Det vises i dokumentforslaget til at Norge, som medlem i Den europeiske union, vil være forpliktet av de traktatene og det regelverket som omfatter unionens medlemmer. Eventuelle avvik fra dette er nedfelt i den medlemskapsavtalen som er forhandlet fram mellom EU og Norge. I EUs traktatgrunnlag inngår det bestemmelser om overgangen til en økonomisk og monetær union. Den såkalte tredje fase i den økonomiske og monetære unionen er den ugjenkallelige innføringen av en felles valuta og etableringen av en felles sentralbank, heter det i forslaget.

       Det heter videre at statsminister Gro Harlem Brundtland i Stortinget og i en kronikk i Aftenposten den 11. mai 1994 har skapt det inntrykk at Stortinget på et senere tidspunkt kan ta stilling til overgangen til unionens tredje fase, og at hun viser til en dom i den tyske forfatningsdomstolen. Det fremholdes at svært mange har en annen oppfatning av hva traktatforpliktelsene innebærer for Norge.

       Det vises til at det vil være av stor betydning at en får klarhet i om Norge er forpliktet til å avskaffe kronen som valutaenhet og bli underlagt en felles uavhengig europeisk sentralbank innen 1. januar 1999. En slik oppklaring bør finne sted før det skal holdes folkeavstemning om norsk medlemskap i EU, heter det i forslaget.

       Det vises videre til at Grunnlovens § 83 gir Stortinget anledning til å be Høyesterett komme med vurderinger av « juridiske Gjenstande ». Maastricht-traktatens bestemmelser om overgangen til tredje fase av den økonomiske og monetære unionen er av en slik art at Stortinget bør be Høyesterett komme med en juridisk betenkning som kan bidra til å avklare om Norge vil være bundet til å delta i unionens tredje faste, heter det i forslaget.

       Forslaget lyder:

       « Stortinget ber med hjemmel i Grunnlovens § 83 om en betenkning fra Høyesterett om Stortinget på selvstendig grunnlag vil kunne fatte beslutning om at Norge ikke skal delta i den økonomiske og monetære unionens tredje fase. »