Vedlegg 1
Komiteen har mottatt følgende brev fra Nærings- og energidepartementet, v/statsråden, datert 2. juni 1994:
Forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Terje Riis Johansen, Børre Rønningen, Paul Chaffey, Solveig Sollie og Dag Jostein Fjærvoll om at Regjeringen må sikre at omorganiseringsprosessen i Statkraft ivaretar en desentralisert struktur i selskapet.
| « Stortinget ber Regjeringen sikre at en eventuell omorganisering i Statkraft ivaretar målsettingen om å beholde en desentralisert organisasjon med høyest mulig sysselsetting i distriktene. I den forbindelse bør det vurderes om funksjoner som i dag er i Oslo kan flyttes ut til distriktene som kompensasjon for eventuelt tap av arbeidsplasser. » |
Svar:
Statkraft er for tiden inne i en prosess der foretakets ledelse vurderer organiseringen av virksomheten i samarbeid med representanter for arbeidstakerorganisasjonene. Målet er å utvikle en organisasjon som er tilpasset de krav som stilles til Statkraft som en effektiv produksjonsbedrift.
På et styremøte 26. april 1994 ga styret administrasjonen nødvendig fullmakt til å etablere den foreslåtte hovedstrukturen med tilhørende ressursdimensjonering. Foretaket skal inndeles i 3 regioner mot dagens 4. Regionadministrasjonene har til nå ligget i Dalen (Region Øst-Norge), Sauda (Region Vest-Norge), Korgen (Region Midt-Norge) og Narvik (Region Nord-Norge). De nye regionadministrasjonene vil ligge i Sauda (Region Sør-Norge), Gaupne (Region Midt-Norge) og Narvik (Region Nord-Norge). Omorganiseringen innebærer en desentralisering av myndighet og etablering av mer presise ansvarsforhold i organisasjonen. Dette gjøres blant annet ved at de enkelte hovedenhetene etableres som egne resultatområder. Enkelte funksjoner som tidligere ble ivaretatt av hovedkontoret vil som en følge av dette bli flyttet ut i regionene. I denne forstand vil tilpasningen av organisasjonen medføre økt grad av desentralisering enn tilfellet er i dag.
Statkraft har som mål å være blant de mest kostnadseffektive kraftprodusenter i Norge. En produktivitetsanalyse der Statkraft lå på 16. plass blant 17 produsenter. Foretaket har således et stort effektiviseringspotensiale, og skal gjennomføre en generell effektivisering av virksomheten. Foretakets vurdering er at det er nødvendig med en nedbemanning på inntil 135 årsverk sentralt og i distriktene i forhold til budsjett for 1994, for å tilfredsstille kravet til rasjonell og effektiv drift. Nedbemanningen er forutsatt gjennomført innen 31. desember 1995. Styret har sagt at nedbemanningen skal gjennomføres med frivillige ordninger så langt mulig, og påla administrasjonen å vurdere alle aktuelle frivillige løsninger.
De ansattes representanter fremmet sin uenighet gjennom protokolltilførsel i referatet fra styremøtet 26. april 1994. De kunne akseptere at det var en viss form for overtallighet i foretaket, men kunne ikke akseptere oppsigelser. Videre ville de ha fristen for gjennomføring av nedbemanning utsatt fra 31. desember 1995 til 31. desember 1997. De ønsket å beholde nåværende 4 regioner inntil konsekvensvurderinger av virkningen for de ansatte og bedriftens inntektsmuligheter er lagt frem.
Statsforetaksformen gir større mulighet til å utvikle forretningsmessighet og økonomisk effektivitet ved at den løpende virksomheten styres av organisasjonen selv. Samtidig er det konstitusjonelle og politiske ansvaret knyttet til den overordnede myndighet, og ikke til den daglige virksomheten. Statsforetaksformen legger opp til et klart skille mellom eier og foretaksledelse. Prinsippene for styring av foretaket er ellers fastlagt i stortingsdokumentene om omorganisering av Statkraft, og i stiftelsesdokumentet med vedtekter for foretaket.
I St.prp. nr. 100 (1990-1991) om omorganiseringen av Statkraft, la Regjeringen vekt på at Statkraft må bli gitt anledning til å arbeide etter langsiktige strategier. Styret for foretaket er gitt ansvaret for at foretaket drives mest mulig regningssvarende innenfor de rammer som blir fastlagt, og styret og daglig ledelse er gitt ansvar og forretningsfullmakt i samsvar med det som er vanlig i næringslivet.
Statsforetaksloven slår fast at styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket. Den prosessen foretaket nå gjennomfører er derfor en oppfølging av styrets ansvar innenfor styrets myndighetsområde. Styret er satt til å forvalte store verdier på vegne av staten og de politiske myndigheter, og det er derfor essensielt at styret sørger for en mest mulig effektiv og hensiktsmessig organisering av foretaket.
I henhold til stortingsbehandlingen av omorganiseringen av Statkraft, jf. St.prp. nr. 100 (1990-1991), ville tilpasning av organisasjonen til oppgavenes omfang måtte gjennomføres uavhengig av selskapsformen. Personalforholdene i de nye statsforetakene ble særlig omtalt i proposisjonen. Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet uttalte i Innst.S.nr.28 (1991-1992) at de hadde merket seg Regjeringens vurdering av personalforhold ved etableringen av foretakene. Det ble videre påpekt at
| « ... Det blir så opp til ledelsen i foretakene å vurdere behovet for bemanning i forhold til de oppgaver som skal løses. » |
Statsforetaksloven gjør det mulig å pålegge Statkraft sektorpolitiske oppgaver, herunder oppgaver knyttet til forvaltningen av statens kraftkontrakter med kraftintensiv industri. Departementets eiermyndighet skal i henhold til statsforetaksloven kun utøves gjennom foretaksmøtet. I prinsippet kan foretaksmøtet treffe vedtak og gi retningslinjer og instruksjoner om alle saker som vedrører Statkraft. Regjeringen la imidlertid i proposisjonen om omorganiseringen vekt på å trekke et klart skille mellom den sektorpolitiske virksomheten og Statkrafts forretningsmessige oppgaver. Regjeringen legger vekt på at instruksjon av foretaket i hovedsak skal begrenses til forhold som vedrører oppfølging av departementets sektorpolitiske ansvar.
En omorganisering og effektivisering av Statkraft vil nødvendigvis medføre konsekvenser for de lokalsamfunn der Statkraft har sin virksomhet. For noen lokalsamfunn vil dette være positivt, for andre vil det ha negative følger. Eksempelvis vil Gaupne bli tillagt den nye regionadministrasjonen for Midt-Norge. Dette er blant annet et resultat av de konsesjonsbetingelser som ble lagt til grunn ved utbygging av Jostedalen.
Dersom departementet skulle gripe inn overfor styrets vedtak om organiseringen av foretaket, vil man i realiteten frata styret det ansvar for organiseringen av virksomheten det er tillagt gjennom statsforetaksloven. Dette vil skape uklare ansvarsforhold mellom selskapets ledelse og departementet som eier, noe som er uheldig for å kunne ha en effektiv drift av foretaket.
Fra enkelte hold har det blitt hevdet at en av hensiktene ved omorganiseringen er ønsket om å å redusere Statkrafts skatteutbetalinger. Jeg har ingen indikasjoner på at Statkraft har hatt skattemessige konsekvenser i tankene i forbindelse med omorganiseringen, og kan heller ikke se at strukturendringen kan ha innvirkning på dette. Det foreligger ingen planer om å omdanne regioner eller stasjonsgrupper til egne aksjeselskap, for på denne måten å kunne benytte seg av regler for konsernbeskatning. Bemanningsreduksjonen vil kunne ha innvirkning på personskatten, men ikke på eiendoms-, inntekts- eller formuesskatten.
Statkraft SF avholdt 12. april et møte der de orienterte ordførerne fra Narvik, Hemnes, Sunndal, Luster, Sauda, Nore og Uvdal, samt en delegasjon fra Meløy og representanter fra sekretariatet i Landssamanslutning for Vassdragskommunar. Tilsvarende informasjon ble gitt til representanter for Tokke, Vinje og Tinn kommuner i et møte i Dalen 18. april.
Jeg legger vekt på at statlige virksomheter skal være blant de beste når det gjelder informasjon til berørte parter ved gjennomføring av omfattende organisasjonsendringer. Jeg har derfor tatt kontakt med foretaket, og forsikret meg om at det videre arbeid med omorganiseringene skjer i kontakt med de berørte kommuner. »