1. Samandrag

Sosial- og helsedepartementet gjer i proposisjonen framlegg om auke av løyvingane for 1994 under kap. 2711, post 70 Refusjon spesialisthjelp og post 71 Refusjon psykologhjelp og under kap. 2755, post 61 Tilskot til fastlønsordning allmennlegar, post 62 Tilskot til fastlønsordning fysioterapeutar, post 70 Refusjon allmennlegehjelp og post 71 Refusjon fysioterapi. Auken på i alt 47,4 mill. kroner har samanheng med reviderte avtalar med Den norske lægeforening, Norske Fysioterapeuters Forbund og Norsk Psykologforening om takstar og driftstilskot. Det er avsett reservar til dekning av meirutgiftene ved oppgjeret under kap. 2309 Tilfeldige utgifter (Ymeseposten). Denne løyvinga vil det seinare bli gjort framlegg om å setje ned.

       Departementet opplyser at dei respektive organisasjonane og Kommunenes Sentralforbund/staten nå har ført forhandlingar om avtalar for perioden 1. juli 1994 - 30. juni 1995. For legane inneber avtala ein auke i takstar og driftstilskot med 2,0 %. I tillegg er avsetningane til kvalitetssikringsfonda auka med 6,0 mill. kroner. Det gir ei samla ramme på 2,2 %. For fysioterapeutane og psykologane aukar takstar og driftstilskot med respektive 1,0 % og 0,7 %. Alle rammejusteringane er rekna pr. 1. juli 1994. Skilnaden i rammeauka for dei einskilde gruppene har samanheng med ulike overheng i satsar inn i 1994, ulik utvikling i kostnader og ulikt inntekstnivå.

       I St.prp. nr. 46 (1993-1994) er det gjort framlegg om ein auke i eigenbetalinga for legehjelp og psykologhjelp med 6 % utover pris- og lønsutviklinga pr. 1. juli 1994. Det er ikkje gjort framlegg om å auke eigenbetalinga for fysioterapi. Framlegget om endring i løyvingane i St.prp. nr. 58 tek utgangspunkt i framlegga i St.prp. nr. 46.

       For legane inneber avtala at driftstilskot og takstar aukar med same prosentsats. Etter framlegget i St.prp. nr. 46 (1993-1994) er dei budsjetterte stykkprisrefusjonane til spesialisthjelp og allmennlegehjelp i 1994 2.020,0 mill. kroner (inklusive fond). Meirutgiftane for trygda til refusjonar og fondsavsetningar i 1994 blir 36,9 mill. kroner, delt med 13,3 mill. kroner på kap. 2711 post 70 Refusjon spesialisthjelp og 23,6 mill. kroner på kap. 2755 post 70 Refusjon allmennlegehjelp. Tilskot til fastlønsstillingar kjem i staden for dei trygderefusjonane som blir gitt til privatpraktiserande legar for kurativt arbeid. På grunn av inntektsauken for kommunane som følgje av reguleringa av eigenbetalinga tilrår departementet at tilskotet til fastlønsstillingar for allmennlegar blir sett til dei same summane for 1994 som for 1993. Departementet tilrår at kap. 2755 post 61 Tilskot til fastlønsordning allmennlegar blir regulert med 5,0 mill. kroner. Den samla budsjettauken som følgjer av avtalen med legane blir dermed 41,9 mill. kroner.

       Avtalen med fysioterapeutane inneber mellom anna at folketrygda som tidlegare skal setje av 1,5 % av utbetalte refusjonar til fond for etter- og vidareutdanning. Fastlønstilskotet til fysioterapeutar var i 1993 93.600 kroner. Departementet tilrår at fastlønstilskotet aukar til 95.400 kroner. Oppgjeret har for 1994 ei ramme på 4,3 mill. kroner til refusjonar. Tilskot til fastlønsordning for fysioterapeutar blir auka med 0,8 mill. kroner.

       Oppgjeret for psykologhjelp har for 1994 ei ramme på 0,4 mill. kroner til refusjonar og fond.

2. Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Vidar Bjørnstad, Mimmi Bæivi, Anders Hornslien, Asmund Kristoffersen og Signe Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, Inga Kvalbukt og Tove Kari Viken, medlemmene fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Annelise Høegh, og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, viser til at stortingsproposisjonen bygger på et omforent forhandlingsresultat mellom de berørte organisasjoner, staten og Kommunenes Sentralforbund. Proposisjonen bygger og på den forutsetning at egenbetalingen for legehjelp og psykologhjelp skal økes med 6 % utover pris- og lønnsutviklingen pr. 1. juli 1994 slik det kommer fram i St.prp. nr. 46 (1993-1994) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1994, s. 42.

       Samtidig er taket for hva den enkelte pasient maksimalt kan betale i egenandel pr. år, fortsatt 990 kroner, noe som vil sikre større forbrukere av disse tjenestene mot økt egenbetaling.

       Flertallet slutter seg til forhandlingsresultatet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Vensterparti, Magnar Sortåsløkken, har merket seg at Regjeringen i denne proposisjonen viser til St.prp. nr. 46 (1993-1994) der det er fremmet forslag om at egenandelen for legehjelp og psykologhjelp skal økes med 6 %.

       Dette medlem har merket seg den kraftige økningen i egenbetaling de siste åra og viser i den sammenheng til merknader og forslag i de siste års budsjettinnstillinger.

       Dette medlem vil minne om at Sosialistisk Venstreparti gjennom mange år i Stortinget har påpekt behov for, og fremmet forslag om, å endre den usolidariske beskatningen på sykdom som skiftende regjeringer har fremmet forslag om.

       Foruten den usolidariske profilen egenandeler har, vil dette medlem i likhet med en rekke brukerorganisasjoner uttrykke bekymring for at det nivået egenbetaling nå er på, lett vil kunne føre til et underforbruk av nødvendige medisiner og helsetjenester. En slik utvikling vil føre til at det som i første omgang vil kunne være en samfunnsøkonomisk gevinst, over tid vil vise seg å kunne gi store merkostnader.

       Dette medlem vil for øvrig vise til Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (1993-1994) der Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslag om økte egenandeler for legehjelp og psykologhjelp.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, John Alvheim, viser til at det i St.prp. nr. 46 (1993-1994) er gjort fremlegg om å øke egenbetalingen for legehjelp og psykologhjelp med 6 % utover pris- og lønnsutviklingen pr. 1. juli 1994. Dette medlem gjør her klart at Fremskrittspartiet kommer til å gå imot den foreslåtte økningen av egenbetalingen, og dette medlem ser heller ingen grunn til at man skal øke egenbetalingen utover vanlig lønns- og prisstigning. Dette medlem mener for øvrig at egenbetalingen er høy nok som den er, og en ytterligere økning vil forsterke problemene for spesielt kronisk syke, eldre og uføretrygdede. I forslaget til Revidert nasjonalbudsjett vil Fremskrittspartiet stemme mot nevnte egenbetalingsøkning.

3. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

       På statsbudsjettet for 1994 vert det gjort følgjande endringar: