1. Innledning

Forsvarsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i krigsstrukturen og fredsorganisasjonen i Forsvaret med hovedvekt på tiltak i Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

       Departementet legger samtidig frem en orientering om krigsstrukturen og tilpasning av fredsorganisasjonen til denne for de nevnte forsvarsgrenene som et grunnlag for forslag til organisasjonsendringer i denne og senere proposisjoner.

2. Bakgrunn

Grunnlaget for den omfattende omstillingsprosessen som Forsvaret nå er inne i, ligger i St.meld. nr. 16 (1992-1993). Meldingen er fulgt opp med forslag til endringer i organisasjonen innen alle forsvarsgrener. En del nødvendige tilpasninger i krigsstrukturen og fredsorganisasjonen står igjen å avklare, bl.a. mellom Hæren og Heimevernet og den øverste ledelse i Forsvaret. Disse og andre saker vil bli lagt frem etter hvert som de er ferdig utredet.

       Omstillingsprosessen i Forsvaret berører såvel personellet som kommuner med forsvarsvirksomhet. Personellpolitikken i Forsvaret ble trukket opp i St.meld. nr. 31 (1993-1994). Overfor kommunene er det satt i verk tiltak for å redusere uheldige virkninger lokalt i samarbeid med bl.a. Kommunal- og arbeidsdepartementet. Forsvarsdepartementet ønsker å medvirke til ny virksomhet og sysselsetting med grunnlag i bl.a. overtallig personell og ledige bygg og anlegg.

3. Krigsstrukturen og fredsorganisasjonen i Sjøforsvaret

Den fremtidige krigsstrukturen og fredsorganisasjonen i Sjøforsvaret er omtalt i St.meld. nr. 16 (1992-1993). Det er satt i verk en omlegning av distriktsorganisasjonen i Sjøforsvaret som er ventet sluttført innen utgangen av 1996. Det foregår ellers en omfattende fornyelse av stridsmidlene i forsvarsgrenen.

       Krigsstrukturen og fredsorganisasjonen i Sjøforsvaret er langt på vei like.

       Oppgavene for Sjøforsvaret i krig er overvåking og kontroll med norske kystfarvann og havområder, hevding av suverenitet, invasjonsforsvar og vern av sjøverts forsyningslinjer langs kysten. Forsvarsgrenen skal kunne operere sammen med flernasjonale styrker.

       Utviklingen av styrkekomponentene i Sjøforsvaret frem mot århundreskiftet er nærmere omtalt i kapitlet.

       Hovedelementene i krigsorganisasjonen i Sjøforsvaret er sjøforsvarsdistrikter, orlogs- og kystvaktstasjoner, fartøyer, landbaserte stridsavdelinger som fort osv. og kystradarstasjoner, radiostasjoner og kystmeldestasjoner.

       Frem mot år 2000 vil Sjøforsvaret erstatte eldre styrkekomponenter og modernisere de elementene som vil bli opprettholdt etter århundreskiftet. Etter hvert som eldre utstyr og utrustning blir utfaset og nye mobile systemer kommer i bruk i Kystartilleriet, vil antall kystartillerifort bli mindre.

       Fredsoppgavene omfatter suverenitetshevdelse og visse andre som er knyttet til krigsstrukturen.

       Behovet for driftsbesparelser slik St.meld. nr. 16 legger til grunn, vil i Sjøforsvaret hovedsakelig bli innfridd ved at virksomheten ved Sjøforsvarsdistriktene blir lagt om.

       For å stå best mulig rustet til å møte nye, store faglige utfordringer i tiden fremover, vil Sjøforsvaret søke å samle kompetansen i fremtidsrettede fagmiljøer. Det blir derfor foreslått i denne proposisjonen å flytte Kystartilleriinspektoratet og Skyteskolen for Kystartilleriet til Haakonsvern, der hoveddelen av fagmiljøene i Sjøforsvaret holder til.

       Organiseringen av et indre kystoppsyn knyttet til Kystvakten, er nå til utredning, og departementet vil komme tilbake til det i budsjettproposisjonen for 1995.

4. Organisasjonsendringer i Sjøforsvaret

Det blir foreslått at Kystartilleriinspektoratet flytter ut fra Forsvarets overkommando til Haakonsvern orlogsstasjon og at Skyteskolen for Kystartilleriet flytter fra Kristiansand til samme sted. På denne måten vil en søke å oppnå en samling av fagkompetansen.

       Kystartilleriet står overfor store faglige utfordringer ved etableringen av den nye våpenstrukturen. Utviklingen tilsier økt samordning mellom Kystartilleriet og Marinen. Det sjømilitære fagmiljøet i Kristiansand blir vurdert som for snevert til å videreutvikle et sterkt fagmiljø for Kystartilleriet der. Det ligger derimot godt til rette for samordning mellom Kystartilleriet og Marinen ved Haakonsvern orlogsstasjon, der de sjømilitære fagmiljøene i hovedsak er konsentrerte.

       Flytting av Kystartilleriinspektoratet og Skyteskolen for Kystartilleriet vil gi en innsparing beregnet etter nåverdimodellen på 0,5 mill. kroner over 10 år. Flyttingen foreslås gjennomført i 1996.

       Det blir videre foreslått å legge ned følgende eldre stridsanlegg i Sjøforsvaret slik:

       Videre foreslås å legge ned 105 m/m kanonbatteriene ved disse fort:

       De aktuelle fort og den eks-tyske kanonutrustningen vil ikke lenger være en del av Kystartilleriets våpenstruktur, som etter hvert vil omfatte mobile enheter.

       Nedleggelsen av stridsanleggene vil gi en innsparing regnet etter nåverdimodellen på 18,8 mill. kroner over 10 år.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til at Kystartilleriinspektoratet flytter ut fra Forsvarets overkommando til Haakonsvern orlogsstasjon og at Skyteskolen for Kystartilleriet flytter til samme sted og at flyttingene gjennomføres i 1996. Komiteen har lagt vekt på det hensiktsmessige i å samle fagmiljøene i Marinen og Kystartilleriet på samme sted.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg også til at de eldre stridsanlegg og den eks-tyske 105 mm kanonutrustningen nedlegges som foreslått i betraktning av at Kystartilleriets våpenstruktur etter hvert vil omfatte mobile enheter som vil ha langt flere anvendelsesmuligheter enn stasjonært artilleri, og at Forsvarssjefen har anbefalt slik nedleggelse.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, viser til at anskaffelsen av mobile missilbatterier er planlagt gjennomført i tiden 1995/96 og frem til år 2000, avhengig av Sjøforsvarets øvrige materiellportefølge, dvs. avhengig av tilgjengelige midler for dette prosjekt. Dette medlem kan på dette grunnlag ikke slutte seg til at nevnte fort og kanonbatterier blir nedlagt slik som foreslått i proposisjonen, men først etter hvert som mobile missilbatterier anskaffes. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Folehavna, Oddane, Torgauten, Skorliodden, Malmøya og Tangen fort, samt 105 mm kanonbatteriene ved Rauøy, Krossodden og Grøtsund fort, nedlegges når mobile missilbatterier er anskaffet. »

       Komiteen viser til St.meld. nr. 54 (1993-1994) og Innst.S.nr.82 (1993-1994) hvor det bl.a. heter:

       Komiteen ber om at de bevaringsmessige aspekter blir nøye vurdert i forbindelse med de nedleggelser som nå forestår, i samarbeid med berørte kommuner og andre relevante myndigheter. Komiteen forutsetter likeledes at den fremtidige bruk av arealer som kan frigis drøftes med angjeldende kommuner, grunneiere og viser spesielt til at Oslofjorden Friluftsråd har uttrykt sin interesse for dette.

       Komiteen har merket seg at forslagene vil gi en innsparing på henholdsvis 0,5 og 18,8 mill. kroner, beregnet etter nåverdimodellen over 10 år.

5. Krigsstrukturen og fredsorganisasjonen i Luftforsvaret

Den fremtidige krigsstrukturen og fredsorganisasjonen i Luftforsvaret er omtalt i St.meld. nr. 16 (1992-1993). Det er senere vedtatt å omorganisere styrkeproduksjonen innenfor luftvernet, og det er foreslått å legge ned Lista flystasjon, jf. hhv. St.prp. nr. 38 (1992-1993) og Innst.S.nr.113 (1992-1993) og St.prp. nr. 27 (1993-1994) og Innst.S.nr.141 (1993-1994).

       Luftforsvaret har i stor grad en lik struktur i krig og fred.

       I krig er hovedoppgaven for Luftforsvaret å oppnå kontroll over et luftområde med avgrenset geografisk utstrekning i et avgrenset tidsrom. Det er videre et mål å kunne flytte kontrollen over luftrommet til andre områder i landet, alt etter de trusler en blir utsatt for. Luftforsvaret skal kunne ta imot allierte forsterkninger, operere sammen med og lede flernasjonale flystyrker.

       Utviklingen av styrkekomponentene i Luftforsvaret er nærmere omtalt i kapittel 5 i proposisjonen.

       Hovedelementene i krigsorganisasjonen i Luftforsvaret er flystasjoner med flyskvadroner og luftvernavdelinger og kontroll- og varslingsstasjoner med kontroll- og rapporteringssentre og radarsensorer.

       Frem mot år 2000 er det ikke lagt opp til større endringer for styrkekomponentene i Luftforsvaret. Strukturen i kontroll- og varslingstjenesten er til utredning, og det ser alt nå ut til at tallet på operasjonssentre må reduseres. Flystasjonstrukturen vil i hovedtrekk bli opprettholdt frem mot århundreskiftet.

       I fred regner en med at Luftforsvaret skal utføre en rekke oppgaver knyttet til suverenitetshevdelse, lufttransport og støtte til Kystvakten og Redningstjenesten. Det skal kunne stilles enheter fra Luftforsvaret i øremerkede styrker til FN og utrykningsstyrkene i NATO.

       Ved siden av den operative virksomheten som blir drevet i fred, blir det gjennomført styrkeproduksjon for de totale behov knyttet til krigsorganisasjonen ved en rekke skoler og kompetansesentre i Luftforsvaret.

       For å nå målet om driftsinnsparinger, blir det gjennomført en rekke tiltak der organisasjonen blir slanket og virksomheten konsentrert til færre tjenestesteder. Hoveddelen av dette vil bli gjennomført som interne omorganiseringer.

       Det kan bli fremmet forslag om endringer innen kontroll- og varslingstjenesten.

6. Organisasjonsendringer i Luftforsvaret

Det foreslås at Luftforsvarets stasjon Honningsvåg blir omorganisert til et automatisert radarhode. Det er tidligere vedtatt å modernisere radaren ved stasjonen. Pga. komplikasjoner med kontrahering av radarutstyret har implementeringen av ny radar tatt lengre tid enn regnet med. Nåværende radar vil derfor bli automatisert, slik at en rasjonaliseringsgevinst kan tas ut på et tidligere tidspunkt.

       Med omorganiseringen av stasjonen blir en prosess med automatisering av Luftforsvarets stasjoner i Finnmark sluttført.

       Omorganiseringen vil gi en innsparing beregnet etter nåverdimodellen på 80,5 mill. kroner over 10 år. Departementet foreslår at omorganiseringen blir gjennomført 1. januar 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til departementets forslag om at Luftforsvarets stasjon Honningsvåg omorganiseres til et automatisert radarhode med virkning fra 1. januar 1996.

       Komiteen tar ellers til etterretning den orientering departementet gir i kapittel 5 i proposisjonen om krigsstrukturen og fredsorganisasjonen i Luftforsvaret, og har merket seg at det kan bli fremmet forslag om endringer innen kontroll- og varslingstjenesten.

7. Andre organisasjonsendringer

Det blir foreslått at Sjefveterinæren for Hæren slås sammen med Forsvarets sanitet og inngår som en ny avdeling, Veterinærinspektoratet, i Forsvarets sanitet.

       Sjefveterinæren for Hæren er i dag underlagt Generalinspektøren for Hæren og har kontor på Hamar.

       Utredninger har vist at det vil være fordeler ved å integrere Sjefveterinæren for Hæren i Forsvarets sanitet, fordi diss institusjonene faglig sett er nært knyttet til hverandre. Omorganiseringen vil føre til en styrking av det faglige miljøet, en mer rasjonell gjennomføring av tjenesten og samordning av administrative funksjoner.

       Omorganiseringen vil gi en innsparing regnet etter nåverdimodellen på 2 mill. kroner over 10 år. Departementet foreslår at omorganiseringen blir gjennomført i 1996.

Komiteens merknader

       Sjefveterinæren for Hæren har i møte med komiteen bl.a. gitt uttrykk for følgende forutsetninger for integreringen:

       Komiteen kan ikke se at disse forutsetninger bryter med de forutsetninger som ligger til grunn for proposisjonen.

       Sjefveterinæren har videre gitt uttrykk for følgende ønsker:

       Komiteen vil ikke ta standpunkt til disse spørsmål i forbindelse med denne sak.

       Komiteen slutter seg til departementets forslag om at Sjefveterinæren for Hæren på Hamar slås sammen med Forsvarets sanitet i Oslo og inngår som en ny avdeling, Veterinærinspektoratet, i 1996.

8. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene i proposisjonen omfatter tiltak innen alle forsvarsgrener og vedrører både krigsstrukturen og fredsorganisasjonene.

       Tiltakene vil kunne gi en reduksjon på 73 årsverk til sammen. Det er ventet en gjennomsnittlig årlig innsparing i driftsutgiftene med 20 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen vil tiltakene kunne gi en innsparing på 101 mill. kroner over 10 år.

       I samarbeid med de kommuner som er berørt av organisasjonsendringene i denne proposisjonen, vil det bli utredet i hvilket omfang og på hvilke vilkår det eventuelt kan bli aktuelt å avhende bygg og anlegg i sammenheng med etablering av ny næringsvirksomhet.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at de foreslåtte tiltak i denne proposisjonen vil kunne gi en innsparing på 101 mill. kroner over 10 år, beregnet etter nåverdimodellen.

       Når det gjelder eventuell avhending av bygg og anlegg til kommuner i forbindelse med etablering av ny næringsvirksomhet, viser komiteen til den fullmakt komiteens flertall gikk inn for i Innst.S.nr.141 (1993-1994).

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin dissens i samme innstilling.

9. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

       Folehavna, Oddane, Torgauten, Skorliodden, Malmøya og Tangen fort, samt 105 mm kanonbatteriene ved Rauøy, Krossodden og Grøtsund fort, nedlegges når mobile missilbatterier er anskaffet.

10. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt

       Kystartilleriinspektoratet flytter ut fra Forsvarets overkommando til Haakonsvern orlogsstasjon og Skyteskolen for Kystartilleriet flytter fra Kristiansand til samme sted i 1996.

       Eldre kystartillerifort og kanonbatteri blir lagt ned slik som omtalt i St.prp. nr. 51 (1993-1994).

       Luftforsvarets stasjon Honningsvåg blir omorganisert til Radarhode Honningsvåg fra 1. januar 1996.

       Sjefveterinæren for Hæren blir slått sammen med Forsvarets sanitet og går inn som en ny avdeling, Veterinærinspektoratet, i Forsvarets sanitet i 1996.