Nye regler for føreropplæring klesse B

Innledning

       I proposisjonen legger Samferdselsdepartementet fram forslag om nye regler for førerkortopplæring klasse B og foreslår at det blir opprettet 30 nye stillinger under kap. 1320 Vegadministrasjon i denne forbindelse.

       Hovedlinjene for en revidert bilføreropplæring ble trukket opp i St.meld. nr. 34 (1992-1993) om Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97 (NVVP), jf. side 74.

       På basis av opplegget i NVVP og Stortingets behandling ble det i St.prp. nr. 1 (1993-1994) blant annet foreslått opprettet 65 nye stillinger for å styrke sensorpersonellet ved biltilsynet i forbindelse med endringer i bilføreropplæringen.

       Flertallet i samferdselskomiteen gikk i B.innst.S.nr.14 (1993-1994) imot forslaget og ba om en nærmere avklaring av enkelte punkter i det nye opplæringsopplegget. Stortinget sluttet seg til komiteens syn.

       Forslaget om utvidet førerprøve er et sentralt element i en samlet revisjon av opplæringsreglene for førerkort klasse B.

       I Ot.prp. nr. 30 (1993-1994) fremmet departementet forslag om endring av vegtrafikkloven, bl.a. om senking av aldersgrense for øvingskjøring til førerkort klasse B til 16 år, og om skjerping av kravene til ledsagere. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 14. april 1994.

Innholdet i de nye reglene

       I proposisjonen blir det gjort rede for de justeringer som departementet nå legger opp, bl.a. på bakgrunn av Stortingets merknader og andre synspunkter som er kommet fram i tilknytning til opplegget.

       Det legges opp til følgende:

-	Opplæringen (totalt 9 timer og 30 min obligatorisk):

-	5 timer trafikksikkerhetstrening (trafikk- og risikoforståelse). Hovedsakelig kjøring i vanlig trafikk, spesielt på landeveg. Denne opplæringen skjer midt i opplæringsperioden.

-	Det obligatoriske kurset i glattkjøring (minst 2 timer kjøring pr. elev, og 1 time felles teori) må tas før førerprøven. Kurset har ikke til formål å lære elevene å beherske kjøring på glatt føre, men skal særlig gi informasjon og erfaring med farene ved glattkjøring.

-	Mørkekjøring (1 time demonstrasjon teori, og minst 30 min kjøring pr. elev).

-	Tiltak for å stimulere til privat øvingskjøring:

-	Vegdirektoratet utarbeider en fyldig informasjonspakke for å styrke innholdet i, og øke den private kjøretreningen. Informasjonspakken skal være tilgjengelig for nye førerkortkandidater. Vegdirektoratet skal dessuten være aktiv med å gi nye kandidater informasjon om alle sider ved det å kjøre bil.

-	Trafikkskolene oppfordres til å lage tilbud som er tilpasset ledsagerstøttet opplæring.

-	Førerprøven:

-	Opp til 90 minutter praktisk førerprøve, med inntil 70 minutter kjøring. Det bør være anledning til å avslutte kjøringen tidligere hvis sensor anser det åpenbart at kandidaten innehar de nødvendige ferdigheter.

En vurdering av trafikksikkerhetsmessig effekt og kostnader

       Det er gjennomført en rekke undersøkelser om effekten av de obligatoriske tiltakene i bilføreropplæringen i de senere årene. Disse er oppsummert i TØIs utredning, GLAD (1992). Undersøkelsene konkluderer med at det ikke kan påvises direkte sammenheng mellom de obligatoriske opplæringskravene og endringer i ulykkesnivået.

       Departementet vil understreke at det selvsagt er usikkerhet knyttet til slike evalueringer. Departementet vektlegger imidlertid bl.a. at resultatet fra ulike land trekker i samme retning. Det bør derfor reises spørsmål om dagens opplæringsopplegg har en effekt og nytte som står i forhold til kostnadene.

       I forbindelse med revideringen av bilføreropplæringen har det vært et utgangspunkt for departementet at ulykkesrisikoen generelt er svært høy for unge bilførere.

       Etter departementets mening vil revisjonen av bilføreropplæringen, i tillegg til å bedre trafikksikkerheten, også senke kostnadene for elevene. De samfunnsøkonomiske kostnadene (inkl. bl.a. tidskostnader) etter det nye opplegget vil bl.a. være avhengig av i hvilken grad elevene velger å benytte opplæring ved kjøreskoler. Kostnadene vil også avhenge av omfanget av privat øvingskjøring, og av under hvilke forhold slik kjøretrening finner sted. Kostnadene ved privat øvingskjøring er bl.a. sterkt avhengig av i hvilken grad kjøringen skjer som særskilt øvingskjøring eller i tilknytning til kjøring som likevel er nødvendig.

       I arbeidsdokumentet « Kostnader ved alternativer for føreropplæring » fra 1992 har TØI sammenlignet kostnadene ved ulike alternativer for føreropplæring. I de fleste av de alternativer som er utarbeidet er de anslåtte kostnadene lavere enn for dagens ordning.

       Departementet vektlegger i vurderingen av kostnadene ved bilføreropplæringen at vanskelighetsgraden ved førerprøven ikke skal endres. Revisjonen av opplæringen representerer altså ikke en utvidelse av kravene som stilles til elevene, men en utvidelse av elevenes valgmuligheter når det gjelder opplæringsformer.

       For en del er det grunn til å regne med betydelige kostnadsreduksjoner i forhold til om de måtte benytte dagens opplegg.

En vurdering av obligatorisk ledsageropplæring

       Privat ledsagerstøttet opplæring har en sentral plass i det nye opplegget.

       Departementet mener det er viktig at kvalifikasjonene til de private ledsagerne er så høye som mulig. I den forbindelse ser departementet det som positivt om opplæringstilbudet ved kjøreskolene også rettes inn mot ledsagerne. Det vil likevel neppe være hensiktsmessig å innføre krav om obligatorisk opplæring av ledsagere, går det fram av proposisjonen. Hensynet til behovet for mest mulig øvingskjøring tilsier at ledsageropplæringen bør være frivillig.

Om kostnadene ved utvidet førerprøve

       En utvidelse av førerprøven gjør det nødvendig med en styrking av sensorpersonellet i biltilsynet. I praksis innebærer dette behov for 30 nye stillingshjemler. Det er lagt opp til at statens utgifter til førerprøven skal dekkes fullt ut av kandidatene gjennom økning av dagens satser for førerkortgebyret.

Departementets vurdering

       Det nye opplegget legger vekt på å styrke den private kjøretreningen. For å oppnå raskest mulig effekt av en slik prioritering er det nødvendig med tett oppfølging og fortløpende evaluering av de nye reglene. Departementet legger derfor i samarbeid med Vegdirektoratet opp til en grundig evaluering av det nye opplegget, spesielt opplæringen knyttet til trafikk- og risikoforståelsen. Det vil også være nødvendig med fleksibilitet i gjennomføringen av opplegget. På grunnlag av evalueringen bør det derfor kunne foretas justeringer i opplegget også etter forholdsvis kort tid.

Komiteens merknader

       Komiteen vil støtte forsøk med frivillig valgfagundervisning rettet mot førerkort i den videregående skole; jf. NVVP 1994-97.

       Komiteen er enig i at det gjennom vedtak om senking av aldersgrensen til 16 år for øvelseskjøring (jf. Innst.O.nr.29) legges til rette for størst mulig mengdetrening før elevene slippes ut i trafikken på egen hånd. I tillegg til mengdetrening er det viktig å få forståelse av hvor farlig det kan være å kjøre bil og hvordan en kan unngå trafikkulykker.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, Barland, Blattmann, Brunæs, Nilsen, Nyland, Røtvei, Sætre, Torsvik og Widvey, har merket seg at departementet foreslår at deler av førerkortopplæringen, som i denne sammenheng er viktig, bør gjøres obligatorisk.

       Flertallet slutter seg til departementets forslag til nye regler for føreropplæring i klasse B, og opprettelse av 30 nye stillinger under kap. 1320 Vegadministrasjon.

       Flertallet har merket seg at departementet har tatt hensyn til de merknader som framkom i Innst.S.nr.239 (1992-1993), B.innst.S.nr.14 (1993-1994) og i Innst.O.nr.29 (1993-1994).

       Flertallet slutter seg til departementets vurderinger og forslag til obligatorisk opplæring.

       Flertallet viser til at spørsmålet om obligatorisk krav til opplæring av ledsagere har vært reist fra komiteen tidligere. Flertallet er enig i departementets vurderinger og slutter seg til at det vil være lite hensiktsmessig med tvungen opplæring av ledsagere. Flertallet er enig i at opplæring av ledsagere bør være en frivillig ordning.

       Flertallet har merket seg at etter departementets mening vil revisjon av bilføreropplæringen - i tillegg til å bedre trafikksikkerheten - også senke kostnadene for elevene.

       Departementet har videre forutsatt at vanskelighetsgraden ved førerprøven ikke skal endres.

       Flertallet har merket seg at revisjon av opplæringen ikke representerer en utvidelse av kravene som stilles til elevene, men en utvidelse av elevenes valgmuligheter når det gjelder opplæringsformer.

       Flertallet slutter seg ellers til departementets forslag til revisjon av førerkortopplæringen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, lederen, Gaup, Grimstad, Myrvoll og Sandkjær, vil vise til Innst.S.nr.239 (1992-1993), B.innst.S.nr.14 (1993-1994) og Innst.O.nr.29 (1993-1994), hvor det er bedt om en helhetsvurdering av førerkortopplæringa.

       Disse medlemmene vil spesielt peke på behovet for å oppgradere opplæringa for private kjøreskoler som pedagogiske enheter og kvaliteten i førerkortopplæringen, og vil be om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av dette. Videre ber disse medlemmene regjeringen om å vurdere mulighetene for teoriundervisning til førerprøven i videregående skole, samt trafikkundervisning for øvrig i skoleverket.

       Disse medlemmene foreslår at det fastsettes en ramme på 15 timers obligatorisk opplæring, som inneholder TS-pakke, mørkekjøring og glattkjøring.

       Disse medlemmene foreslår følgende forslag:

       « Obligatorisk førerkortopplæring gis en ramme på 15 timer som omfatter TS-pakke, glattkjøring og mørkekjøring. »

       Disse medlemmene er skeptiske til at steds- og tidsbegrensning oppheves for privat øvelseskjøring og dette gjelder spesielt øvelseskjøring på motorveg og i rushtiden.

       Disse medlemmene legger stor vekt på at det må bli tilgjengelig et tilbud om opplæring av ledsagere. Erfaring med utvidet privat øvelseskjøring må evalueres etter en tid, bl.a. for å vurdre om det bør være obligatorisk opplæring av ledsager.

       Disse medlemmene er enige i at det bør være tilgjengelig informasjonspakker for førerkortkandidater både hos biltilsynet og ved kjøreskoler.

       Disse medlemmene har merket seg at departementet viser til TØIs utredning, Glad (1992), og vil understreke at dette dreier seg i stor grad om rene undersøkelser og viser for øvrig til at også SINTEF har gjort flere undersøkelser på dette området, f.eks. SINTEF-rapporten: Unge førere, risikotaking og pedagogiske konsekvenser, 1990.

       Disse medlemmene er enige i at kostnadene til førerkortopplæring er svært høye, men vil allikevel understreke at det i proposisjonen legges stor vekt på den økonomiske siden av saken og for liten vekt på trafikksikkerhet, risikoforståelse og holdninger. Det har vært foretatt undersøkelser om kostnadene ved trafikkulykker (TØI) og der det er fastslått at disse fører til store kostnader for samfunnet.

       Disse medlemmene er enige i at effekten av endret førerkortopplæring må evalueres løpende.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det innføres obligatorisk teoritest ved kjøreskolene før den obligatoriske praktiske delen av førerkortopplæringa tar til, slik at elev og kjørelærer får innsikt i elevenes teoretiske trafikkunnskaper.

       Disse medlemmene mener at det fortsatt må legges stor vekt på teoriundervisning ved kjøreskolene, selv om disse medlemmene mener at det bør gis mulighet til teoriundervisning i det videregående skoleverket i framtida.

       Disse medlemmene går i tillegg inn for at det gis muligheter til ledsagere å avlegge teoritest ved kjøreskolene før ledsageropplæring tar til.

Finansiering av kompensasjonstiltak i Lier

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det i forbindelse med hovedvegutbygging m.m. i Drammensområdet foreslått 50 mill. kroner i bompenger til kompensasjonstiltak i Lier kommune (rv 285 Lierbyen - Lierstranda).

       Samferdselsdepartementet vil således presisere at finansieringsplanen for kompensasjonstiltak i Lier er endret fra den finansieringsplan som var lagt til grunn i St.prp. nr. 119 (1987-1988), som forutsatte at kompensasjonstiltak i Lier kommune skulle finansieres dels med bompenger og dels med statlige midler. Den samlede finansieringsplan for hovedvegutbygging m.m. i Drammensområdet er som forutsatt i St.prp. nr. 1 (1993-1994).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke sitt prinsipale standpunkt om at bompengeordninger avvikles når den vegen prosjektet skal finansiere er nedbetalt. Disse medlemmene har registrert at Stortingets flertall har vedtatt at bompengeinnkrevingen knyttet til Kjellstadbommen i Lier skal forsette fram til år 2001 selv om vegen er nedbetalt. Disse medlemmene mener dette har svekket den generelle tilliten til bompengeordningen. Disse medlemmene mener derfor at Kjellstadbommen i Lier burde vært fjernet, men i hvert fall bør fjernes tidligere enn i år 2001 dersom inntektene i forhold til finansieringsplanen tilsier det.