6. Budsjettsystemet m.m.
Tilknytningsform og budsjettopplegg
Samferdselsdepartementet slutter seg til utvalgets vurderinger om at de nødvendige tilpasninger for den overordnede styringen kan gjennomføres innenfor dagens tilknytningsform for Statens vegvesen som ordinært forvaltningsorgan.
Departementet understreker at de endringer som foreslås i den overordnede styring av vegvesenet i retning av mer målstyring og mindre detaljert virkemiddelstyring, også må få konsekvenser for budsjettframleggene og vegvesenets handlefrihet i gjennomføringsfasen.
Etter departementets vurdering vil det være riktig å legge opp til en større frihet i disponeringen av budsjettmidler gjennom en reduksjon i antall poster og kapitler.
Departementet foreslår at Statens vegvesen budsjetteres på ett utgiftskapittel og ett inntektskapittel, mot fire utgiftskapitler og tre inntektskapitler i eksisterende budsjettoppstilling.
Ut fra dette foreslår departementet at vegbudsjettet i hovedsak får følgende oppbygning:
Utgifter:
| Kap. 13xx | Statens vegvesen |
| Post 23 | Administrasjon og drift av statens veger (kan nyttes under post 30, kan overføres) |
| Post 30 | Investeringer (kan overføres) |
| Post 6x | Tilskudd til fylkesvegformål (kan overføres) |
Inntekter:
| Kap. 43xx | Statens vegvesen |
| Post 01 | Salgsinntekter (bl.a. FoU) |
| Post 02 | Diverse gebyrer |
Departementet tilrår at biltilsynets utgifter inngår i kap. 13xx, post 23 Administrasjon og drift, og at gebyrer på biltilsynets tjenester føres på post 02 på inntektskapitlet.
Departementet mener at økt fleksibilitet er et viktig element i det nye budsjettsystemet, og går inn for at det åpnes for overføring av midler fra posten for administrasjon og drift til posten for investeringer.
Det understrekes imidlertid at omtalen i budsjettproposisjonen og budsjettinnstillingen vil ha betydning for i hvilken grad slike overføringer faktisk vil finne sted.
Departementet vil generelt understreke at den økte budsjettmessige fleksibilitet krever oppfølging gjennom et tilfredsstillende system for resultatrapportering og -styring, bl.a. i de årlige budsjettproposisjoner.
I kap. 7 i meldingen er det videre skissert alternativer for hvordan produksjonsvirksomheten kan være knyttet til statsbudsjettet.
Departementet tilrår at produksjonsvirksomheten ikke inngår i de formelle oppstillingene med en egen post i statsbudsjettet, jf. dagens post 24 for Maskinforvaltningen, men gis i form av supplerende opplysninger i tekstomtalen.
Dette vil bl.a. omfatte regnskaps- og balanseoppstillinger, som i størst mulig grad er sammenlignbare med oppstillinger som nyttes i privat virksomhet.
Det gjenstår imidlertid å avklare en del spørsmål vedrørende opplegget for produksjonsvirksomheten som også kan ha betydning for den rent budsjettekniske løsning.
Departementet har i meldingen pekt på at de årlige budsjettframleggene i hovedsak vil være en oppfølging av planmeldingene. Dette innebærer at en full omlegging av budsjettproposisjonen først vil kunne skje f.o.m. 1998, som er første år i neste planperiode.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til departementets forslag om budsjett- og regnskapsopplegg.
Flertallet er enig at det legges opp til større frihet i disponeringen av budsjettmidler gjennom en reduksjon i antall kapitler og poster. Dette krever oppfølging gjennom et tilfredsstillende system for resultatrapportering og styring bl.a. i de årlige budsjettproposisjoner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går inn for å opprettholde det regnskapsmessige skille mellom administrasjon og drift i statsbudsjettet. Det må komme klart fram i regnskapets oversikt over salgsinntekter i forbindelse med anbud, og salg av tjenester.
Lønns- og stillingsfullmakter
Vegarbeidsdriften er i dag unntatt fra stillingshjemmelsystemet i staten.
Samferdselsdepartementet går inn for at unntaket omfattes til å gjelde hele vegvesenet. Dette vil være i tråd med intensjonene i forslaget til nytt styringssystem om mindre detalj- og virkemiddelstyring og større frihet for vegvesenet til gjennomføring innenfor fastsatte mål.
Departementet tilrår at Statens vegvesen i første omgang gis fullmakt på prøve i tre år til å opprette og inndra stillinger i gruppe I, med virkning fra 1. januar 1995.
Departementet kan i likhet med utvalget ikke se at frigjøring fra stillingssystemet skulle medføre fare for en ukontrollert vekst i administrasjonskostnadene.
Komiteen har ingen merknader.
Avgiftsberegning av Statens vegvesens maskinforvaltning
Rammebetingelsene for vegvesenets maskinforvaltning og private maskinentreprenører er ulike når det gjelder avgiftsberegning.
Samferdselsdepartementet legger vekt på at vegvesenets produksjonsvirksomhet skal behandles mer på linje med konkurrerende virksomhet, og mener at den ulike avgiftsbehandlingen er et problem i en slik sammenheng.
Finansdepartementet vil arbeide videre med dette spørsmålet i tilknytning til oppfølgingen av St.meld. nr. 21 (1993-1994) Merverdiavgift og offentlig sektor. Konkurransevridning mellom offentlig og privat virksomhet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Finansdepartementet vil arbeide videre med spørsmålet om avgiftsberegning ved salg av offentlige tjenester. Dette vil også berøre Statens vegvesen.
Flertallet vil understreke nødvendigheten av at det blir et tilnærmet likt avgiftsnivå mellom vegvesenet og konkurrerende virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Finansdepartementet vil arbeide videre med spørsmål om avgiftsberegning ved salg av offentlige tjenester. Disse medlemmene viser i den sammenheng til St.meld. nr. 21 (1993-1994) angående Merverdiavgift og offentlig sektor hvor Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre fremmet følgende forslag:
| « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer av merverdiavgiftssystemet for å motvirke konkurransevridningen i dagens ordning. Forslaget bes fremmet slik at regelendringen kan tre i kraft senest 1. januar 1995. » |
Disse medlemmene konstaterer at dette forslaget ble nedstemt. Disse medlemmene ser behovet for mer rettferdige regler og vil understreke at lik konkurranse forutsetter at det er et nøytralt avgiftssystem mellom vegvesenet og konkurrerende virksomhet.
Styre for Statens vegvesen
Samferdselsdepartementet viser til St.meld. nr. 35 (1991-1992) Om statens forvaltnings- og personalpolitikk, jf. Innst.S.nr.63 (1992-1993), der Regjeringens syn omkring bruk av styrer i statlige virksomheter framgår.
Etter Regjeringens oppfatning bør det ikke anvendes styrer der oppgavene tilsier at det er behov for en mer kontinuerlig politisk styring, eller hvor det for øvrig er ønskelig å betone det politiske og konstitusjonelle ansvar knyttet til virksomhetens aktiviteter.
Da en stor del av oppgavene til Statens vegvesen klart hører inn under ovennevnte, vil det etter departementets oppfatning ikke være i tråd med Regjeringens opplegg dersom det opprettes et styre for Statens vegvesen totalt sett.
Komiteen har ingen merknader.
Salg av tjenester eksternt
Samferdselsdepartementet mener det vil være hensiktsmessig å fortsette og på enkelte områder eventuelt videreutvikle salget av tjenester.
Departementet vil understreke at Statens vegvesen har et klart og avgrenset ansvarsområde, og at dette må være bestemmende for hva slag kompetanse og hvilke tjenester som skal utvikles i etaten. Det må være etatens eget behov som er dimensjonerende. Departementet mener at Statens vegvesen ikke må markedsføre disse tjenestene i konkurranse med private tilbydere.
Det vil være en forutsetning at de priser som vegvesenet tar, er basert på full kostnadsdekning, inklusive indirekte kostnader.
Komiteen har ingen merknader.