Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siri Frost Sterri og Jan Tore Sanner om tiltak for bedre skoleevaluering.

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 197 (1993-1994)
  • Kildedok: Dok.nr.8:48 (1993-1994)
  • Utgiver: kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
  • Sidetall: 3

Innhold

Til Stortinget.

       Forslagsstillerne fremmer på vegne av Høyre følgende forslag i dokumentet:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å styrke skoleevalueringen og informasjonen til elever og foreldre gjennom pålegg til fylkene om å utarbeide en « kvalitetsrapport » for alle videregående skoler, bl.a. med de elementer som er nevnt i dette dokumentet. »

Komiteen ser det som viktig at brukerne og de ansatte på skolene har mulighet til å evaluere og komme med innspill til de forskjellige sidene av skolen som en del av en kvalitetssikringsprosess. Målet med en slik prosess må etter komiteens mening være at den enkelte skole skal kunne utvikle og forbedre tilbudet sitt til nytte for alle parter. Komiteen er kjent med at departementet arbeider aktivt med å få til ulike former for evaluering på den enkelte skole, og vil vise til heftet « underveis, håndbok i skolebasert vurdering grunnskole og videregående skole », utgitt av departementet som gir en beskrivelse av skolebasert vurdering som går ut på å utvikle skolens evne til å virkeliggjøre sine verdier og nærme seg sine mål.

       Med tanke på gjennomføringen av Reform '94 vil det bli særlig viktig med kvalitetssikring av fagopplæringen. Komiteen vil be departementet om at dette tillegges tilstrekkelig vekt i prosessen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil gi sin støtte til dette arbeidet, og ber departementet om å videreutvikle disse prosessene.

       Etter flertallets mening er det framlagte forslaget basert på et snevrere grunnlag enn det som er ønskelig. Forslaget må oppfattes mer som et hjelpemiddel for elever og foreldre til å vurdere hvilken skole som man kan anta vil gi elevene best resultat, enn som en del av skolenes kvalitetssikring. Det nevnes i forslaget at en ønsker utarbeidet en « kvalitetsrapport » for alle videregående skoler som bl.a. skal inneholde karaktergjennomsnitt, eksamensresultater og frafallsprosenter. Flertallet er bekymret for at dette forslaget kan bidra til at man får en dreining mot et mer differensiert skolesystem med såkalte gode og dårligere skoler, en slik utvikling er ikke ønskelig, og flertallet vil derfor avvise forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen ønsker å stille krav til skolen. Dette gjelder såvel til elever som til lærere, ledelse, ressursbruk, undervisning og lærebøker. Til dette trenger vi en åpnere skole og mer informasjon om skolens « egenskaper ». Disse medlemmer viser til at en enstemmig kirke- og undervisningskomité i Innst.S.nr.186 (1990-1991) uttalte:

       « Komiteen mener at åpenhet også om ressursbruk, faglig profil, sosialpedagogisk opplegg mm. ved de enkelte skoler er en forutsetning for at skolene effektivt skal kunne lære av hverandre. Så lenge offentlige indikatorer ikke kan tilbakeføres til den enkelte elev eller lærer, mener komiteen det vil tjene den levende skoledebatt og skoleutvikling at det eksisterer full informasjonstilgang til alle anonymiserte tall og vurderinger om den enkelte skole. En slik åpenhet vil etter komiteens mening også styrke det lokale engasjement rundt den enkelte skole, og være med på å sikre kvalitetsforbedringer gjennom dialog mellom skolens ansatte, myndigheter og ulike brukere. »

       Disse medlemmer konstaterer at flertallet ikke lenger ønsker en slik åpenhet. I flertallets merknad avvises ønsket om full informasjonstilgang med at dette vil føre til « ...et mer differensiert skolesystem med såkalte gode og dårlige skoler,... ». Disse medlemmer vil understreke at hensikten med skoleevaluering er å måle skolens kvalitet, å se om den enkelte skoles resultater innfrir de sentralgitte mål, og egne mål satt for skolens virksomhet. Hensikten med full informasjonstilgang til anonymiserte tall, er å avdekke skjevheter mellom skoler slik at skolen, eller skolen i dialog med myndighetene, kan iverksette kvalitetsforbedrende tiltak og senere se om tiltakene har lykkes. Disse medlemmer vil videre understreke at et enkelt evalueringsresultat (f.eks. strykprosent eller karaktergjennomsnitt) ikke gir noe komplett bilde av virkeligheten. All evaluering og informasjon vil være biter i et puslespill. En « kvalitetsrapport » for alle videregående skoler skal derfor ikke erstatte andre former for evaluering, men komme i tillegg.

       Disse medlemmer ønsker at det skal utarbeides en kvalitetsrapport for alle videregående skoler i tråd med forslaget i dokumentet. I en slik rapport er det viktig å få frem kunnskapsproduksjonen, den veksten som skjer i kunnskapene fra elevene begynner på skolen til elevene forlater skolen.

       Disse medlemmer vil understreke at skoleevaluering ikke bare handler om mulighetene til å tilfredsstille oppsatte kvalitetskrav. Det handler også om:

- Elevenes rett til å vite hva slags skole de går på, og rett til å vite hva slags skole de vil søke på.
- Foreldrenes rett til å vite hva slags utdannelse barna får.
- Lærernes rett til å vite hvordan deres innsats vurderes.
- Skoleledelsens rett til å vite de ulike brukernes syn på resultatene og innsatsfaktorene i undervisningen.
- Politikernes rett til å vite hva deres bevilgninger og politiske beslutninger gir som resultat.

       Disse medlemmer vil understreke at åpenhet om skolens resultater har en egenverdi fordi denne vil styrke det lokale engasjementet rundt den enkelte skole. Men det er også en forutsetning for at skolene skal kunne lære av hverandre. En kvalitetsrapport vil ha en særlig betydning når disse medlemmers ønske om fritt skolevalg er gjennomført. Disse medlemmer ønsker et nytt finansieringssystem for de videregående skolene hvor pengene i større grad følger eleven, samtidig som elevene sikres et friest mulig valg av skole. Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette.

       Komiteens medlem Christiansen vil peke på at behovet for kvalitetssikring også er sterkt i grunnskolen. Dette medlem mener derfor det også her bør innføres en ordning med « kvalitetsrapport » basert på samme premisser som en slik rapport i den videregående skolen - så langt dette er sammenlignbart og hensiktsmessig.

       Dette medlem vil fremme forslag om dette.

       Dette medlem ønsker å innføre prinsippet om fritt skolevalg samt endre finansieringssystemet også for grunnskolen slik at pengene følger den enkelte elev. Dette er i tråd med de merknader dette medlemmet fremmet i Innst.S.nr.12 (1993-1994). Dette medlem vil fremme forslag om dette.

Forslag fra Høyre og representanten Christiansen:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til et nytt finansieringssystem for de videregående skolene hvor pengene i større grad følger eleven.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag som sikrer elevene i den videregående skolen et friest mulig skolevalg.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å styrke skoleevalueringen og informasjonen til elever og foreldre gjennom pålegg til fylkene om å utarbeide en « kvalitetsrapport » for alle videregående skoler, bl.a med de elementer som er nevnt i Dok.nr.8:48 (1993-1994).

Forslag fra representanten Christiansen:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til et nytt finansieringssystem for grunnskolen hvor pengene følger den enkelte elev.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag som sikrer elevene i grunnskolen et friest mulig skolevalg.

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbeides « kvalitetsrapporter » for grunnskolene for å styrke skoleevalueringen og som informasjon til foreldrene.

Komiteen viser til ovenstående og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       Dok.nr.8:48 (1993-1994) - Forslag fra stortingsrepresentantene Siri Frost Sterri og Jan Tore Sanner om tiltak for bedre skoleevaluering - avvises.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 10. juni 1994.

Jon Lilletun, Tomas Norvoll, Siri Frost Sterri,
leder. ordfører. sekretær.