1. Sammendrag

Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om regulering av grunnbeløpet i folketrygden.

       Det redegjøres for de retningslinjene for regulering av pensjonistenes inntekter som Stortinget har vedtatt.

       Det refereres fra drøftingsmøter som er holdt med Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i perioden fra 15. april til 4. mai 1994. Det var da oppnådd enighet mellom staten og NPF og LO om regulering av grunnbeløpet (G) fra 1. mai 1994. Drøftingene mellom staten og FFO ble avsluttet uten at en kom fram til enighet. Organisasjonenes krav er gjengitt. Sluttprotokoller ligger ved proposisjonen som trykte vedlegg.

       I forbindelse med drøftingene om pensjonsreguleringen 1993 ble partene enige om følgende felles protokolltilførsel:

       Arbeidsgruppens rapport ble avlevert i mars 1994. Gruppen hadde i sin tilrådning delt seg i et flertall (NPF, LO og staten) og et mindretall (FFO). Flertallets oppfatning oppsummeres som følger:

       FFOs syn er som tidligere at det er G, fortrinnsvis gjennom indeksering, som skal følge inntektsveksten til yrkesaktive, men at også andre inntektshevende tiltak skal kunne tas opp ved pensjonsreguleringene om våren. Disse må imidlertid etter FFOs syn komme som tillegg til rammen for oppgjøret.

       Gjennom de drøftingene som er pågått, er staten, LO og NPF blitt enige om følgende:

       Grunnbeløpet øker med kr 780, fra kr 37.300 til kr 38.080 med virkning fra 1. mai 1994. Dette bygger på en vurdering av inntektsutviklingen for pensjonister sammenlignet med yrkesaktive i år og i tidligere år.

       Forslaget innebærer at G reguleres med mindre enheter enn kr 100. Det er ingen juridiske eller praktiske hindringer for denne endringen. Dette kan ses som en parallell til endringen av lønnsregulativet i stat og kommune til mindre intervaller mellom lønnstrinnene. Bakgrunnen er at med den lave pris- og kostnadsveksten en nå er inne i, blir rammene for oppgjørene i de ulike sektorene av økonomien tilsvarende små. Det kan nevnes at 100 kroner i økning av G svarer til om lag 0,2 % vekst fra 1993 til 1994, eller om lag 10 % av rammen for oppgjøret (2,1 %).

       Totalt vil årets pensjonsdrøftinger ha en ramme på 1.599 mill. kroner på årsbasis.

       Staten og LO og NPF var videre enige om at en ved vurderingen av inntektsutviklingen fra 1993 til 1994 bare skal ta hensyn til de tillegg som er avtalt mellom partene ved pensjonsdrøftingene. Det innebærer at inntektsøkninger som følger av f.eks. økte særtilleggssatser for minstepensjonistektepar fra 1. januar 1994 eller andre forhold, ikke skal tas med ved vurderingen av inntektsveksten.

       Staten og FFO kom under drøftingene ikke fram til enighet, og drøftingene ble avsluttet. I sin protokolltilførsel hevdet FFO følgende:

       Departementet peker på at avtalen mellom staten, NPF og LO er inngått på grunnlag av Stortingets regelverk om at G skal ha en utvikling om lag på linje med lønnsveksten, og framholder at det ikke har vært noe etterslep i perioden 1992-93.

       Regjeringen tilrår at grunnbeløpet øker med 780 kroner til 38.080 kroner med virkning fra 1. mai 1994.

       Merutgiftene ved den foreslåtte regulering blir 1.599 mill. kroner på årsbasis og 1.066,1 mill. kroner på budsjettet for 1994.

       Tabellen under viser utviklingen i minstepensjonene fra 1. januar 1980 etter Regjeringens forslag til pensjonsregulering.

Kilde: Sosial- og helsedepartementet.

       Det framholdes at dersom en ser på pensjonsutviklingen for alle pensjonister i de seinere år (1990-93), har de som gruppe hatt en pensjonsvekst om lag på linje med lønnsveksten for sammenligningsgruppene.

       Pensjonistenes inntekter, som følge av pensjonsdrøftingene i 1993 og 1994, vil øke med 2,1 % fra 1993 til 1994. Med en prisstigning på om lag 1 ¼ % fra 1993 til 1994, som lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett for 1994, vil ifølge proposisjonen alle grupper av pensjonister øke sin realinntekt fra 1993 til 1994.

       Det redegjøres for de særlige skattereglene for pensjonister som for 1994 i hovedsak er en videreføring av reglene for 1993, der beløpsgrenser m.v. er inflasjonsjustert.

       Reguleringen har også konsekvenser for krigspensjoneringen, og for 1994 anslås merutgiftene til 15 mill. kroner for krigspensjoneringen for militærpersoner og for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner som bevilgningen under kap. 660 Krigspensjonering foreslås økt med.

       Det foreslås også at statstilskuddet til avtalefestet pensjon økes med 1,3 mill. kroner.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Vidar Bjørnstad, Mimmi Bæivi, Anders Hornslien, Asmund Kristoffersen og Signe Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, Inga Kvalbukt og Tove Kari Viken, medlemmene fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Annelise Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland og medlemmet fra Fremskrittspartiet, John Alvheim, registrerer at det ble oppnådd enighet mellom Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Regjeringen i drøftingene om regulering av Folketrygdens grunnbeløp. Videre at drøftingene med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ble avsluttet uten at en kom fram til enighet.

       Avtalen mellom NPF, LO og Regjeringen fører til en økning av grunnbeløpet med 780 kroner fra 37.300 kroner til 38.080 kroner med virkning fra 1. mai 1994.

       Komiteen merker seg at inntektsutviklingen for pensjonister har vært om lag på linje med lønnsutviklingen for offentlig ansatte og ansatte i LO/NHO-området og er i tråd med Stortingets retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil også vise til flertallsinnstillingen (staten, LO, NPF) fra den partssammensatte G-reguleringsgruppa som avleverte rapport i mars 1994. Flertallet er enig i at Stortingets vedtatte retningslinjer for G-reguleringen bør følges, og at det er den samlede inntektsutvikling for pensjonister som følge av pensjonsoppgjøret som skal legges til grunn når en sammenligner inntektsutviklingen med forventet utvikling for yrkesaktive.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er også enig i at en av hensyn til Folketrygden som pensjonssystem for framtida ved trygdeoppgjørene bør konsentrere seg om G-reguleringer. Andre inntektshevende tiltak (særtillegg, o.a.) bør behandles som en del av de årlige prioriteringene i forbindelse med statsbudsjettdrøftingene.

       Dette flertallet har i denne sammenheng merket seg kravene fra FFO (tilleggspensjon for unge uføre m.v.).

       Et flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre har for øvrig merket seg at de særlige skattereglene for pensjonister for 1994 i hovedsak er en videreføring av reglene for 1993, der beløpsgrensene m.v. er inflasjonsjustert.

       Dette flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om regulering av Folketrygdens grunnbeløp fra 1. mai 1993, endret bevilgning til krigspensjonering og AFP-pensjon og om endringer i bevilgningen på Statsbudsjettet for 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at det i dagens samfunn er viktig å slå ring om dem som har de vanskeligste funksjonsvilkår, og gi disse gruppene samme livs- og levevilkår som andre. Disse medlemmer mener at det også ved trygdeoppgjørene må kunne innbygges andre inntektshevende tiltak enn regulering av grunnbeløpet. Disse medlemmer mener det nå er på tide å gjøre tilleggspensjonen lik for alle « unge uføre ».

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer uførepensjonister som er født uføre, eller som er blitt uføre før fylte 24 år, og som er født før 1. januar 1943, en minste garantert tilleggspensjon beregnet på grunnlag av sluttpoengtall 3,3. »

       Disse medlemmer har merket seg at det er lagt opp til at de fremtidige trygdeoppgjør kun skal konsentrere seg om regulering av grunnbeløpet, og at andre nødvendige inntektshevende tiltak, eksempelvis hevning av særtillegget for minstepensjonister, legges til statsbudsjettet.

       Disse medlemmer kan se en del fordeler rent behandlingsmessig ved en slik løsning, men kan ikke uten videre gi sin tilslutning til dette. Disse medlemmer ser i noen grad på trygdeoppgjøret som et lønnsoppgjør, der de trygdede må ha rett til å ta opp andre spørsmål som kan være viktig for deres inntektsforhold utover grunnbeløpet. Som et eksempel på dette er regulering av særtillegget.

       På bakgrunn av dette vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med de kommende trygdeoppgjør legge til grunn prinsippet om at de årlige trygdeoppgjør må gi rom for regulering av så vel grunnbeløpet som andre pensjonsytelser. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil minne om sitt forslag i B.innst.S.nr.11 (1993-1994) der en ba Regjeringen utrede ordninger slik at minstepensjonene kan økes. Det vises også til partiets merknader i B.innst.S.nr.II (1993-1994) om en bedre fordelingsprofil.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet finner at de gjeldende retningslinjer for regulering av grunnbeløpet, gir for stort rom for skjønn og vilkårlighet når det gjelder å sikre pensjonistene samme lønnsutvikling som de yrkesaktive. Disse medlemmer viser til at gjeldende retningslinjer i dag sier at reguleringen av grunnbeløpet skal gi pensjonister med folketrygdpensjon en inntektsutvikling « om lag på linje med » utviklingen for yrkesaktive. Begrepet « om lag på linje med » mener disse medlemmer åpner for skjønn, og derfor har vært en medvirkende årsak til det etterslep pensjonistene har fått det siste år, og som synes å bli forsterket i det foreliggende trygdeoppgjør for 1994.

       Disse medlemmer fremmer følgende endringsforslag til gjeldende retningslinjer for de årlige reguleringer av G:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden der det inngår at grunnbeløpet skal gis en utvikling på linje med inntektsutviklingen for de yrkesaktive. »

       Disse medlemmer mener at statens tilbud på 780 kroner i årets trygdeoppgjør ikke gir pensjonistene en pensjonsutvikling på linje med yrkesaktive, og disse medlemmer vil derfor øke G-reguleringen med 120 kroner i forhold til dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 39.000 med virkning fra 1. mai 1994.

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det denne gangen er lagt frem et forslag med en økning av grunnbeløpet på 780 kroner. Dette medlem vil minne om at reguleringen av grunnbeløpet i hundrekroner første gang ble foreslått i St.prp. nr. 114 (1965-1966), og at en siden har fulgt denne linje. Samtidig ble det sagt nei til en indeksregulering.

       Dette medlem mener det er nødvendig å holde fast ved at grunnbeløpet fortsatt skal avrundes til nærmeste 100 kroner så lenge det ikke finnes en nøyaktig indeks for yrkesaktives inntektsutvikling. På dette grunnlag vil dette medlem fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen holde fast ved at grunnbeløpet skal avrundes til nærmeste beløp som er delelig med 100 kroner. »

       Dette medlem har merket seg at ingen av organisasjonene i dette trygdeoppgjøret har fremmet forslag om å bedre minstepensjonistenes levekår ved eksempelvis å øke særtillegget. Dette medlem vil komme tilbake til dette under behandlingen av statsbudsjettet for 1995.

       Dette medlem er klar over at boutgiftene kan være en stor byrde for mange med lave inntekter og forholdsvis høye boutgifter. Derfor vil en bedring av bostøtteordningen, bl.a. med økte rammer, være til stor hjelp for mange av de trygdede. I den forbindelse vil dette medlem vise til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett (St.prp. nr. 46 (1993-1994)) vil legge frem forslag om en økning av bostøtten på 100 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det også i dette trygdeoppgjør bør legges til grunn at grunnbeløpet økes med et helt hundrekronebeløp. Det fremmes derfor forslag om at grunnbeløpet settes til kr 38.100, og at bevilgningene økes tilsvarende.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 38.100 med virkning fra 1. mai 1994.

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til at en i fremtidige trygdeoppgjør kun konsentrerer seg om regulering av grunnbeløpet, og at andre nødvendige inntektshevende tiltak - eksempelvis heving av særtillegget for minstepensjonister - legges til statsbudsjettbehandlingen.

       Dette medlem mener at ved kun å regulere G ved det årlige trygdeoppgjør, vil dette være mere oversiktlig i forhold til sammenligning av inntektsutviklingen mellom yrkesaktive og pensjonister.

       Dette medlem ser på pensjonsdelen i Folketrygden som en standardsikring for alle grupper, og det er også av den grunn naturlig at det årlige trygdeoppgjør kun befatter seg med regulering av grunnbeløpet på basis av de sluttførte lønnsforhandlingene i det private og offentlige arbeidsmarked.

       Dette medlem har merket seg at ingen av organisasjonene i dette trygdeoppgjøret har fremmet forslag om å bedre minstepensjonistenes levekår ved eksempelvis å øke særtillegget. Dette medlem tolker dette slik at også organisasjonene vil komme tilbake til dette ved årets statsbudsjettbehandling.

       Dette medlem vil allerede nå annonsere at Fremskrittspartiet, ved neste statsbudsjettbehandling, på nytt vil fremme forslag om en økning av særtillegget på kr 5.000. Videre vil dette medlem også annonsere i denne innstilling at Fremskrittspartiet under kommende budsjettbehandling vil fremme forslag om at unge uføre født før 1943 likestilles med hensyn til pensjonspoeng med uføre født etter 1943.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer uførepensjonister som er født uføre, eller som er blitt uføre før fylte 24 år, og som er født før 1. januar 1943, en minste garantert tilleggspensjon beregnet på grunnlag av sluttpoengtall 3,3.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med de kommende trygdeoppgjør legge til grunn prinsippet om at de årlige trygdeoppgjør må gi rom for regulering av så vel grunnbeløpet som andre pensjonsytelser.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet:

Forslag 3

       Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 39.000 med virkning fra 1. mai 1994.

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden der det inngår at grunnbeløpet skal gis en utvikling på linje med inntektsutviklingen for de yrkesaktive.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen holde fast ved at grunnbeløpet skal avrundes til nærmeste beløp som er delelig med 100 kroner.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 6

       Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 38.100 med virkning fra 1. mai 1994.

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer:

4. Komiteens tilrådning

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 38.080 med virkning fra 1. mai 1994.

       På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer: