet skal være landsdekkende og vil bli administrert av SND. Søknadene vil bli behandlet av SND sentralt.

       Departementet forutsetter at det stilles krav om egenkapital i finansieringen av tiltakene og legger til grunn at det benyttes støttesatser mellom 20 og 50 %, unntaksvis opptil 75 %. Støttesatsene vil kunne variere etter geografiske områder slik at det i tillegg til lønnsomhet også legges vekt på sysselsetting og distriktshensyn.

       SND vurderte behovet for offentlig støtte til omstillingstiltak for 1994 i sin rapport av 1. juni d.å. til 1,45 mrd. kroner. Departementet legger i proposisjonen til grunn en noe annen prioritering av støtte til hhv. fysiske investeringer og bedriftsutviklingstiltak enn de forutsetninger SNDs forslag bygger på. Videre antar departementet at en noe lavere gjennomsnittlig støttesats enn SNDs anslag vil være tilstrekkelig for iverksetting av de kortsiktige omstillingstiltakene. Forslaget omfatter heller ikke støtte til frihandelssektoren. Departementet foreslår således at det gis ytterligere bevilgninger på 400 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 300 mill. kroner i tillegg til de 200 mill. kroner som allerede er bevilget.

       Den samlede støtterammen blir på 900 mill. kroner, hvorav 600 mill. kroner stilles til rådighet gjennom bevilgninger på statsbudsjettet for 1994. Det forutsettes at 575 mill. kroner av omstillingsstøtten kanaliseres gjennom SNDs budsjettpost for utviklingstilskudd (kap. 2420 post 50), mens 25 mill. kroner foreslås bevilget til programmet godt norsk på Landbruksdepartementets budsjett (kap. 1140 post 77).

       Det presiseres i proposisjonen at det tilskuddsbeløp som bevilges i 1994 skal dekkes ved bevilgningsreduksjoner og -omdisponeringer og økte inntekter. Det gjelder både de 200 mill. kroner som Stortinget forutsatte inndekket ved behandlingen av revidert budsjett i juni, og de nye 400 mill. kroner som fremmes i denne proposisjonen.