Vurdering av postkontornettet

Statlig betaling for bedriftsøkonomisk ulønnsomt postnett

       Det overordnede politiske krav til Postverket er knyttet til at Postverkets basistjenester skal være tilgjengelige for befolkningen i hele landet med utgangspunkt i et landsdekkende, postalt nett. Et likeverdig servicetilbud søkes opprettholdt i alle deler av landet.

       I tråd med St.meld. nr. 17 (1991-1992) Om posttjenestenes framtidige rammevilkår skal staten gi kompensasjon for merkostnader ved å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå i postnettet utover et nivå bygd på forretningsmessige prinsipper.

       Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1994 ble det bevilget 215 mill. kroner til offentlig betaling for bedriftsøkonomisk ulønnsomt postnett.

       Før salderingsdebatten i Stortinget 17. desember 1993 mottok departementet opplysninger fra Postverket om at i alt 12 postkontorer allerede var kunngjort nedlagt i tidsrommet 1.-17. januar 1994. Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at Postverket ut over disse ikke legger ned flere postkontorer før departementets vurdering av postkontornettet er behandlet i Stortinget.

       En modell som utprøves i år for statlig betaling for bedriftsøkonomisk ulønnsomt postnett er utarbeidet i samarbeid mellom Postverket og Samferdselsdepartementet.

       Merkostnadene ved å opprettholde et samfunnspålagt postnett ut over et nivå bygd på forretningsmessige prinsipper, er for 1994 beregnet å utgjøre 760 mill. kroner.

       Opprettholdelse av tilgjengeligheten til postale tjenester, hvor det ikke er basis for et bedriftsøkonomisk postnett, vil i stor grad være avhengig av de bevilgninger som gis i form av offentlig betaling for bedriftsøkonomisk ulønnsomt nett. Bevilgningene vil også kunne ha innflytelse på de muligheter en vil ha i valg mellom postbetjening gjennom faste ordinære postkontorer (og lokalomdeling), ambulerende postkontorer med omdeling (landpostruter), enklere typer stasjonære tjenestetilbud (kontraktspostkontorer e.l.) eller gjennom kombinerte løsninger som f.eks. kontraktskontorer og landpostruter.

Retningslinjer for utarbeiding av områdeplaner vedrørende postordningen på landsbygda og planlegging av postal ekspedisjonstjeneste i bymessige strøk

       Någjeldende retningslinjer vedrørende postordninger på landsbygda er fra 1990. Retningslinjene gir rom for skjønn.

       Retningslinjer for planlegging av ekspedisjonstjenesten i bymessige strøk er generelle i sin utforming, og de gir rom for fleksibilitet og tilpasningsmuligheter til lokale/regionale forhold.

       Et sammendrag av retningslinjene det arbeides etter går fram av proposisjonen.

Utviklingen på postområdet

       Postverket må tilpasse seg den teknologiske og markedsmessige utvikling innen flere områder for å kunne imøtekomme kundenes behov for produkter og kvalitet. Samtidig skal Postverket oppfylle pålagte, samfunnsmessige plikter.

       Det er en tiltagende overgang fra fysisk informasjonsformidling til elektronisk formidling. På grunn av økningen i totalmarkedet har dette imidlertid ennå ikke medført nedgang i formidling av fysisk brevpost.

       Postverkets enerett har til en stor grad bidratt til at Postverket er en dominerende aktør i informasjonsformidlingsmarkedet, men eneretten er i ferd med å miste mye av sin reelle betydning som følge av nye substitutter og konkurrenters tilbud av tjenester i grensene av Postverkets enerett.

       Postbankens og Postgiros konkurrenter har gjennom den senere tids store strukturendringer konsolidert sin stilling både økonomisk og markedsmessig, og har også forbedret sin konkurranseevne. Postbanken og Postgiro har mindre muligheter til omstilling på grunn av knytningen til postnettet, og har derigjennom redusert innflytelse på store deler av sine kostnader. Isolert sett er deres behov for nett mindre omfattende enn det nett som regnes som bedriftsøkonomisk lønnsomt for Postverket samlet sett.

       Teknologiutviklingen og konkurransesituasjonen medfører press på Postverket fra markedet og fra Postbanken/Postgiro om å redusere kostnadene i nettet.

       Bruk av betalingsterminaler, minibanker etc., gireringer istedenfor fysiske innbetalinger, og bedrifters behov for spesialtjenester o.a., reduserer behovet for, og derved også etterspørsel etter, å få utført ekspedisjonstjenester ved poststeder og i landpostruter.

       Som et ledd i Regjeringens plan for omstilling og effektivisering av statlig virksomhet i 90-årene, ble det våren 1992 besluttet å sette i gang forsøksvirksomhet med offentlige servicekontorer, der Postverket er en av deltakerne.

       Prosjektet omfatter foreløpig 8 slike forsøkssteder. Postverket er for tiden med i to av disse, i Mo i Rana og på Namsskogan.

       Et samarbeid på tvers av etatsgrensene vil kunne ha en positiv innvirkning på de enkelte etaters og virksomheters egen tjenesteutvikling.

Betjeningsstandard

       Ved utforming av betjeningsstandarden overfor kundene må Postverket følge opp strukturendringer i bosetting og næringsliv, tilpasse seg nye tjenestetilbud, ny teknikk og økonomiske rammevilkår m.m. Virkemidler er bl.a.:

-	tilpasning av antall postkontorer i bymessige strøk med relativt høyt poststedtetthet

-	overgang fra stasjonære postkontorer i utkantstrøk til ambulerende postkontorer med omdeling (landpostruter)

-	overgang fra postkontorer med et totalt tjenestetilbud til enklere typer stasjonære betjeningstilbud (kontraktskontorer m.m.). Dette gjelder der kundegrunnlaget ikke gir grunnlag for stasjonært postkontor, særlig i distriktene

-	tilpasning av åpningstider til lokale forhold.

       I tilfeller hvor det vurderes nødvendig å legge ned postkontor, søkes posttilbudet ordnet med f.eks. enklere typer stasjonære tilbud, samt landposttjeneste.

Postkontornettet

       Med 2.450 postkontorer (stasjonære ekspedisjonsenheter) og 2.300 mobile (landpostruter) i Norge, må tilgjengeligheten til Postverkets basistjenester anses som god, går det fram av proposisjonen.

       Til sammenlikning har Sverige ca 1.900 filialer, hvorav ca 360 i samarbeide med andre distributører, i hovedsak dagligvarebutikker (kjeder og frittstående). Tilsvarende for henholdsvis Danmark og Finland er ca 1.300 filialer hvorav ca 540 i samarbeid med andre distributører og ca 1.080 filialer, hvorav 1.050 i samarbeid med andre.

       Ut fra rent bedriftsøkonomiske betraktninger har Postverket behov for færre stasjonære betjeningstilbud enn i dag, og også færre ukentlige utganger i landpostruter. Uten et statlig engasjement i postvirksomheten ville tjenesten i mindre sentrale strøk hatt en lavere kvalitet enn nå. Samfunnsmessige krav til Postverkets betjeningstilbud utenom det bedriftsøkonomisk forsvarlige nivå, forutsetter imidlertid statlig økonomisk engasjement.

       Det ventes økende konkurranse innenfor alle Postverkets tjenester. Porto/pris for tjenestene er konkurranseutsatte, dette gjelder også monopoltjenesten. Betjeningsmåtene i nettet vil være avhengige av utviklingen framover i Postverket, og herunder den betaling staten betaler for bedriftsøkonomisk ulønnsomt postnett. Den teknologiske og markedsmessige utvikling tilsier tross dette at postnettet vil bli mindre enn i dag. Det må fortsatt ventes at enkelte postkontorer også i framtiden må legge ned. Antall nedlegginger vil i noen grad være avhengig av framtidig bruk av rimeligere tilbud (kontraktskontorer m.m.).

Kontraktspostkontorer

       Postverket opplyser at det har gode erfaringer med å bruke butikker på landsbygda til å utføre posttjenester. Postkontoret legges da ikke ned, men settes bort på kontrakt. Tjenestetilbudet ved kontraktskontorer vil være noe redusert i forhold til tjenestene ved et ordinært postkontor.

       Tilgjengeligheten ved et kontraktskontor vil ordinært være større enn ved små, ordinære postkontorer ved at en ved kontraktskontorer ordinært vil få utført posttjenester i hele åpningstiden til butikken.

       For den lokale kjøpmann vil en avtale om å utføre en del av den stedlige posttjeneste på kontraktskontorbasis kunne gi en positiv effekt. I enkelte lokalsamfunn kan dette kanskje også medvirke til at stedlige landhandel kan opprettholdes.

       Departementet legger til grunn at Postverket ved planlegging av posttjenesten, særlig i distriktene, som et ledd i å opprettholde stasjonære tilbud nytter muligheten til å sette postkontorer bort på kontrakt.

       Samferdselsdepartementet er kjent med at en av arbeidstakerorganisasjonene, Den norske Postorganisasjon, i Postverket har tilkjennegitt at den ikke støtter en intensivering av opprettinger av kontraktspostkontorer.

Kommunenes medvirkning

       Postnettet er en del av infrastrukturen. Kommunene må derfor delta aktivt gjennom hele planleggingsprosessen. Postverket vil søke kontakt med kommunale instanser for gjennom et samarbeid eventuelt å utarbeide nye veiledninger om hvordan kontakten mellom Postverket og kommunene bør være ved områdeplanlegging på landsbygda og ved planlegging av ekspedisjonstjenesten i byer.

       Postverket er den som overfor overordnet myndighet er ansvarlig for oppfyllelse av de samfunnspålagte plikter, og at disse oppfylles for landet som helhet. Det må derfor fortsatt være slik at de endelige vedtak om oppretting, nedlegging eller bortsetting av kontor på kontrakt treffes av Postverket.

Klagemulighet

       En klage over nedleggelse av postkontor er ikke et enkeltvedtak, og det er derfor ikke klageadgang etter forvaltningsloven. En postsjefs avgjørelse kan imidlertid påklages til Postens sentralledelse. Det vil bli tatt inn i retningslinjene at en kommune kan påklage postsjefens avgjørelser til Postens sentralledelse.

Gjennomgang av retningslinjer

       Departementet ser det ikke naturlig å la utarbeide retningslinjer som angir eksakte tallstørrelser for når et postkontor skal opprettes eller eventuelt nedlegges, eller når et postkontor skal settes bort på kontrakt.

       Samferdselsdepartementet legger til grunn at:

-	Postverket, som et ledd i å opprettholde stasjonære tilbud, særlig i distriktene, nytter muligheten til å sette postkontorer bort på kontrakt

-	kommunene i enda større grad enn tidligere søkes trukket aktivt inn i planleggingsprosesser som berører postkontornettet m.m. Retningslinjer for dette søkes utarbeidet av Postverket i samarbeid med representanter fra kommunale myndigheter

-	det fortsatt legges særlig stor vekt på kommunenes syn. Postverket må som i dag treffe de endelige vedtak om oppretting/nedlegging eller bortsetting av postkontorer på kontrakt

-	kommunenes klageadgang til Postens sentralledelse formaliseres

-	Postverket gjennomgår någjeldende retningslinjer med henblikk på om mulig i enda større grad enn i dag å sikre at saksbehandlingen over hele landet skjer innenfor de rammevilkår Stortingets behandling av postmeldinger og årlige budsjetter m.m. gir

-	endringer i Postverkets nett skjer etter de retningslinjer som her er trukket opp.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at Postverket ved planlegging av posttjenesten, som et ledd i å opprettholde og styrke stasjonære tilbud, nytter muligheten til å sette mindre postkontorer særlig i distriktene bort på kontrakt.

       Komiteen mener at bruken av kontraktspostkontor i kombinasjon med landpostbud er en ordning som vil kunne styrke tilbudet av posttjenester i distriktene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til departementets redegjørelse for kriteriene som ligger til grunn for postnettstrukturen, og vil særlig understreke kommunenes økte medvirkning i planprosessen.

       Flertallet vil uttrykke tilfredshet med at det tas inn retningslinjer som gir en kommune mulighet til å påklage postsjefens avgjørelse til Postens sentralledelse.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil i samband med oppretting av kontraktspostkontor peike på at publikum har krav på å få utført sine tenester etter same prinsipp som ved eit vanleg postkontor. I dette går inn m.a. krav om posthemmelegheit og tryggleik ved verdiforvaltning.

       Desse medlemene vil streke under at postkontora er ein sentral del i eit levande lokalsamfunn og vil vere viktige for å halde oppe eit likeverdig servicetilbod i alle delar av landet. Dette gjeld både i by- og landdistrikt.

       Desse medlemene meiner difor at det er viktig at Postverket tar stort omsyn til kommunane sitt syn når det gjeld omlegging av postservicen.

       Desse medlemene vil streke under den betydning postkontora har for det totale servicetilbodet i nærmiljøet både i by- og landdistrikt.

       Desse medlemene er positive til den auka medverknad frå kommunane si side i planprosessen slik departementet legg opp til.

       Desse medlemene er tilfreds med at det vert utarbeidd retningslinjer som gir kommunane høve til å klage på avgjerder som postsjefen tek.

       Desse medlemene meiner at Samferdselsdepartementet skal vere klageeinstans og ikkje Postverkets sentralleiing.

       Desse medlemene vil fremje følgjande forslag:

       « Samferdselsdepartementet vert klageinstans for Postverkets avgjerder i saker vedkomande omlegging av postservice. »